Artikkel om kommentarer om våre barn.

[AAA]

Hei!

Når vi er ute med vår lille datter, så får vi - uten unntak - masse oppmerksomhet. Folk ser og ser og ser litt til, de smiler, og kommer med kommentarer. Kommmentarer om hvor nydelig hun er, hvor flink hun er til ymse ting og tang til å være så liten (hun er jo liten av vekst, så hun ser yngre ut enn hun er) osv osv. Bare positive kommentarer stort sett. Selvsagt er vi stolte og glade over vår datter, og jeg innrømmer glatt at jeg syns det var gullgjevt med alle komplimentene da vi først kom hjem. Men tiden går, og datteren vår blir eldre og begynner å få med seg mer hun også. Det er vel bare et tidssørsmål før også hun selv begynner å reagere på dette.

Her er en artikkel som omhandler dette. Jeg syns den var interessant å lese, og gir noen gode råd om hvordan vi kan forholde os til all denne oppmerksomheten.

http://www.adoptivefamilies.com/articles.php?aid=575

MVH

[nanchang]

Takk for linken, veldig god artikkel. Det er nok helt riktig dette å selv styre hva som skal svares når de gjelder kommentarer, og heller ikke være redd for å virke (høflig) avisende.

Mine barn går nå mot 5 og 8 år, og jeg synes oppmerksomheten fra fremmede har avtatt med alderen. Jenta vår fikk en del oppmerksomhet da ho var lita, og etter å ha lengtet i 8 år etter å bli mamma, og attpåtil skulle få den absolutt aller skjønneste jenta i hele (og jeg mener HELE) verden, så fant jeg det ganske naturlig. I tillegg var jeg sjøl veldig oppmerksom på hennes kinesiske utseende. Etterhvert som årene går, så ser jeg først og fremst barna mine, søte, slemme, masete, grinete, sjarmerende, gneldrer om godteri på butikken (ikke fullt så sjarmerende), og dernest ser jeg at de har en annen biologi enn vår..

Det hender rett som det er at jeg skjønner av blikkene til folk vi ikke kjenner at de ser hva vi er - en familie med barn (utrolig søte og sjarmerende selvsagt...) som er adopterte, men jeg velger å overse det, for jeg forbeholder meg retten til også å være en VANLIG barnefamilie.