Hjelp...depresjoner, angst og kjærlighetssorg..

[Dark]

Jeg lurer på om depresjon er arvelig eller "smitter". moren min var mye deprimert, søstra mi er manisk depressiv og jeg er deprimert hele tiden. og nå er lillesøsteren min det også.

jeg har mye å tenke på, som gjør meg helt rar. jeg orker ikke prate med noen. orker ikke spise, og sover lite, og på skolen har jeg skikkelig konsentrasjonsvansker, som fører til veldig dårlige karakterer.. også vil helst være alene, men samtidig ikke. alene blir jeg redd. redd for hva jeg kan gjøre og hva jeg tenker.

men et prob er at jeg klarer ikke prate med noen! ikke tør jeg ringe noen steder, eller ta telfonen (bare mobilen min)eller få hjelp andre steder. så hva skal jeg gjøre?

så moren min blir frustrert og sint fordi jeg ikke forteller henne hva som plager meg, enda jeg har forklart at det er fordi jeg ikke KLARER!

jeg tenker ofte på selvmord, og har gjort dette det siste året. og jeg VET at en dag kan det virkelig skje. jeg har forsøkt, men så bryter jeg bare sammen..

grunnen til hvorfor jeg ønsker å dø er mange, men mest pga en gutt.. jeg vet det høres helt tåpelig ut, og umodent, men sånn er det nå bare.

har forsøkt å komme over han i flere år.. men går ikke....

det tar lang til å skrive ned hele historien, så får holde med dette...

hva skal jeg gjøre??

[Gjest Kamel]

Ut fra det du skriver virker det som du er en ungdom.

Kan du ta kontakt med helsesøster, helsestasjon for ungdom eller lignende. Kort sagt en voksenperson.

Sosiallærer er også en mulighet. Din søster er manisk depressiv som er en arvelig sykdom som går igjen i enkelte familier.

Hvis du føler at dette ikke er muligheter for deg så ta kontakt med fastlegen din og bestill deg en samtaletime der. Be om lenger tid enn en enkelt konultasjon.

Det kan tenkes at du trenger henvisning videre til psykolog.

Beste hilsner fra en:

[Puzzled]

Hei Dark,

Depresjon kan være arvelig, men det er slett ikke sikkert at det er tillfelle her. Det er mer "smittsomt" enn arvelig for å si det slik. Menneskene rundt deg har nok satt en liten demper på tilværelsen. Ikke så enkelt å ha en manisk depresiv i hus. Jeg går utifra at hun får Lithium og/eller antidepressiva for sykdommen sin og at det hjelper henne. Det virker som du bor hjemme og er under samme tak som moren og søstrene dine. Dersom dette stemmer er du sikkert en plass mellom 14 og 18 år. Da skal du vite at det er utrolig mange kjemiske stoffer som holder på å etablere seg i kroppen din. Disse har en tendens til å "svinge" mye i denne alderen. Disse kjemiske stoffene er veldig, og jeg understreker VELDIG avhengig av hva du spiser. Hvis du ikke orker mat, må du spise ting som er enkle å putte i seg. Frukt for eksempel(bananer er bra). Ikke nekt deg en sjokolade innimellom. Sjokolade inneholder sukker og fett. Sukkeret øker nivået av serotonin i hjernen, og fett øker nivået av endorfiner.

Serotonin har direkte innvirkning på depresjoner, for lite av dette så sliter du med en gang. Endorfiner er kroppens eget dop. Det får deg til å føle deg roligere og mer avslappet. Men husk: ikke overdriv sjokoladen, for mye er ikke bra!!! En liten bit om dagen er nok.

Til slutt: Det er mange jenter på din alder som sliter. Det normale er at dette retter seg ut av seg selv så snart kroppen din har funnet seg tilrette med alle forandringene. Dersom du sliter på grunn av arv er det best å komme seg til lege og psykolog snarest mulig så du får skikkelig hjelp. Noen ganger er det nok å snakke med veninner om slike ting, men absolutt ikke alltid. De har en tendens til å drite seg ut og snakke med andre igjen om det. Mora di forstår nok ikke problemene du har med karakterer på skolen. Når du sier at du ikke klarer det, er nok det helt riktig. Depresjonen gir deg konsentrasjons vansker og tingene "sitter" rett og slett ikke fast inne i hodet ditt. Sånn er det å være deprimert. Du skal vite at det ikke har noe med at du er "dum" eller "treg". Du trenger bare noen som tar deg seriøst. Ikke gå med dette for lenge uten å kontakte en "voksen" som kan hjelpe deg videre. De voksne på skolen har taushets plikt og kan ikke fortelle ting videre til vennene dine.

Viktigst av alt: kom deg ut av den onde sirkelen og begynn å spise skikkelig (ikke mye, men riktig). Vet ikke om du er opptatt av utseende, men de fleste på din alder er det. Her er et godt råd: spiser du faste måltider og ikke stappmett og beveger deg litt innimellom, så har kroppen din det helt topp, og den tar seg selv av dette med utseende. Det å ikke spise ødelegger forbrenningen din og gjør tilslutt at du legger på deg.

Jeg tar helt av her, dette har du ikke spurt om en gang, men jeg tar med dette fordi det gjelder mange. Hvis det ikke gjelder deg så får du bare overse det og håpe noen andre har bruk for det.

Han gutten kommer du nok over, dette er ikke noe å ta sitt liv for. Senere kommer det nye og bedre gutter, og da vil han her være som sunket i jorden.

Du kan også titte litt på denne linken her:

http://www.helse-bergen.no/tema/tema1/sothunger011003.htm

Det hjelper å lære seg selv litt om det en feiler, og internett er stapp fullt av materiale om depresjon.

Lykke til!

[Dark]

Hei Dark,

Depresjon kan være arvelig, men det er slett ikke sikkert at det er tillfelle her. Det er mer "smittsomt" enn arvelig for å si det slik. Menneskene rundt deg har nok satt en liten demper på tilværelsen. Ikke så enkelt å ha en manisk depresiv i hus. Jeg går utifra at hun får Lithium og/eller antidepressiva for sykdommen sin og at det hjelper henne. Det virker som du bor hjemme og er under samme tak som moren og søstrene dine. Dersom dette stemmer er du sikkert en plass mellom 14 og 18 år. Da skal du vite at det er utrolig mange kjemiske stoffer som holder på å etablere seg i kroppen din. Disse har en tendens til å "svinge" mye i denne alderen. Disse kjemiske stoffene er veldig, og jeg understreker VELDIG avhengig av hva du spiser. Hvis du ikke orker mat, må du spise ting som er enkle å putte i seg. Frukt for eksempel(bananer er bra). Ikke nekt deg en sjokolade innimellom. Sjokolade inneholder sukker og fett. Sukkeret øker nivået av serotonin i hjernen, og fett øker nivået av endorfiner.

Serotonin har direkte innvirkning på depresjoner, for lite av dette så sliter du med en gang. Endorfiner er kroppens eget dop. Det får deg til å føle deg roligere og mer avslappet. Men husk: ikke overdriv sjokoladen, for mye er ikke bra!!! En liten bit om dagen er nok.

Til slutt: Det er mange jenter på din alder som sliter. Det normale er at dette retter seg ut av seg selv så snart kroppen din har funnet seg tilrette med alle forandringene. Dersom du sliter på grunn av arv er det best å komme seg til lege og psykolog snarest mulig så du får skikkelig hjelp. Noen ganger er det nok å snakke med veninner om slike ting, men absolutt ikke alltid. De har en tendens til å drite seg ut og snakke med andre igjen om det. Mora di forstår nok ikke problemene du har med karakterer på skolen. Når du sier at du ikke klarer det, er nok det helt riktig. Depresjonen gir deg konsentrasjons vansker og tingene "sitter" rett og slett ikke fast inne i hodet ditt. Sånn er det å være deprimert. Du skal vite at det ikke har noe med at du er "dum" eller "treg". Du trenger bare noen som tar deg seriøst. Ikke gå med dette for lenge uten å kontakte en "voksen" som kan hjelpe deg videre. De voksne på skolen har taushets plikt og kan ikke fortelle ting videre til vennene dine.

Viktigst av alt: kom deg ut av den onde sirkelen og begynn å spise skikkelig (ikke mye, men riktig). Vet ikke om du er opptatt av utseende, men de fleste på din alder er det. Her er et godt råd: spiser du faste måltider og ikke stappmett og beveger deg litt innimellom, så har kroppen din det helt topp, og den tar seg selv av dette med utseende. Det å ikke spise ødelegger forbrenningen din og gjør tilslutt at du legger på deg.

Jeg tar helt av her, dette har du ikke spurt om en gang, men jeg tar med dette fordi det gjelder mange. Hvis det ikke gjelder deg så får du bare overse det og håpe noen andre har bruk for det.

Han gutten kommer du nok over, dette er ikke noe å ta sitt liv for. Senere kommer det nye og bedre gutter, og da vil han her være som sunket i jorden.

Du kan også titte litt på denne linken her:

http://www.helse-bergen.no/tema/tema1/sothunger011003.htm

Det hjelper å lære seg selv litt om det en feiler, og internett er stapp fullt av materiale om depresjon.

Lykke til!

Tusen takk for et langt og fint svar. virker som om du har peiling..

for å få sagt det, så er jeg straks 18 år. Disse problemene har jeg hatt i flere år nå, og er utrolig lei av å ha det sånn...

men takk for råd, og hjelp..

får prøve å ta de til følge også...