Lever i en fantasiverden

[R.K.B]

Hva gjør jeg nå?

Jeg har helt siden jeg har vært barn, levd mye i min egen verden. Moren min hadde dårlige nerver og drakk en del opp gjennom oppveksten min, og jeg flyktet fra den usikre tilværelsen inn i meg selv hvor jeg "diktet" opp et liv jeg ville ha, hvor alt var trygt og godt og ingen kunne såre, skade eller skremme meg. Jeg ble diagnostisert med epilepsi da jeg var ca. 4 år pga. latteranfall og fordi jeg hadde en lei uvane med å plutselig bli veldig fokusert på hendene mine mens jeg lo..( høres helt merkelig ut..) Da jeg var 12 ble jeg "frisk" fra "epilepsien" min. Jeg visste med meg selv at grunnen til latteranfallene var at jeg hadde jo det bare morsomt i fantasiverdenen min, sammen med vennene mine der, og at dette kom de aldri til å forstå likevel. Det var derfor best å bare si det de ville høre, nemlig at latteranfallene mine holdt på å forsvinne. Jeg hadde nemlig lært meg å skjule/ kontrollere det bedre på dette tidspunktet. Jeg var livredd for at de skulle ta fra meg dette..

I tenårene slet jeg en god del med depresjoner og i disse perioden ble jeg enda mer innesluttet og asosial enn vanlig. Fikk hjelp for depresjonen ( les:v.h.a. medisiner ) da jeg var 19. Nå er jeg 22 år og har endelig kommet meg så langt som til høyskolen. Problemet er at jeg fremdeles ikke klarer å leve ordentlig i den virkelige verden. Med en gang jeg møter motgang isolerer jeg meg mer og mer fra venner og familie, blir slurvete med hygienen og mister helt interessen for studiene og vanlige gjøremål. Jeg klarer så vidt å komme meg opp av sengen for å få i meg mat! Jeg låser meg inn på hybelen og lever helt i min egen verden hele tiden, og for å være helt ærlig, liker jeg meg der også der og da. Jeg klarer nemlig ikke å bygge opp et sosialt nettverk, fordi jeg er så ustabil. Det eneste "faste" jeg har er fantasifamilien og fantasivennene mine. Jeg har perioder hvor jeg fungerer relativt bra, og da lever jeg som alle andre.Men så kommer det "smygende" og da merker jeg ikke noe før jeg allerede er midt i det. Og da gjør jeg ikke noe med det likevel.

Nå har jeg vært så å si "borte" fra omverdenen i to mnd. Dette vet jeg ikke kommer til å gå i lengden. Jeg kommer heller ikke til å klare eksamen til jul, jeg har jo ikke fått lest noe særlig. Noen gode råd?

[soleil]

Syns det høres alvorlig ut og at du bør oppsøke lege!

Høres ut som symptomer på psykose.

[missyeden]

Jeg må si at det er utrolig bra av deg og fortelle noen om hvordan du føler det og har det. Istedet for bare å leve i din fantasiverden. For selv om du har det bra der så virker det jo som du vil ut av fantasiverden å tilbake til virkeligheten igjen.. Jeg har desverre ingen råd, bortsett fra at det er lurt å snakke med noen om tankene og følelsene dine, selv om det bare er til folk her på nettet.. Bare lurer på en ting, har du snakket med psykolog eller lignende angående den fantasiverdenen din? Og at du er i den ennå? Tror kanskje det ikke hadde vært så dumt heller forresten.. Ønsker deg i alle fall lykke til.. Klem

[Gjest papirtiger]

Syns det høres alvorlig ut og at du bør oppsøke lege!

Høres ut som symptomer på psykose.

Psykose? Neppe. RKB klarer tydelig å skille mellom virkelighet og fantasi.

Jeg råder deg til å kontakte lege RKB, du virker redd for at fantasiverdenen skal ta over livet ditt..og det er selvsagt uønskelig. Terapi, eventuelt kombinert med medisiner, vil gjøre livet ditt mye lettere.

[Gjest tod]

Du viser selv innsikt i hva som er den sannsynlige årsaken til at du har laga deg en egen fantasiverden og at du i perioder søker tilflukt i den.

Jeg tenker derfor at utforskende samtaleterapi hos psykolog eller psykiater kunne være nyttig for deg, slik at du bedre kunne få klarlagt hvorfor det har vært nødvendig for deg å lage denne fantasiverdenen, og hvordan du kan få et mindre problematisk forhold til "den ytre" verdenen.

Det er ikke mitt inntrykk at du har noen psykose, slik jeg ser det sies under her. Men det er rikitig at sosial tilbaketrekning og tilflukt i private fantasiverdener kan være en tendens ved schizofreni. Den graden av innsikt du viser får meg imidlertid til å tvile på at det er dette som er problemet ditt.

Var jeg deg ville jeg kontakte lege for henvisning til samtalebehandling. Jeg ville vært skeptisk hvis tilbudet om behandling utelukkende besto av medisinering.

Hva har du tenkt rundt dette selv?

[Gjest iks.no]

Du viser selv innsikt i hva som er den sannsynlige årsaken til at du har laga deg en egen fantasiverden og at du i perioder søker tilflukt i den.

Jeg tenker derfor at utforskende samtaleterapi hos psykolog eller psykiater kunne være nyttig for deg, slik at du bedre kunne få klarlagt hvorfor det har vært nødvendig for deg å lage denne fantasiverdenen, og hvordan du kan få et mindre problematisk forhold til "den ytre" verdenen.

Det er ikke mitt inntrykk at du har noen psykose, slik jeg ser det sies under her. Men det er rikitig at sosial tilbaketrekning og tilflukt i private fantasiverdener kan være en tendens ved schizofreni. Den graden av innsikt du viser får meg imidlertid til å tvile på at det er dette som er problemet ditt.

Var jeg deg ville jeg kontakte lege for henvisning til samtalebehandling. Jeg ville vært skeptisk hvis tilbudet om behandling utelukkende besto av medisinering.

Hva har du tenkt rundt dette selv?

Jeg har anoreksi og bruker "dagdrømme" en del, men ikke slik at jeg forsvinner fullstendig, men noe. Ofte om hvordan jeg skal dø eller noe. Spesielt når jeg lytter til musikk kan jeg dagdrømme mye for å flykte fra virkeligheten, er dette helt teit?

[Gjest tod]

Jeg har anoreksi og bruker "dagdrømme" en del, men ikke slik at jeg forsvinner fullstendig, men noe. Ofte om hvordan jeg skal dø eller noe. Spesielt når jeg lytter til musikk kan jeg dagdrømme mye for å flykte fra virkeligheten, er dette helt teit?

Jeg syns ikke det er teit at man dagdrømmer. Alle dagdrømmer vel i større eller mindre grad. Gjør det mye selv.

Når jeg har det vanskelig kan jeg også ha fantasier om å dø, er lurt å ta slike ting opp med en behandler.

[soleil]

Psykose? Neppe. RKB klarer tydelig å skille mellom virkelighet og fantasi.

Jeg råder deg til å kontakte lege RKB, du virker redd for at fantasiverdenen skal ta over livet ditt..og det er selvsagt uønskelig. Terapi, eventuelt kombinert med medisiner, vil gjøre livet ditt mye lettere.

Hvis det ikke er psykotiske symptomer så er det en form for dissosiasjon, kanskje?

Uansett så syns jeg det virker som en god grunn til å oppsøke lege når funksjonsevnen er så nedsatt.

[Gjest papirtiger]

Hvis det ikke er psykotiske symptomer så er det en form for dissosiasjon, kanskje?

Uansett så syns jeg det virker som en god grunn til å oppsøke lege når funksjonsevnen er så nedsatt.

Dissosiasjon...tja...fantasering er noe alle gjør. Man opplever positive emosjoner og føler seg bedre. Men det er ikke bra å leve for mye i fantasiverden.

RKB innser at h*n bruker for mye tid til fantasering, og jeg har stor tro på at det vil bedre seg. Motivasjon er nøkkelen til forbedring

[Gjest joly]

Hei- jeg tror ikke du er sprø . Du har vokst opp under svært vanskelige forhold - og din fantasiverden kan vel ses på som en overleves mekanisme for å verne deg selv fra ustabile og alkoholiserte omsorgspersoner. Når en er voksen og skal leve et selvstendig liv - kan disse overlevelsesmekanismer virke lite logiske og " srø" - men de har jo hatt en viktig funksjon for deg og slik blitt en del av deg. Anbefaler deg sterkt å ta kontakt med Al - Anon og selvhjelpsgruppe for Voksne Barn Av Alkoholikere ( VBA ) det er et nettverk som finnes over hele landetder en deler erfaringer styrke og håp. _ målet er tilfriskning fra alkoholismens skadevirkninger. Du vil nok bli overrasket over hvordan dette har påvirket deg - og få en knagg å henge ting på. Lykke til..

[soleil]

Hei- jeg tror ikke du er sprø . Du har vokst opp under svært vanskelige forhold - og din fantasiverden kan vel ses på som en overleves mekanisme for å verne deg selv fra ustabile og alkoholiserte omsorgspersoner. Når en er voksen og skal leve et selvstendig liv - kan disse overlevelsesmekanismer virke lite logiske og " srø" - men de har jo hatt en viktig funksjon for deg og slik blitt en del av deg. Anbefaler deg sterkt å ta kontakt med Al - Anon og selvhjelpsgruppe for Voksne Barn Av Alkoholikere ( VBA ) det er et nettverk som finnes over hele landetder en deler erfaringer styrke og håp. _ målet er tilfriskning fra alkoholismens skadevirkninger. Du vil nok bli overrasket over hvordan dette har påvirket deg - og få en knagg å henge ting på. Lykke til..

Det var bra skrevet! Tror du analyserer det ganske riktig.

[R.K.B]

Hei- jeg tror ikke du er sprø . Du har vokst opp under svært vanskelige forhold - og din fantasiverden kan vel ses på som en overleves mekanisme for å verne deg selv fra ustabile og alkoholiserte omsorgspersoner. Når en er voksen og skal leve et selvstendig liv - kan disse overlevelsesmekanismer virke lite logiske og " srø" - men de har jo hatt en viktig funksjon for deg og slik blitt en del av deg. Anbefaler deg sterkt å ta kontakt med Al - Anon og selvhjelpsgruppe for Voksne Barn Av Alkoholikere ( VBA ) det er et nettverk som finnes over hele landetder en deler erfaringer styrke og håp. _ målet er tilfriskning fra alkoholismens skadevirkninger. Du vil nok bli overrasket over hvordan dette har påvirket deg - og få en knagg å henge ting på. Lykke til..

Hei Joly

Tusen takk for tipset, jeg skal kontakte denne gruppen så snart som mulig.

Godt å høre at ikke alle tror jeg er sykotisk ihvertfall:-)

[R.K.B]

Du viser selv innsikt i hva som er den sannsynlige årsaken til at du har laga deg en egen fantasiverden og at du i perioder søker tilflukt i den.

Jeg tenker derfor at utforskende samtaleterapi hos psykolog eller psykiater kunne være nyttig for deg, slik at du bedre kunne få klarlagt hvorfor det har vært nødvendig for deg å lage denne fantasiverdenen, og hvordan du kan få et mindre problematisk forhold til "den ytre" verdenen.

Det er ikke mitt inntrykk at du har noen psykose, slik jeg ser det sies under her. Men det er rikitig at sosial tilbaketrekning og tilflukt i private fantasiverdener kan være en tendens ved schizofreni. Den graden av innsikt du viser får meg imidlertid til å tvile på at det er dette som er problemet ditt.

Var jeg deg ville jeg kontakte lege for henvisning til samtalebehandling. Jeg ville vært skeptisk hvis tilbudet om behandling utelukkende besto av medisinering.

Hva har du tenkt rundt dette selv?

hei Tod

Takk for svar og gode råd. Jeg må si jeg ble litt småredd da de begynte å nevne sykoser her.. Nåvel, jeg vil først og fremst prate med noen, og evt. vurdere medisinering etterpå hvis dette virkelig er nødvendig. Jeg skal ringe til legekontoret i dag og bestille time.

Takk igjen for råd og tips

R.K.B