Hva er så galt med det?

[huufsa]

Særlig synes du det er greit at foreldrene bor sammen og mor får bank og ungene blir misbrukt seksuelt

Hvor gammel er du???

Hvorfor syns du at du kan slenge rundt deg med ukvemsord til alle andre??

Du har ikke fått med deg hva 'brusa' egentlig mener, for du er for opptatt av å få en mulighet til å slenge noe nedsettende!

Les hele tråder før du velger ut ditt neste offer for drittslenginga di'!

[Gjest lis@bet]

OK, jeg vet at man aldri er garantert noe som helst. Jeg sier bare at SJANSENE for at det går bra er langt bedre hvis man kjenner den personen man velger å få barn med. Og man ønsker jo ikke å spille hasard med sitt eget og andres liv.

Jeg mener jo helst at man bør ha vært sammen noen år, ja. Man bør kjenne hverandres holdninger og innstilling til forskjellige ting, og man bør forsikre seg om at man har noenlunde samme syn på viktige saker i livet, f.eks. barneoppdragelse.

På den annen side er det nok en del ensomme jenter der ute, som mer enn noe annet ønsker seg barn for å fylle tomrommet i sitt eget liv.

Mange vokser opp i turbulente familieforhold og ønsker - i beste mening - å lage sin egen lille familie der alt skal bli så mye bedre.

Komplisert..

[Gjest brusa]

Saklig. I hovedinnlegget står det:

"Vi velger ikke fordi vi er mishandlet, undertrykt eller noe sånt, vi velger ut fra våre egne ønsker."

det er ikke snakk om vold, misbruk eller liknende, det er snakk om såkalt "sterke" kvinners valg.

Takk, tror personen her må være ordblind eller noe...

[Gjest fritt valg??????]

Det gir meg veldig dårlige signaler, når noen har fex 4 barn m 4 forskjellige menn.

Da har du faktisk ikke helt kontroll over dømmekraften din.

Ja, du kan ha hatt uflaks, men da hører det med at et eller annet sted på veien har dømmekraften vært svak.

Mulig det finnes sterke damer der ute som gjør dette bevisst, jeg mener det uansett er feil.

Hvorfor mener du det blir feil?

Og hvorfor er det så galt å få fire barn med fire menn? Kvinner blir gravid - det er et faktum. De fleste velger abort under omstendigheter som du nevner her, men hvorfor er det så galt å velge annerledes? Hvis man har overskudd og økonomi og alt det andre i orden?

[Gjest Niels Henrik]

Hvorfor mener du man er egoistisk? Når ble det egoistisk å sette barn til verden?

Hva er forskjellen for et barn som først lever sammen med både mor og far i kanskje 8-10 år for så å oppleve at grunnpilaren ryker, far eller mor flytter ut,

og et barn som fødes til å leve kun sammen med mor og ikke er vant til annet?

Jeg gjentar igjen - jeg mener at barn skal ha god kontakt med sin far også, men ikke nødvendigvis bo under samme tak.

Hva er så egoistisk med det?

Og ovenfor hvem blir det egoistisk?

Det er egoistisk når man setter sine egne ønsker fremfor barnas beste. Når man får barn fordi man selv ønsker det, men ikke klarer å sørge for at barnet får vokse opp med en far, tenker man mer på seg selv enn barna.

Hvis man bor sammen til barna er 8-10 år har man ihvertfall FORSØKT. En skilsmisse er selvfølgelig aldri særlig gunstig, men noen ganger er det nødvendig. Men jeg har ofte inntrykk av at folk skiller seg pga bagateller, og på grunn av egne egoistiske behov, fordi de tror "gresset er grønnere på den andre siden" osv. Hensynet til barna bør komme først.

[Gjest brusa]

Det er greit hvis man i utgangspunktet ønsker å dele bord og seng, men at det seinere viser seg at samlivet ikke fungerer. Men man bør ihvertfall forsøke å få samlivet til å fungere hvis man har barn sammen, og man bør sette barnets ve og vel foran egne ønsker.

Greit nok, ekteskap og samboerforhold ryker. Jeg fordømmer dem heller ikke hvis de i det minste forsøker, skilsmissen må være absolutt siste utvei. Mange problemer kan løses.

Det jeg reagerer på er kvinner som velger å få barn alene, uten mannens samtykke. De som allerede før de blir gravide bestemmer seg for at de ikke vil ha noen mann inne i bildet, og at de vil oppdra barnet alene. De er egoistiske etter min mening.

Det er også egoistisk å få barn når man har kjent hverandre kun kort tid. Da har man bare seg selv å takke når forholdet ryker. Man bør vente med å få barn til man er sikker på at man kjenner hverandre, at man har noenlunde samme syn på en del ting, barneoppdragelse, viktige verdier i livet osv.

Akkurat det med hvor lenge en har kjent noen blir litt sånn "tid og sted" om du skjønner...

Er man stormforelsket synes jeg ikke man kan anklages for å være egoistisk...forelskelse gjør blind vettu :-)

Og er man ung i tillegg...så ser man jo på fremtiden som lyseblå.eller rosenrød heter det vel :-)

[Gjest Niels Henrik]

På den annen side er det nok en del ensomme jenter der ute, som mer enn noe annet ønsker seg barn for å fylle tomrommet i sitt eget liv.

Mange vokser opp i turbulente familieforhold og ønsker - i beste mening - å lage sin egen lille familie der alt skal bli så mye bedre.

Komplisert..

Og slike jenter burde aldri fått barn, mener nå jeg. Men det er ikke så mye vi kan gjøre, vi kan jo ikke tvangssterilisere folk heller...

[Gjest fritt valg??????]

Og jeg ble gravid etter å ha bodd sammen med psykoen i 4 år...

Jeg fant meg i fysisk og psykisk mishandling alt for lenge...

Når barnet var 4 mndr ble h*n mishandlet for første (og siste) gang...

I dag er h*n 12 år, og har ingen kontakt med sin far.

Det er så mye som spiller inn, -så mye som former ens instillinger.

Kanskje du og flere med deg blir i slike forhold så altfor lenge fordi vi tutes ørene fulle av at parforhold er det beste, at vi må være villig til å ofre noe for forholdet, vi må være villig til å jobbe for at forholdet skal fungere.

Så forsøker man å leve opp til alle disse flotte idealene og utsletter seg selv i sitt strev etter å være perfekt og passe inn i A4-idealene folk er så ivrig etter å presse oss inn i??

[Gjest Niels Henrik]

Akkurat det med hvor lenge en har kjent noen blir litt sånn "tid og sted" om du skjønner...

Er man stormforelsket synes jeg ikke man kan anklages for å være egoistisk...forelskelse gjør blind vettu :-)

Og er man ung i tillegg...så ser man jo på fremtiden som lyseblå.eller rosenrød heter det vel :-)

Selv når man er forelsket skjønner man at et barn vil forandre de neste 20 årene av sitt liv ganske radikalt.

De fleste av oss fulgte såpass med på skolen at vi fikk med oss hvordan barn blir til, og hvordan man unngår å få barn. Forelskelse er ingen unnskyldning her.

[conan]

"Skjønner ikke at det blir så voldsomme reaksjoner på at noen av oss kvinner velger å leve alene med barna. Vi velger ikke fordi vi er mishandlet, undertrykt eller noe sånt, vi velger ut fra våre egne ønsker."

Supert, det er jo ingenting å ta på vei for. Barn trenger jo ikke no far, og så lenge du betaler gildet selv og ikke sender regningen til felleskapet, er det vel greit...

"Samtidig florerer samlivsforum av frustrerte kvinner som har menn som ikke stiller opp når barna er syk, mor er syk, gjør ikke noe hjemme osv."

Stiller de noe mer opp tror du, om de ikke er der i det hele tatt?

"Hvorfor blir det så sett ned på at noen av oss kvinner er sterke og gjør våre egne valg?"

Bare gjør deres egne valg, men ta konsekvensene selv.

"Er det bedre å leve med barna i et frustrerende forhold hvor mor blir mer og mer ulykkelig og utslitt for hver dag som går?"

I stedet for å stikke som første løsning, kan man jo prøve å gjøre forholdet mindre frustrerende?

"Vi kvinner er nå en gang skapt sånn at vi kan få barn uten en giftering på fingeren, og i vår tid med likestilling burde det være en selvfølge at vi velger om vi vil ha barn eller ikke uavhengig om vi ønsker å bo sammen med barnas far."

Selvsagt. Far skal jo ikke ha noe å si bare han har avlevert en passe dugelig porsjon sæd, så kan jo han skrives or soga..

"Når det er sagt synes jeg det er viktig at alle barn har kontakt, og god kontakt med sin far, men det kan de da visserlig få på andre måter enn at far og mor deler seng og bord?"

Selvsagt. Slikt blir jo så meget lettere når far og mor ikke bor sammen.

"Jeg mener sågar at fedrene må stille opp på en helt annen måte når de ikke har en mor som de kan overlate ansvaret til når de selv ikke gidder."

Javel, sågar du??

"Tenker da på når barna har samvær med far. Mange fedre bor under samme tak men er mer fraværende enn samværsfedre. "

Og så? Hva er dette et argument for?

[Gjest fritt valg??????]

Og slike jenter burde aldri fått barn, mener nå jeg. Men det er ikke så mye vi kan gjøre, vi kan jo ikke tvangssterilisere folk heller...

For å være helt ærlig så tror jeg at det finnes mange flere menn enn kvinner som burde vært tvangssterilisert.

Det er så mange eksempler på menn som aldri skulle blitt fedre, som gir blaffen i barna sine og sjelden stiller opp for barna.

Vi kvinner har nå enda evnen til å sette barnas ve og vel foran egne behov.

[Gjest Niels Henrik]

Kanskje du og flere med deg blir i slike forhold så altfor lenge fordi vi tutes ørene fulle av at parforhold er det beste, at vi må være villig til å ofre noe for forholdet, vi må være villig til å jobbe for at forholdet skal fungere.

Så forsøker man å leve opp til alle disse flotte idealene og utsletter seg selv i sitt strev etter å være perfekt og passe inn i A4-idealene folk er så ivrig etter å presse oss inn i??

Man bør i de fleste tilfeller jobbe for å få et forhold til å fungere. Men det gjelder selvsagt ikke i forhold hvor det forekommer vold eller misbruk. Der bør man komme seg ut så fort som bare fy.

Men dette gjelder heldigvis bare et mindretall av alle forhold. De fleste menn er ikke voldelige.

[Gjest brusa]

Det er egoistisk når man setter sine egne ønsker fremfor barnas beste. Når man får barn fordi man selv ønsker det, men ikke klarer å sørge for at barnet får vokse opp med en far, tenker man mer på seg selv enn barna.

Hvis man bor sammen til barna er 8-10 år har man ihvertfall FORSØKT. En skilsmisse er selvfølgelig aldri særlig gunstig, men noen ganger er det nødvendig. Men jeg har ofte inntrykk av at folk skiller seg pga bagateller, og på grunn av egne egoistiske behov, fordi de tror "gresset er grønnere på den andre siden" osv. Hensynet til barna bør komme først.

Enig i det med at mange tror "gresset er grønnere på andre siden"...

Snakket nettopp med en kamerat av meg som fortalte at han hadde oppdaget at damer trengte pleie ! Og hvor koselig det var å bruke tid sammen uten barn...og dette oppdaget han sammen med kone 2, ikke kone 1...og han mente at dette var grunnen til at kone1 forlot ham...

Menn altså ! :-)

[huufsa]

Kanskje du og flere med deg blir i slike forhold så altfor lenge fordi vi tutes ørene fulle av at parforhold er det beste, at vi må være villig til å ofre noe for forholdet, vi må være villig til å jobbe for at forholdet skal fungere.

Så forsøker man å leve opp til alle disse flotte idealene og utsletter seg selv i sitt strev etter å være perfekt og passe inn i A4-idealene folk er så ivrig etter å presse oss inn i??

hm..

det har nok litt med det å gjøre, ja.

A4 passer ikke i det hele tatt for meg, i dag er jeg sammen med en langtransport-sjåfør som er hjemme stort sett hver helg :-)

DET passer meg ypperlig!

:-)

[Gjest Niels Henrik]

For å være helt ærlig så tror jeg at det finnes mange flere menn enn kvinner som burde vært tvangssterilisert.

Det er så mange eksempler på menn som aldri skulle blitt fedre, som gir blaffen i barna sine og sjelden stiller opp for barna.

Vi kvinner har nå enda evnen til å sette barnas ve og vel foran egne behov.

For all del, jeg er helt enig. Mange menn burde aldri hatt barn. Men nå var det vel en kvinne som skrev hovedinnlegget, og det var henne (og kvinner som henne) vi diskuterte.

[Gjest brusa]

Selv når man er forelsket skjønner man at et barn vil forandre de neste 20 årene av sitt liv ganske radikalt.

De fleste av oss fulgte såpass med på skolen at vi fikk med oss hvordan barn blir til, og hvordan man unngår å få barn. Forelskelse er ingen unnskyldning her.

joda, men en 20-åring ser jo lett for seg at den store kjærligheten skal vare livet ut ikke sant ?

Og så oppdager hun/han etter noen år at drømmeprinsen ikke var så perfekt likevel...

Når man er 30 tror jeg man bruker mer tid på å "velge rett" om du skjønner :-) Man har jo litt mer livserfaring da.

[Gjest fritt valg??????]

Det er egoistisk når man setter sine egne ønsker fremfor barnas beste. Når man får barn fordi man selv ønsker det, men ikke klarer å sørge for at barnet får vokse opp med en far, tenker man mer på seg selv enn barna.

Hvis man bor sammen til barna er 8-10 år har man ihvertfall FORSØKT. En skilsmisse er selvfølgelig aldri særlig gunstig, men noen ganger er det nødvendig. Men jeg har ofte inntrykk av at folk skiller seg pga bagateller, og på grunn av egne egoistiske behov, fordi de tror "gresset er grønnere på den andre siden" osv. Hensynet til barna bør komme først.

Det er ikke snakk om å la barna vokse opp uten en far. Jeg tar sterk avstand fra kvinner som nekter barna sine å være sammen med sine fedre.

Det er snakk om å få barn og fortsatt har hver sin adresse.

Det finnes ikke noe så trist her i livet som kjærlighet som dør.

En mors eller fars kjærlighet til sitt barn dør aldri!

[Gjest lis@bet]

Og slike jenter burde aldri fått barn, mener nå jeg. Men det er ikke så mye vi kan gjøre, vi kan jo ikke tvangssterilisere folk heller...

Hvordan vet du på forhånd hvem som burde tvangssteriliseres? Har en slik 'kandidat' først fått barn så er jo 'skaden' skjedd? Skal hun steriliseres etterpå da, som straff for at hun ikke har en far til sitt barn? Tror du det vil gjøre henne til en psykisk sterk person, skikket til å oppdra sitt barn? Eller bør kanskje barnet fratas henne da? Tror du barnet vil ha godt av det?

I all verden!! Hvem har perfekte familier?

Du babler i febertåke.

[huufsa]

For å være helt ærlig så tror jeg at det finnes mange flere menn enn kvinner som burde vært tvangssterilisert.

Det er så mange eksempler på menn som aldri skulle blitt fedre, som gir blaffen i barna sine og sjelden stiller opp for barna.

Vi kvinner har nå enda evnen til å sette barnas ve og vel foran egne behov.

oi!

uenig her!!

Jeg tror det er like mange kvinner som menn som aldri burde hatt barn...

-selvopptatte egoistiske kvinner som setter sine egne behov foran barnets!

Jeg vet om mange eksempler der barna går for 'lut og kaldt vann'!

[Gjest Niels Henrik]

Hvorfor mener du det blir feil?

Og hvorfor er det så galt å få fire barn med fire menn? Kvinner blir gravid - det er et faktum. De fleste velger abort under omstendigheter som du nevner her, men hvorfor er det så galt å velge annerledes? Hvis man har overskudd og økonomi og alt det andre i orden?

Hvem skal betale gildet? Barn koster penger. Og det er vanskelig for en enkelt person å ha omsorg for 4 barn alene. Jeg kjenner noen alenemødre med mange barn, og de er ikke istand til å ta seg skikkelig av dem. Du får ikke gjort så mye annet enn å telle over dem en gang iblant, du rekker jo ikke å følge opp hver enkelt, følge med på hva de driver med osv?

Dette er UANSVARLIG.