Psykologi-utdannelse for de med psykiske forstyrrelser?

[Gjest nysgje rig]

Jeg har akkurat begynt på profesjonsutdanning i psykologi, og kan ikke unngå å legge merke til at noen av mine medstudenter antagelig burde få hjelpe av en psykolog selv.

På grunnfag var det enda verre, mange hadde tydeligvis selvkurering i sinnet når de søkte på faget.

Jeg bare lurte på hvordan du ser på denne situasjonen? Har det kanskje alltid vært slik? Og blir de med psykiske forstyrrelser (i moderat grad selvsagt) like gode psykologer som "friske"? Jeg forstår selvsagt at det er mange andre faktorer som spiller inn, men sånn generelt?

[Gjest Saigon]

Jeg har hatt mange forskjellige behandlere den tiden jeg har gått i behandling. Men de beste psykologene jeg har hatt er de som har slitt selv og hatt en del problemer selv som de har måtte løse. Grunnen til at jeg synes disse er bedre er fordi de vet mer hva de snakker om siden de har følt det på kroppen selv.

[Gjest tod]

Det at flok som selv har psykiske lidelser selv tiltrekkes av psykologyrket er vel ikke bare en myte. Jeg tenker at folk kan ha minst to mitivasjoner for dette: 1) de tror at utanningen kan hjelpe dem å forstå seg selv; 2) de ønsker å hjelpe andre fordi de selv veit hvordan det er å ha psykiske problemer.

Motivasjon nummer to kan vel ofte være en styrke som psykolog (større grad av empati). Hvor egna disse er som psykologer kommer veldig an på hva de sliter med.

Særlig uegna er vel de som har problemer som vil påvirke motoverføringa i stor grad, f.eks. folk med borderline eller andre alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Gruppeterapi (eller egenutvikling som dere kaller det) er jo en del av utdanninga, med mulighet for individuell terapi for de som trenger det?

[Gjest flammefugelen]

Jeg har hatt mange forskjellige behandlere den tiden jeg har gått i behandling. Men de beste psykologene jeg har hatt er de som har slitt selv og hatt en del problemer selv som de har måtte løse. Grunnen til at jeg synes disse er bedre er fordi de vet mer hva de snakker om siden de har følt det på kroppen selv.

En av de tidligere behandlerne mine har/hadde selv Borderline, men er uten tvil den beste behandleren jeg noen gang har gått hos.

Nå er det ofte slik at Borderline er en lidelse som "brenner ut" med årene, som regel i løpet av 30-40 års alderen, så en psykolog med Borderline trenger nødvendigvis ikke å være en dårlig behandler pga sin psykiske lidelse.

Og Borderline blir fort det en gjør det til å bli selv...

Jeg har selv diagnosen Borderline , men merker at årene har hjulpet meg til å takle mine problemer og livet i seg selv, stadig bedre.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å ta profesjonsutdanningen i psykologi, men først når jeg vet at jeg er stabil nok til å greie nettopp det.

;-)

Et synspunkt fra

[Gjest tod]

En av de tidligere behandlerne mine har/hadde selv Borderline, men er uten tvil den beste behandleren jeg noen gang har gått hos.

Nå er det ofte slik at Borderline er en lidelse som "brenner ut" med årene, som regel i løpet av 30-40 års alderen, så en psykolog med Borderline trenger nødvendigvis ikke å være en dårlig behandler pga sin psykiske lidelse.

Og Borderline blir fort det en gjør det til å bli selv...

Jeg har selv diagnosen Borderline , men merker at årene har hjulpet meg til å takle mine problemer og livet i seg selv, stadig bedre.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å ta profesjonsutdanningen i psykologi, men først når jeg vet at jeg er stabil nok til å greie nettopp det.

;-)

Et synspunkt fra

Problemet er hvis behandleren har borderlinetrekk som han ikke ser selv og ikke er bevisst, da vil disse vise seg i motoverføringen, f.eks. ved at realsjonen til pasienten erotiseres, at han blir urimelig sint på pasienten osv.Hvis man har hatt borderline og har overvunnet/blitt oppmerksom på/kan takle de sterke reaksjonene man kan få overfor andre, så tror jeg man kan være en svært god behandler, ikke minst for andre som har borderline.

Enkelte mener for øvirg at folk med borderline har en sterkere intuitiv forståelse av hva andre mennesker føler i en sosial situasjon.

[Gjest flammefugelen]

Problemet er hvis behandleren har borderlinetrekk som han ikke ser selv og ikke er bevisst, da vil disse vise seg i motoverføringen, f.eks. ved at realsjonen til pasienten erotiseres, at han blir urimelig sint på pasienten osv.Hvis man har hatt borderline og har overvunnet/blitt oppmerksom på/kan takle de sterke reaksjonene man kan få overfor andre, så tror jeg man kan være en svært god behandler, ikke minst for andre som har borderline.

Enkelte mener for øvirg at folk med borderline har en sterkere intuitiv forståelse av hva andre mennesker føler i en sosial situasjon.

Er faktisk veldig enig i akkurat det du skriver!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hos personer som har/er plaget med følgende, vil jeg fraråde profesjonsstudiet i psykologi:

1. De som har problemer med virkelighetsoppfatningen: Psykoser og pf cluster A (paranoid, schizotyp, schizoid).

2. De som har alvorlige problemer med kontaktevnen: Særlig schizofreni

3. De som har problemer med relasjoner: Særlig pf cluster B (dramatiserende/hysteriform, narsissistisk, ustabil/borderline og dyssosial).

[Gjest twisted83]

Problemet er hvis behandleren har borderlinetrekk som han ikke ser selv og ikke er bevisst, da vil disse vise seg i motoverføringen, f.eks. ved at realsjonen til pasienten erotiseres, at han blir urimelig sint på pasienten osv.Hvis man har hatt borderline og har overvunnet/blitt oppmerksom på/kan takle de sterke reaksjonene man kan få overfor andre, så tror jeg man kan være en svært god behandler, ikke minst for andre som har borderline.

Enkelte mener for øvirg at folk med borderline har en sterkere intuitiv forståelse av hva andre mennesker føler i en sosial situasjon.

sånn helt enkelt, hva er borderline?

[Gjest tod]

sånn helt enkelt, hva er borderline?

Diagnosekriteriene:

http://www.bpd.net.nz/dsm.html

[Gjest blaagutt19]

Jeg sier bare en ting. Du kan ikke hjelpe andre, hvis du ikke kan hjelpe deg selv.

[Gjest twisted83]

Jeg sier bare en ting. Du kan ikke hjelpe andre, hvis du ikke kan hjelpe deg selv.

Hm, er du nå så sikker på det? Min beste hjelp da jeg var langt nede kom fra en som selv var langt nede. Vi hjalp hverandre sammen. Jeg kunne ikke hjelpe meg selv, det kunne ikke hun heller, men vi hjalp likevel hverandre.....

Er du fremdeles like sikker på det?