Tykk, og blir bare tykkere og tykkere

[Gjest fruen som er stor]

Jeg er 169 cm og veier 120 kg. Jeg vil så gjerne gå ned i vekt, men saboterer meg selv hele tiden.

Er det non som vet hvordan man slutter å trøstespise. Føler at ikke noe monner likevel, så om jeg spier den sjokoladen så gjør det ikke noe fra eller til. Blir deprimert og trist.

Jeg trener 2 og 3 dager i uka så den delen er godt i varetatt.

[Gjest tips]

Jeg tror du må innse at du ikke kan gjøre dette uten hjelp.

Det er stor sjanse for at du bare roter til forbrenningen din enda mer ved å lage et ukvalifisert opplegg selv.

Du må få klarhet i (og hjelp til å takle) grunnene til at du trøstespiser.

Og du må få gode kostholdsråd og god oppfølging.

Fastlegen din kan henvise deg til fagfolk på begge områder.

[tjohei]

Kjære deg!

Jeg kjenner til problemet med trøstespising. Den eneste måten å bli slank og normalvektig på er å holde seg i aktivitet og å spise faste måltider som ikke er fete og søte. Jeg har selv slitt med trøstespising, men fant ut at dette skyldes at jeg ikke spiste faste måltider og variert kost. Jeg droppet middagene og guflet i meg masipan og sjokolade i stendenfor. Jeg merker at når jeg spiser middag og variert slik at jeg ikke blir matlei får jeg ikke dette godtesuget. Jeg prøver å spise når jeg er sulten og ikke for store måltider. Du trenger ikke trene hardt for å holde deg i aktivitet. Husarbeid, trappegåing, turgåing, ergometersykkel hjemme, styrkeøvelser osv. skal holde, bare du passer på å holde deg i aktivitet hver dag. Lykke til!

[snooker]

Hva med å prøve ett opplegg som f.eks. Grete Rohde? Det er letttere når man kan jobbe mot ett mål sammen med andre, og får ett ferdigsydd opplegg og slipper å tenke for mye på det.

Hva slags trening gjør du?

[elise-linnea]

Hva med å prøve flere kurs hos Libra Helse og kosthold? Der er det iallefall helt sikkert at du får god veiledning i det å legge om livsstilen. Det med faste måltider er kjempeviktig! Spis lette måltider 5 ganger om dagen med ca. 3 timers mellomrom, og rør på deg hver dag. Ikke spis mellom måltidene.

Du kan jo kanskje også høre med Ebeltoft kurcenter i Danmark hva de har av tilbud. www.kuren.dk

Det å skulle gå ned såpass mye i vekt er litt av en jobb, men absolutt oppnåelig! Derfor trenger du mye støtte! Og husk: Gi deg selv sjansen! Å fylle livet med andre ting enn mat krever mye innsats og planlegging og du er absolutt ikke alene om å gå gjennom slik omstilling.

Lykke til!

[Gjest flammefugelen]

Jeg tror du må innse at du ikke kan gjøre dette uten hjelp.

Det er stor sjanse for at du bare roter til forbrenningen din enda mer ved å lage et ukvalifisert opplegg selv.

Du må få klarhet i (og hjelp til å takle) grunnene til at du trøstespiser.

Og du må få gode kostholdsråd og god oppfølging.

Fastlegen din kan henvise deg til fagfolk på begge områder.

Hva med å be legen din om en henvisning til en ernæringsfysiolog?

De kan hjelpe deg til å få en bedre oversikt over hva du bør spise og i hvilke mengder.Dessuten kan du få fast oppfølging der.

Ernæringsfysiologer finnes på de fleste sykehus her i landet og sikkert også på ulike private klinikker/legesenter.

Lykke til!

Mvh

[Kizza1365380506]

Hørte nå at du kan spise en sjokolade den første halvtimen etter at du har trent uten at det gjør noe.

Mvh

[Gjest bexus]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er ikke lett å holde motet oppe når man skal slanke seg en god del. Men det går ann:)

Jeg er selv 172 cm og veide for fem seks år siden 108 kg. Idag veier jeg 64 og er kjempefornøyd med det.

Første bud er å ikke tenke så mye på hvor mange kg man går ned. Helst vil man jo se resultater av innsatsen snarest!

Andre bud er å tenke at akkurat den sjokoladen som du nevner fra eller til spiller en kjempestor rolle. Det er fort 500 kcal og tilsvarer halve dagsbehovet. Tenk på det du:)

Tredje bud er å begynnelsen spise konsekvent til faste tider. Og det er her man må legge ned viljestyrke. For det skal være lite og sunt og næringsrikt, slik at det metter godt. I begynnelsen kan man gjerne ikke føle seg mett av f. eks to knekkebrød med pålegg, men magesekken vil ettervert tilvenne seg de små måltidene. Dessuten er det bare å helle på med et stort glass vann og drikke masse god te. Det er mer mat å få om et par timer. Er jo ikke siste måltid det er snakk om her:)

Jeg hadde lett for å ty til mat når jeg var superstresset og trengte å roe meg ned. eller når jeg kjedet meg veldig og trengte å få tida til å gå. Tygge tygge ja....

Kunne skrevet kilometervis her merker jeg. Spør gjerne om du har spesifike ting du lurer på i forhold til hvordan jeg sakte kom meg ut av det dårlige spisemønsteret.

Svarer deg gjerne:)

Lykke til uansett. Du klarer det med god innsats.

[Gjest fruen som er stor]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er ikke lett å holde motet oppe når man skal slanke seg en god del. Men det går ann:)

Jeg er selv 172 cm og veide for fem seks år siden 108 kg. Idag veier jeg 64 og er kjempefornøyd med det.

Første bud er å ikke tenke så mye på hvor mange kg man går ned. Helst vil man jo se resultater av innsatsen snarest!

Andre bud er å tenke at akkurat den sjokoladen som du nevner fra eller til spiller en kjempestor rolle. Det er fort 500 kcal og tilsvarer halve dagsbehovet. Tenk på det du:)

Tredje bud er å begynnelsen spise konsekvent til faste tider. Og det er her man må legge ned viljestyrke. For det skal være lite og sunt og næringsrikt, slik at det metter godt. I begynnelsen kan man gjerne ikke føle seg mett av f. eks to knekkebrød med pålegg, men magesekken vil ettervert tilvenne seg de små måltidene. Dessuten er det bare å helle på med et stort glass vann og drikke masse god te. Det er mer mat å få om et par timer. Er jo ikke siste måltid det er snakk om her:)

Jeg hadde lett for å ty til mat når jeg var superstresset og trengte å roe meg ned. eller når jeg kjedet meg veldig og trengte å få tida til å gå. Tygge tygge ja....

Kunne skrevet kilometervis her merker jeg. Spør gjerne om du har spesifike ting du lurer på i forhold til hvordan jeg sakte kom meg ut av det dårlige spisemønsteret.

Svarer deg gjerne:)

Lykke til uansett. Du klarer det med god innsats.

Jeg spiser ikke så store porsjoner til måltidene, men kvelden etter at barna har lagt seg er skummel!

Så ja, jeg vil veldig gjerne høre hvordan du kom det ut av den vonde sirkelen med å trøstespise.

Som du skriver, det er noe trøstende i det å tygge, å stappe noe i munnen. Jeg kan gå hele dagen å glede meg til å skulle "kose" meg på kvelden. Jeg nyter det i øyeblikket, og så føler jeg det bare fælt. Dårlig samvittighet osv. Tips mottas med mer enn takk!

[Gjest fruen som er stor]

Hva med å prøve ett opplegg som f.eks. Grete Rohde? Det er letttere når man kan jobbe mot ett mål sammen med andre, og får ett ferdigsydd opplegg og slipper å tenke for mye på det.

Hva slags trening gjør du?

Problemet er at jeg ikke har noe tro på Grethe Rhode oppleggene. Har sett for mange som går på kurs for så å gå opp igjen etterpå. Det har jeg ikke lyst til.

Jeg trener aerobic og styrketrening på helsestudio.

[Gjest fruen som er stor]

Kjære deg!

Jeg kjenner til problemet med trøstespising. Den eneste måten å bli slank og normalvektig på er å holde seg i aktivitet og å spise faste måltider som ikke er fete og søte. Jeg har selv slitt med trøstespising, men fant ut at dette skyldes at jeg ikke spiste faste måltider og variert kost. Jeg droppet middagene og guflet i meg masipan og sjokolade i stendenfor. Jeg merker at når jeg spiser middag og variert slik at jeg ikke blir matlei får jeg ikke dette godtesuget. Jeg prøver å spise når jeg er sulten og ikke for store måltider. Du trenger ikke trene hardt for å holde deg i aktivitet. Husarbeid, trappegåing, turgåing, ergometersykkel hjemme, styrkeøvelser osv. skal holde, bare du passer på å holde deg i aktivitet hver dag. Lykke til!

Men jeg spiser regelmessige måltider. Som regel blir det frokost, frukt, lunsj, middag og kvleds.

Spiser ikke så veldig mye til måltidene, men blir mett. Men noe kan nok gjøres med selve maten. Mer grønnsaker f.eks. og mindre brødskiver.

Vel, det er vel en prosess jeg må gjennom...

[Gjest fruen som er stor]

Hva med å be legen din om en henvisning til en ernæringsfysiolog?

De kan hjelpe deg til å få en bedre oversikt over hva du bør spise og i hvilke mengder.Dessuten kan du få fast oppfølging der.

Ernæringsfysiologer finnes på de fleste sykehus her i landet og sikkert også på ulike private klinikker/legesenter.

Lykke til!

Mvh

Hmmm, det kunne jo vært en ide...

[Gjest ikke slanking]

Hørte nå at du kan spise en sjokolade den første halvtimen etter at du har trent uten at det gjør noe.

Mvh

Da går vinninga opp i spinninga. Du fyller bare opp lageret med karbohydrater igjen og er like langt. Fettforbrenninga uteblir.

Bedre kondis/styrke får du jo, men slankere blir du ikke.

[Gjest bexus]

Jeg spiser ikke så store porsjoner til måltidene, men kvelden etter at barna har lagt seg er skummel!

Så ja, jeg vil veldig gjerne høre hvordan du kom det ut av den vonde sirkelen med å trøstespise.

Som du skriver, det er noe trøstende i det å tygge, å stappe noe i munnen. Jeg kan gå hele dagen å glede meg til å skulle "kose" meg på kvelden. Jeg nyter det i øyeblikket, og så føler jeg det bare fælt. Dårlig samvittighet osv. Tips mottas med mer enn takk!

Har du tenkt over om du også finner roen ved å spise?

Kan tenke meg at du har en temmelig stresset hverdag med barn som krever sitt. Når kvelden da senker seg over heimen sitter du kanskje igjen ganske "oppjaget" etter dagens strabaser. Sukker har faktisk i store mengder en beroligende effekt. Klart det blir en fristelse da. Dessuten blir man også avhengig av sukker! Det blir som å slutte å røyke...tar ca tre uker å stabilisere den fysiske avhengigheten. psykisk er en større prøve.

Kan jo bare snakke for meg selv da, men jeg fant ut at jeg roet meg med å spise. så kom den satans samvittigheten. Kveld etter kveld...tortur.

Jeg begynte å fokusere på hvor elendig jeg ville føle meg hvis jeg gav etter. Utrolig hvor godt det føles å stå imot. Mestring gir grobunn for mer mestring.

Uff det er så vanskelig å forklare med å skrive her. Blir jo milelangt....

Venter med videre utbasunering til jeg vet om du stresser ned ved hjelp av matkos.

"mat er mager trøst, det er derfor det skal så mye til"

[tjohei]

Men jeg spiser regelmessige måltider. Som regel blir det frokost, frukt, lunsj, middag og kvleds.

Spiser ikke så veldig mye til måltidene, men blir mett. Men noe kan nok gjøres med selve maten. Mer grønnsaker f.eks. og mindre brødskiver.

Vel, det er vel en prosess jeg må gjennom...

Det viktigste er å kutte ut den verste maten som sjokolade, fet og søt mat.

[rodell]

Problemet er at jeg ikke har noe tro på Grethe Rhode oppleggene. Har sett for mange som går på kurs for så å gå opp igjen etterpå. Det har jeg ikke lyst til.

Jeg trener aerobic og styrketrening på helsestudio.

Både aerobic og styrketrening er bra for å gå ned i vekt, men du trenger kanskje noe mer.

Når jeg har hatt behov for å gå ned i vekt, har jeg gått en tur hver dag. Jeg har da gått i minst en time. Det er aktivitet med lav intensitet over forholdsvis lang tid som gir best forbrenning av fett.

[Gjest figi]

Hmmm, det kunne jo vært en ide...

Bare lurer på hva som skjer med huden etter å ha tapt så mange kg?

Er det mulig å få fast hud etter et vekttap på 30-40kg?

[Gjest fruen som er stor]

Har du tenkt over om du også finner roen ved å spise?

Kan tenke meg at du har en temmelig stresset hverdag med barn som krever sitt. Når kvelden da senker seg over heimen sitter du kanskje igjen ganske "oppjaget" etter dagens strabaser. Sukker har faktisk i store mengder en beroligende effekt. Klart det blir en fristelse da. Dessuten blir man også avhengig av sukker! Det blir som å slutte å røyke...tar ca tre uker å stabilisere den fysiske avhengigheten. psykisk er en større prøve.

Kan jo bare snakke for meg selv da, men jeg fant ut at jeg roet meg med å spise. så kom den satans samvittigheten. Kveld etter kveld...tortur.

Jeg begynte å fokusere på hvor elendig jeg ville føle meg hvis jeg gav etter. Utrolig hvor godt det føles å stå imot. Mestring gir grobunn for mer mestring.

Uff det er så vanskelig å forklare med å skrive her. Blir jo milelangt....

Venter med videre utbasunering til jeg vet om du stresser ned ved hjelp av matkos.

"mat er mager trøst, det er derfor det skal så mye til"

Hmmm, du er nok inne på noe der. Det er noe beroligende i det å spise. Jeg har prøvd å kjenne på den mestringsfølelsen jeg får ved å ikke spise, men det fungerer dårlig. Ja, jeg føler meg bedre, men nytelsen ved å stappe noe i munne er større.

Føler meg som en narkoman! Kan være flink i perioder, og så skjer det noe og da "fortjener" jeg en "belønning". Det er begrunnelsen jeg bruker for meg selv. Helt utrolig at et voksent menneske ikke skal kunne ha bedre kontroll over seg selv...

Jeg tar i mot alle tips med stor takk!!!

[Gjest fruen som er stor]

Både aerobic og styrketrening er bra for å gå ned i vekt, men du trenger kanskje noe mer.

Når jeg har hatt behov for å gå ned i vekt, har jeg gått en tur hver dag. Jeg har da gått i minst en time. Det er aktivitet med lav intensitet over forholdsvis lang tid som gir best forbrenning av fett.

Men hvordan skal jeg få til det? De dagene jeg ikke trener er jeg hjemme med barna. De er for små til å være alene, for stor til å sitte i vogn, og for små til å gå "treningsturer".

På kveldene er jeg stort sett alene siden mannen min jobber i en annen by.

[favn]

Vet du hva du trøster deg selv for? Hvorfor trenger du trøst? Kanskje du skulle prøve å snu litt på det og ikke synes synd på deg selv, men heller prøve å utvikle ego og selvfølelse? Jeg vet jo ikke hva som ligger bak, men det var nå det første jeg tenkte på...

Såpass mye overvekt tror jeg fordrer profesjonell hjelp. Dessuten sitter jo problemet mellom ørene slik at det ganske sikkert er nødvendig at noen 'andre' ordner opp i det du ikke har styring på selv.

Ta kontakt med fastlegen og / eller slankeorganisasjon.

Inntil du får time etc., kan du vel prøve å sette deg små delmål? Droppe grismaten en dag, to dager, tre dager osv...

Lykke til, såfremt du har motivasjon og vilje kan du gjøre ALT