Fysisk og psykisk syk av venting...

[Gjest Venterogventerogventer...]

Ventingen begynner å tære på kropp og sjel nå. Adopsjonen vår har tatt tre år nå og vi trodde vi kunne vente oss tildeling i august, men der tok vi feil. Ingenting har skjedd og vi vet ingenting om når vi kan vente oss en tildeling. Fikk svar i en mail fra foreningen vår at det går veldig fremover i landet vårt nå, men det kunne likevel hende at vi ikke får noen barn til neste år heller. Men siden det går fremover sa de at det er lite sansynlig...

Gosh, gjett om det var et slag i ansiktet når vi leste dette, trodde det var vår tur nå i august.

Jeg har stadig hodepine, er kvalm og uvell i hele kroppen. Hverdagen er tung å takle. Orker knapt å stelle i huset, orker ikke være sosial som jeg pleier, er trist hele tiden og lurer på om når det endelig er vår tur til å få barn, om jeg da har helse til det? Det går dårlig i jobben både hos meg og mannen.

Aller helst ville jeg vært bevisstløs helt frem til tildeling.....

Vi skal adoptere fra øst Europa og jeg bekymrer meg fryktelig for om barnet er sykt. Hva om det har alkoholskader, ADHD eller andre ting. Jeg er ikke sterk nok til å takle slikt.

Kan ikke noen bare gi meg et friskt barn, nåå? Tenk at det skal være så vanskelig??

Vi er ikke lenger de menneskene vi en gang var. Adopsjonen ødelegger oss.

[cansas]

Hei.

Måtte trekke på smilebåndet når eg leste denne meldingen. Slik hadde jeg også det etter 18 måneders venting på at kommunen skulle komme på første hjemmebesøk for å godkjenne oss. Men etter 3 år og 8 mnd (idag) er vi rett før tildeling. Nå kommer jeg på alt jeg skulle ha gjort før vi skal reise. Skulle egentlig hatt flere år på meg. Kan ikke si annet enn lykke til, du skal se at det kommer en tildeling når du minst venter det.

Mange venteklemmer

[Gjest For barnets skyld]

Hei

Vet at det er tungt å vente ja.

At du ikke vil takle et barn med adhd eller andre problemer burde vel ha kommet frem i sosialrapporten? Sjangsen er jo absolutt tilstede for det,så dette er jo ikke bare et problem for deg, men også for barnet du venter.

Jeg syns du burde tenke deg nøye om, og muligens revurdere det hele, om du virkelig mener dette.

En annen ting i forhold til ventetid og det jeg tror du skrev før en gang om krav til kjønn:

Det kan hende det tar lenger tid å få barn hvis man har krav til barnet som f.eks. kjønn. Så det er nok ikke lurt. Giverlandene vil da ofte lure på hvilke andre rigide krav man vil stille til sitt barn,og de blir vel litt skeptisk. Det hadde i alle fall jeg blitt.

[Gjest Venterogventerogventer..]

Hei

Vet at det er tungt å vente ja.

At du ikke vil takle et barn med adhd eller andre problemer burde vel ha kommet frem i sosialrapporten? Sjangsen er jo absolutt tilstede for det,så dette er jo ikke bare et problem for deg, men også for barnet du venter.

Jeg syns du burde tenke deg nøye om, og muligens revurdere det hele, om du virkelig mener dette.

En annen ting i forhold til ventetid og det jeg tror du skrev før en gang om krav til kjønn:

Det kan hende det tar lenger tid å få barn hvis man har krav til barnet som f.eks. kjønn. Så det er nok ikke lurt. Giverlandene vil da ofte lure på hvilke andre rigide krav man vil stille til sitt barn,og de blir vel litt skeptisk. Det hadde i alle fall jeg blitt.

Hvor er du i prosessen? Hva slags land venter dere barn fra? Kanskje dere allerede har fått barn?

Vi venter barn fra Ungarn.

Ja, det burde kanskje kommet frem i sosialraporten at vi ikke kunne taklet ADHD o.l. Akkurat det kom vi ikke på å fortelle om da vi satt der. Det var jo så mye annet å snakke om.

Angående ønske om kjønn, så er det ikke noe mer enn et ønske om akkurat det. Synd hvis folk skal spekulere utover det, det synes jeg ikke er riktig. Jeg er heldigvis ikke den eneste som har gjort det samme...

[Gjest Venterogventerogventer...]

Hei.

Måtte trekke på smilebåndet når eg leste denne meldingen. Slik hadde jeg også det etter 18 måneders venting på at kommunen skulle komme på første hjemmebesøk for å godkjenne oss. Men etter 3 år og 8 mnd (idag) er vi rett før tildeling. Nå kommer jeg på alt jeg skulle ha gjort før vi skal reise. Skulle egentlig hatt flere år på meg. Kan ikke si annet enn lykke til, du skal se at det kommer en tildeling når du minst venter det.

Mange venteklemmer

Godt å høre at det ikke bare er meg som sliter!! Man blir vel litt smårar av denne uendelige ventingen...

Har dere virkelig ventet i 3 år og 8 mnd? Det var fryktelig lenge. Er dere også satt opp på Ungarn??

Vet om flere som har ventet leeenge på tildeling derfra.

Lurer på hvorfor det tar så lang tid? Er det somling på kontorene?

Gi folka en sjef med stor S! ;-)

[latinomama]

Det er tungt å vente, ingen tvil om det. Vi venter barn nummer to og har i denne prosessen møtt en del hindringer vi ikke hadde forutsett på forhånd.. Det er helt naturlig å være bekymret for barnets helse osv. Men vær trygg. Når barnet ditt kommer, vil du få tilført masse energi, og du kan nesten ikke tro at det nettopp hadde vært så tungt. Å vente krever en hel annen energi enn et krevende barn. Å vente gjør mange ganger at man føler seg totalt ekskludert og maktesløs, mens et krevende barn som du er mamma til gjør deg til en fighter.

Bruk ventetiden til å gjøre ting du ikke kan gjøre når du blir foreldre. Bytt jobb, gå på kurs, reis til en storby.

Hold humøret oppe, og lykke til.

Hilsen en som vet hvordan du har det.

[Gjest kinamamsen]

Det er alltid slitsomt både fysisk og psykisk i den lange ventetiden, men når tildelingen kommer er det utrolig nok, nesten, glemt.

Håper det snart kommer en tildeling til dere; ellers så hadde det kanskje vært en tanke å bytte land. Selv om det tar litt lengre tid så er det bedre å vente på barn fra et land som er mere forutsigbart.

Uansett, lykke til!

[ventesyk]

Godt å høre at det ikke bare er meg som sliter!! Man blir vel litt smårar av denne uendelige ventingen...

Har dere virkelig ventet i 3 år og 8 mnd? Det var fryktelig lenge. Er dere også satt opp på Ungarn??

Vet om flere som har ventet leeenge på tildeling derfra.

Lurer på hvorfor det tar så lang tid? Er det somling på kontorene?

Gi folka en sjef med stor S! ;-)

Hei!

Forstår godt at ventingen tar på helsa. Kjenner det godt selv med stive skuldre, nakke og mye hodepine. Blir sliten av å drømme så mye rart..

I denne ventetiden tror jeg det er veldig viktig å ta vare på hverandre! Når man er langt nede selv er det ikke lett å hente krefter til å gi noe til partneren, men det er forferdelig viktig! Gjør ting som gir følelsen av luksus og som kan gi ny energi; turer til et hyggelig sted, boblebad, god mat, osv... Det å pleie kjærligheten er fryktelig viktig i en prossess som dette.

Jeg tror ikke det skal så mye til annet enn å prøve å bryte opp hverdagen. Husk at disse dagene også kan brukes til noe hyggelig!

Klem fra

[Mamta]

Lang ventetid kan tære på både kropp og sjel, det er sikkert. Men da er det ekstra viktig å ta vare på seg selv og forholdet. Da vi ventet som verst på tildeling første gang, etter tildels mye motbør i sosialkontor/SAK - fasen, reiste vi to uker til syden. Det var god oppladning, og ikke mange måneden etterpå kom den etterlengtede telefonen.

Har også litt lyst til å kommentere det at du nå mener at dere ikke vil takle et barn med ekstra utfordringer. Dette er noe som strengt tatt burde vært tatt opp i samtalene i fbm. sosialrapporten. Som adoptivforeldre er dette absolutt noe vi må være forberedt på, selvom langtfra alle adoptivbarn har skader av noe slag. I alle fall bør dere i det minste nå tenke nøye gjennom hvorvidt dere er klare til foreldreoppgaven - på godt og vondt - for barnet dere venter sin skyld.

Hvis dere er bekymret _både_ mht. ventetiden og evt. skader hos barn fra Ungarn, ville det være en idè å revurdere valg av land? Flere andre giverland har nokså forutsigbar prosess og ventetid i motsetning til Ungarn.

I motsatt fall vil jeg bare ønske dere all mulig lykke til videre i ventetiden. Når tildelingen endelig kommer, er ventetiden glemt og sannsynligvis vil energien komme tilbake.

Hilsen fra

[Mamta]

Det er tungt å vente, ingen tvil om det. Vi venter barn nummer to og har i denne prosessen møtt en del hindringer vi ikke hadde forutsett på forhånd.. Det er helt naturlig å være bekymret for barnets helse osv. Men vær trygg. Når barnet ditt kommer, vil du få tilført masse energi, og du kan nesten ikke tro at det nettopp hadde vært så tungt. Å vente krever en hel annen energi enn et krevende barn. Å vente gjør mange ganger at man føler seg totalt ekskludert og maktesløs, mens et krevende barn som du er mamma til gjør deg til en fighter.

Bruk ventetiden til å gjøre ting du ikke kan gjøre når du blir foreldre. Bytt jobb, gå på kurs, reis til en storby.

Hold humøret oppe, og lykke til.

Hilsen en som vet hvordan du har det.

Barn med ADHD/ RAD eller FAS diagnoser er ikke bare krevende, men _ekstremt_ krevende. Det er ikke gitt at alle takler et barn med denne typen utfordringer. Det blir derfor litt for lettvint å si at man som foreldre automatisk blir en fighter dersom barnet viser seg å ha skader.

At det å endelig få en tildeling gir masse ny energi, det er jeg derimot helt enig, for det har jeg jo opplevd tre ganger selv allerede. ;0)

Hilsener fra

[Li Mingli]

Jeg synes det virker som du lider av en depresjon for tiden. Vet ikke om denne er bestemt kun av ventingen eller ikke. uansett ville jeg vurdere å søke behandling for denne. Ta kontakt med fastlegen. Medisiner en periode kan være aktuelt og / eller samtaler. Lurer på om du tenker nå at du ikke takler et barn med problemer fordi du selv har ekstra negativ tankegang for tiden (noe som er typisk for depresjon), eller om du alltid ser på deg selv som litt lite ressurssterk? Hvis du lurer på hvorfor jeg tenker depresjon er det fordi du beskriver tristhet, lite initiativ, liten selvtillit og pågangsmot, mindre sosial enn vanlig. Uansett hvorfor man blir fysisk og psykisk syk (av venting eller annet) tror jeg man bør ta fatt i det og gjøre noe aktivt, ikke bare regne med at alt ordner seg ved tildelingen. Du kan også søke alternativ behandling, akupunktur kan av og til hjelpe eller Johannesurt men dette koster mer enn antidepressiva på blå resept. Om det å bruke medisiner kan ha negativ effekt for adopsjonsprosessen må nesten du vurdere. Jeg har brukt det selv under deler av ventetida og det har ikke kommet i veien for adopsjonen(e).

[Gjest voff voff]

Hva med å skaffe dere en hund?

[Iznowgood]

Hva med å skaffe dere en hund?

Det var ikke akkurat en gjennomtenkt kommentar vel?

[latinomama]

Barn med ADHD/ RAD eller FAS diagnoser er ikke bare krevende, men _ekstremt_ krevende. Det er ikke gitt at alle takler et barn med denne typen utfordringer. Det blir derfor litt for lettvint å si at man som foreldre automatisk blir en fighter dersom barnet viser seg å ha skader.

At det å endelig få en tildeling gir masse ny energi, det er jeg derimot helt enig, for det har jeg jo opplevd tre ganger selv allerede. ;0)

Hilsener fra

Som adoptivforeldre vet vi aldri hva vi kan få, og vi må være forberedt på alt. Mange ganger går det litt greiere i ventefasen hvis man klarer å ha en positiv innstilling, og kanskje ta litt ting som det kommer. Jeg underslår aldri at det kan være tøft med barn og slike skader, men jeg tror ikke det hjelper venterog venter å tenke alle de svarte tankene nå. Det er utrolig hva vi klarer når vi først står oppe i det. En annen ting er også å være åpen for at det er lov å spørre om hjelp samt erkjenne at man ikke fikser alt.

Min melding var ment som oppmuntring i en ventefase, og så er det opp til hver enkelt å definere sin egen rolle som fighter når den tid kommer.

Fortsatt lykke til med ventingen...

[Gjest psykosomatisk]

Heisann !!

Vil bare si at for tiden har jeg det akkurat som du. Har hatt det slik i lang tid, og har vært sykemeldt i snart 6 mnd. (aktiv sykemelding).

For rundt to uker siden var jeg hos legen for n`te gang....da startet jeg opp med Cipralex (mot depresjon). Legen sier at dette jeg har ikke er en depresjon, men det er en psykosomatisk reaksjon (=kroppslige sykdommer eller symptomer der psykiske faktorer antas å spille en rolle for oppkomsten) på alt det vi går igjennom i denne prosessen.

Gå til fastlegen din for en samtale. Hør hva han har å si om saken. Få deg gjerne en sykemelding hvis det er det du trenger for å komme deg litt ovenpå.

Ønsker deg og din mann lykke til videre, og bare husk at dere absolutt ikke er alene om dette.

[Gjest anonym denne gang.]

Jeg måtte også vente svæært lenge, så lenge at godkjenningen sto i fare for å løpe ut. Til slutt byttet jeg til Kina. Det var et svært tøft valg, for jeg var blitt så glad i det første landet. Dessuten følte jeg meg så "hjemme" med utseendet der, kulturen osv. Men jeg fant ut at det viktigste ikke var hvilket land det var, men at jeg fikk barn! I dag er jeg SVÆRT glad for at jeg valgte å bytte land. Kina er veldig forutsigbart og er for tiden veldig raskt. Nå venter jeg barn veldig snart!