Hva er så galt med det?

[flisa]

"fritt valg" skriver:

vi velger om vi vil ha barn eller ikke, uavhengig om vi ønsker å bo sammen med barnas far.

..........

Så da har du hørt det no hvertfall.

For meg er det (etter å ha lest innlegget) nærliggende å t tro at hun ikke akkurat venter med å få barn til hun har funnet "mannen i sitt liv", men velger å få barn fordi hun vil ha barn...noe JEG finner egoistisk om dette er riktig.

Det er jeg enig med deg i! :-)

[favn]

Jeg kjenner flere unge jenter som har veldig lyst på barn. De har ikke utdannelse eller jobb, ingen fast kjæreste. De har ikke hatt noen langvarige forhold. De har hatt en vanskelig oppvekst. De sliter i varierende grad psykisk (bl.a. med å skade seg selv).

De tror alt blir så mye bedre dersom de får et barn. Et barn som elsker dem uforbeholdent (noe kanskje ingen har gjort før). De blir en familie og de får en mening i livet.

De har veldig lyst på barn, men tror du de ville egnet seg som mødre?

Dersom de fikk barn var det kun for sin egen del, barnet har de ikke skjenket en tanke. De tror alt blir rosenrødt med et barn.

Slik du beskriver disse jentene, er de neppe førstevalget som 'mødre', nei.

Når jeg trekker fram 'lyst på' som et viktig kriterium for å få barn, er det ment som en slags følelsesmessig, fornuftsmessig og biologisk trang, et ønske som de fleste får før eller siden, men som det kan virke som om er tabu - i forhold til det å jage etter materielle ting, større hus, mere penger og alt det der.

Når folk snakker om at 'nå skal vi lage barn' fordi 'det passer nå', fordi 'vi har kjøpt oss hus' fordi 'jeg har fått lønnspålegg' klinger dette kjølig og kalkulert.

[favn]

JO, jeg er enig med Niels Henrik i at det er egoistisk å velge en far til barna som man ikke får noe "bry med" siden, -bare som en avlsokse....Man burde ikke planlegge for et barn at de skal være fedreløse.

Noe helt annet er det at det likevel kan skje i ettertid.

Det er slemt. Nå er vel denne tråden utdatert, men var det det den handlet om? Mødre som skaffer seg en skvett uten å informere en barnefar? Mulig jeg har misforstått her... 8-o

[flisa]

Det er slemt. Nå er vel denne tråden utdatert, men var det det den handlet om? Mødre som skaffer seg en skvett uten å informere en barnefar? Mulig jeg har misforstått her... 8-o

J, jeg misforstod jeg også - ja, det virket som det var kvinner som PLANLA å få seg en "unge på byn", og ikke la pappaen være delaktig. MULIG de vil ha barnebidrag da...

DET er slemt overfor ungen.

[favn]

J, jeg misforstod jeg også - ja, det virket som det var kvinner som PLANLA å få seg en "unge på byn", og ikke la pappaen være delaktig. MULIG de vil ha barnebidrag da...

DET er slemt overfor ungen.

Ingen kan vel på ramme alvor tro at noen skaffer seg barn på grunn av økonomisk vinning? Det nekter jeg å tro på. Hadde det vært snakk om Store Penger, men det er det jo på ingen måte ikke.

[flisa]

Ingen kan vel på ramme alvor tro at noen skaffer seg barn på grunn av økonomisk vinning? Det nekter jeg å tro på. Hadde det vært snakk om Store Penger, men det er det jo på ingen måte ikke.

Nei - jeg sa ikke at de gjorde det av økonomisk vinning. Mulig de oppgir "far ukjent" - men de som vil ha bidrag må jo nødvendigvis fortelle faren det, -og samtidig nekter han å være delaktig som far. Det er stygt.

[Gjest Husfrue]

Ingen kan vel på ramme alvor tro at noen skaffer seg barn på grunn av økonomisk vinning? Det nekter jeg å tro på. Hadde det vært snakk om Store Penger, men det er det jo på ingen måte ikke.

Nei, men det er altså en av de mest seiglivede mytene i dette landet. Samt den om at folk heller sitter på ræva og mottar trygd fremfor å jobbe... Og det er fortrinnsvis de menneskene som ALDRI har prøvd å overleve med et par unger alene på den måten. *sukk*

[favn]

Nei - jeg sa ikke at de gjorde det av økonomisk vinning. Mulig de oppgir "far ukjent" - men de som vil ha bidrag må jo nødvendigvis fortelle faren det, -og samtidig nekter han å være delaktig som far. Det er stygt.

Men det går ikke an.

En som har papir på at h*n er far eller mor (og dermed er bidragspliktig) har selvsagt rettigheter som forelder, først og fremst i forhold til samvær, men også på andre plan.

Dersom den som har omsorgen torpederer, kan den andre forelderen gå til sak og få rettskraftig dom.

Jeg holder problemet med farlige menn og fedre utenfor (incestutøvere eller mishandlere). De bør helst råtne på rot.

[petter smart]

Slik du beskriver disse jentene, er de neppe førstevalget som 'mødre', nei.

Når jeg trekker fram 'lyst på' som et viktig kriterium for å få barn, er det ment som en slags følelsesmessig, fornuftsmessig og biologisk trang, et ønske som de fleste får før eller siden, men som det kan virke som om er tabu - i forhold til det å jage etter materielle ting, større hus, mere penger og alt det der.

Når folk snakker om at 'nå skal vi lage barn' fordi 'det passer nå', fordi 'vi har kjøpt oss hus' fordi 'jeg har fått lønnspålegg' klinger dette kjølig og kalkulert.

Dersom noen, både single kvinner og par, "skal ha" barn fordi det passer økonomisk og tidsmessig, andre har barn, det forventes av dem osv, men de ikke egentlig har tid/overskudd til å ta seg skikkelig av barna er det egoistisk og det er kun deres egne behov som teller. Det er like ille som disse andre vi snakker om.

Men kanskje folk, spesielt da kvinner (siden det tross alt er de som får barna) burde innse at de ikke burde få barn og heller avstå, selv om de har aldri så lyst på barn.

[flisa]

Men det går ikke an.

En som har papir på at h*n er far eller mor (og dermed er bidragspliktig) har selvsagt rettigheter som forelder, først og fremst i forhold til samvær, men også på andre plan.

Dersom den som har omsorgen torpederer, kan den andre forelderen gå til sak og få rettskraftig dom.

Jeg holder problemet med farlige menn og fedre utenfor (incestutøvere eller mishandlere). De bør helst råtne på rot.

Jeg tror du tar feil der, Det gjelder kun de som har vært gift, ELLER de som har skrevet under på at begge har foreldrerett.

[Gjest Aina E]

Hvor er kjærligheten mellom to hen i ditt resonement.? - Jeg mener at det sjelden er et VALG - men et brudd på kjærestforholdet. Og ja, man skal ikke velge å leve med en man ikke føler noe for, -for barnas skyld. Mange ganger kan det være bedre at barnet bor hos far også.

Jeg har nå aldri hørt noen si at de VALGTE å bli aleneforelder -om kjærligheten mellom de to var tilstede.

De fleste er jo oppegående mennesker, og de som fikser å gi ungene sine god kontakt med begge foreldre - selv om de ikke bor sammen, de gir barna noe verdifult.

Hei, lille venn!

Tyvlåner en maskin på biblioteket for å jobbe litt med aloe vera tingene i dag...

He, he.

Så måtte jeg jo liksom stikke innom for å sjekke åssen ting var her, da!

Åssen står det til??

[favn]

Jeg tror du tar feil der, Det gjelder kun de som har vært gift, ELLER de som har skrevet under på at begge har foreldrerett.

Jeg tar ikke feil.

Du blander sannsynligvis sammen 'delt foreldreansvar' (som betyr at begge foreldrene skal bestemme skolevalg m.m. selv om den ene har daglig omsorg) og det å simpelthen være forelder til et barn, 'foreldrerett'.

Tidligere tilfalt 'delt foreldreansvar' gifte foreldre, samt de som underskrev papirer på at de var enige om 'delt foreldreansvar'. Dette handlet om samboere og foreldre som ikke bodde sammen.

_Alle_ foreldre har imidlertid 'foreldrerett'. Det er rent biologisk, altså at to har laget et barn. Den ene foreldren kan selvsagt ikke velge bort den andre som forelder, kun dersom far oppgis som 'ukjent' (eller hva det heter nå til dags).

[Gjest Koalabjørn]

Dersom noen, både single kvinner og par, "skal ha" barn fordi det passer økonomisk og tidsmessig, andre har barn, det forventes av dem osv, men de ikke egentlig har tid/overskudd til å ta seg skikkelig av barna er det egoistisk og det er kun deres egne behov som teller. Det er like ille som disse andre vi snakker om.

Men kanskje folk, spesielt da kvinner (siden det tross alt er de som får barna) burde innse at de ikke burde få barn og heller avstå, selv om de har aldri så lyst på barn.

"spesielt da kvinner (siden det tross alt er de som får barna)"

Jeg trodde man var to om å få barn?

[favn]

Jeg tror du tar feil der, Det gjelder kun de som har vært gift, ELLER de som har skrevet under på at begge har foreldrerett.

I dag får begge foreldre automatisk 'delt foreldreansvar' såfremt faren er oppgitt.

[petter smart]

"spesielt da kvinner (siden det tross alt er de som får barna)"

Jeg trodde man var to om å få barn?

Prøver du å misforstå?

Regner med vi er enige om at til tross for likestilling m.m. så er det fortsatt kvinnene som setter barn til verden?

Det er de som bestemmer om barnet skal bæres fram eller ikke, og i praksis om mannen skal ha noen kontakt med barnet (med mindre de er gift, selv om hun kan sabotere mye også da).

[Babette]

Det ligger vel alltid en form for egoisme i et ønske om barn, enten man er en eller to foreldre. Men fokus bør ligge på: Kan jeg gi mitt/vårt barn et godt liv? - ikke "jeg vil ha barn".

For øvrig har jeg ingen problemer med å forstå en enslig kvinne som ikke vil ha en mann, men som ønsker seg barn. Jeg tror heller ikke at slike kvinner nødvendigvis blir sett ned på. Men da forutsetter jeg at den bilogiske faren er inneforstått med den begrensede rollen har er tiltenkt, ellers blir det feil.

Barn av alenemødre kan ha det godt, både økonomisk, omsorgsmessig og ellers. Men - det er et lite men her. Jeg skal ikke generalisere for mye, men jeg kjenner faktisk ganske mange barn av alenemødre, og disse har en viktig ting felles: De mangler oppfølging på fysisk aktivitet, og særlig guttene virker noe puslete. Jeg kjenner ingen sønner av alenemødre som spiller fotball aktivt, eller er glad i å dra på krevende fjellturer.

Vel å merke sier jeg ikke at dette er noen naturlov, men jeg sier at det er en tendens.

Nå håper jeg riktig mange skriver inn og dementerer dette, for si det sånn. For barns fysiske forfall kommer tli å bli et økende problem i årene framover.

[Babette]

Det ligger vel alltid en form for egoisme i et ønske om barn, enten man er en eller to foreldre. Men fokus bør ligge på: Kan jeg gi mitt/vårt barn et godt liv? - ikke "jeg vil ha barn".

For øvrig har jeg ingen problemer med å forstå en enslig kvinne som ikke vil ha en mann, men som ønsker seg barn. Jeg tror heller ikke at slike kvinner nødvendigvis blir sett ned på. Men da forutsetter jeg at den bilogiske faren er inneforstått med den begrensede rollen har er tiltenkt, ellers blir det feil.

Barn av alenemødre kan ha det godt, både økonomisk, omsorgsmessig og ellers. Men - det er et lite men her. Jeg skal ikke generalisere for mye, men jeg kjenner faktisk ganske mange barn av alenemødre, og disse har en viktig ting felles: De mangler oppfølging på fysisk aktivitet, og særlig guttene virker noe puslete. Jeg kjenner ingen sønner av alenemødre som spiller fotball aktivt, eller er glad i å dra på krevende fjellturer.

Vel å merke sier jeg ikke at dette er noen naturlov, men jeg sier at det er en tendens.

Nå håper jeg riktig mange skriver inn og dementerer dette, for si det sånn. For barns fysiske forfall kommer tli å bli et økende problem i årene framover.

Sånn går det når man ikke leser korrektur. Gulp, så mye skrivefeil.

[flisa]

Hei, lille venn!

Tyvlåner en maskin på biblioteket for å jobbe litt med aloe vera tingene i dag...

He, he.

Så måtte jeg jo liksom stikke innom for å sjekke åssen ting var her, da!

Åssen står det til??

ALT VEL :-)

Vi snakkes vel på fredag!

[flisa]

I dag får begge foreldre automatisk 'delt foreldreansvar' såfremt faren er oppgitt.

gud hjelpes...:-)

[petter smart]

Nei, men det er altså en av de mest seiglivede mytene i dette landet. Samt den om at folk heller sitter på ræva og mottar trygd fremfor å jobbe... Og det er fortrinnsvis de menneskene som ALDRI har prøvd å overleve med et par unger alene på den måten. *sukk*

Det går over 360 000 mennesker på trygd i Norge i dag. Dvs godt over 10% av arbeidsstyrken. Og det er staig flere unge mennesker som er uføretrygdede, og det er en økende tendens.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=71730

Det er nok ikke en myte at svært mange mennesker går på trygd i Norge.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=65184

Denne mannen taper penger på å jobbe. Og han er ikke alene. Det er svært mange som tjener bedre på å ikke gjøre noe. Spesielt de som kun kan få dårlig betalte jobber.

Det er også en del kvinner som lurer menn for å få barn og barnebidrag. Det finnes dessverre ingen statistikk på dette.