Hva er galt med min datter?

[TVN]

Min datter er 19 år.

I slutten av 10. klasse ble det tyngre og tyngre for henne å klare daglige gjøremål, som å gå på skole, fritidsaktiviteter, gå i butikken, ta bussen osv. Hun har alltid vært flink på skolen, og er svært kunstnerisk, både med billedkunst, fotografi og tekst.

Men hun utviklet angst på denne tiden, og da hun begynte på videregående, måtte hun avbryte skolegangen etter kort tid. Hun begynte på ny året etter, og med god hjelp fra meg og lærerne klarte hun å komme seg gjennom grunnkurset. Hun var borte fra skolen 1/3 av skoleåret.

Hun klarte ikke å gå mer på skole, orket ikke utsette seg for flere påkjenninger.

Hun har begynt på flere ting siden, men må avbryte etter kort tid fordi hun plutselig ikke tør mer.

Hun har vært medisinert, gått til behandling hos psykiater og ønsker selv inderlig å komme ut av dette. Hun har aldri vært borti stoff, røyker ikke og er måteholden med alkohol.Hun er reflektert, moden og fornuftig. Men verken hun eller jeg forstår dette, hun føler hun kjemper en forgjeves kamp etter å ha lidd nederlag på nederlag, og når angsten kommer klarer hun ikke kontrollere den.Morgenen er verst. Hun blir svært deprimert av dette, og jeg vet ikke lenger hvordan jeg best kan støtte henne.

Har noen noen gode råd å gi meg?

[Gjest strandhai]

Det her hørtes alvorlig ut. Prøv i Psykiatri-forumet. Der vil du nok få bedre hjelp enn her.

Ta også kontakt med PP tjenesten i byen din, eller rådgiver/skolepsykolog på skolen hvor datteren din gikk. Har dere vært hos psykolog? Hvis, ikke høres det ut som om dere vikrelig burde vurdere det. Å gå til psykolog er absolutt ikke noe nederlag. Det er veldig mange som gjør det, og enda fler som burde. Jeg tror alle har godt av å få snakket ut på den måten av og til.

Men før du drar til psykolog, ta en tur til fastlegen. Der kan du få videre henvisning til psykolog, og også muligens få dekket noe av trygdeverket. Vet ikke helt hvordan den ordningen fungerer, men snakk med fastlegen din du, så ordner det seg nok!

Lykke til hvertfall, da!