Paradoks. NHD

[Gjest er det virkelig mulig?]

Opptrappingsplan for psykisk helse. Flere og bedre spesialisthelsetjenester for voksne. Poliklinisk behandling. Tilrådning/måltall for 2006 var 50% vekst. Halvparten skulle være ved offentlige poliklinikker. Resultatet for 2002 er at ved offentlige poliklinikker er allerede 82% av måltallet oppnådd. Hvordan i alle dager kan det da være klin umulig å få hjelp nå mens det gikk glatt i 1996? Kommer det av at jeg har flyttet fra Levanger til Trondheim, eller hva annet kan være årsaken? Økningen i poliklinikkene skulle jo føre til økt tilgjengelighet i systemet.

Et annet paradoks. Gjennomsnitt ventetid for voksne (antall dager. Landsgjennomsnitt) var i 2001: 57, 2002: 59 og 2003: 55. Samtidig forteller poliklinikken meg at det at jeg må vente i _7_ måneder gjelder jo ikke bare meg. Det er ikke det at jeg er meg som gjør ventetiden så lang. Den er sånn for alle nå. Hvis ventetiden for alle er sju måneder kan jo ikke gjennomsnittet være under tre.

For å få meg vekk fra ventelistene i det hele tatt 'tilbyr' poliklinikken meg å bli med i et prosjekt NTNU har. I det prosjektet kan jeg til og med bli satt i en kontrollgruppe og ikke få noen form for behandling. Jeg kunne meldt meg til prosjektet fra gata uten poliklinikkens innblanding i det hele tatt. Men beskjeden fra poliklinikken er: Tar du imot et tilbud om å delta i det prosjektet på NTNU kastes du ut av ventelistene våre, og må begynne helt på nytt om prosjektet ikke fungerer for deg.

Er det mulig? Er det lov? Hva er dette for slags helsevesen?

[Mimmy]

Det er etter hvert min erfaring at absolutt alt er mulig når man er psykiatrisk pasient, eller pasient overhodet. Det er helt vilkårlig hva slags hjelp man får, og hvordan man får til det er også helt individuelt.

Spørsmålet blir da hvordan det kan bli slik, og jeg har personlig tatt kontakt med pas. ombudet for å få råd om hva jeg skal gjøre fremover. Så jeg råder deg til å gjøre det samme.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg er redd svaret på første spørsmål er flyttingen. Vi opplever det samme. Vi tar ganske mange pasienter fra Trondheim til innleggelse og har betydelige problemer med å få dem inn i poliklinisk behandling etterpå. Personer fra vårt distrikt får time på vår poliklinikk innen en uke om vi ber om det.

2. Jeg antar at du har fått time _innen- 7 mnd ikke _om_ 7 mnd. Denne tiden gjelder for "vanlige" pasienter på ventliste. Pas som tas imot som ø.hjelp eller "1/2-ø.hj" trekker gjennomsnittstiden nedover.

3. Det at du tas ut av ventelisten før en evt vet at du er i bedring/får aktiv behandling på NTNU høres mildt sagt tvilsomt ut. Kan du spørre Fylkeslegen i ST om dette?

[Gjest er det virkelig mulig]

1. Jeg er redd svaret på første spørsmål er flyttingen. Vi opplever det samme. Vi tar ganske mange pasienter fra Trondheim til innleggelse og har betydelige problemer med å få dem inn i poliklinisk behandling etterpå. Personer fra vårt distrikt får time på vår poliklinikk innen en uke om vi ber om det.

2. Jeg antar at du har fått time _innen- 7 mnd ikke _om_ 7 mnd. Denne tiden gjelder for "vanlige" pasienter på ventliste. Pas som tas imot som ø.hjelp eller "1/2-ø.hj" trekker gjennomsnittstiden nedover.

3. Det at du tas ut av ventelisten før en evt vet at du er i bedring/får aktiv behandling på NTNU høres mildt sagt tvilsomt ut. Kan du spørre Fylkeslegen i ST om dette?

1) Kan jeg da søke meg til poliklinikken i Levanger? Det er jo fritt sykehusvalg, men vil jeg da bli nedprioritert fordi jeg egentlig hører til et annet sted? Jeg studerer, men er på skolen bare ca hver tredje uke, så det er ikke noe problem å reise. (Bortsett fra at jeg av erfaring vet at all tiden reisen tar, i alle fall om man kommer frem og behandleren er syk, kan gjøre en litt frustrert. Men det er det faktisk verdt)

2) Ok. Jupp, det stemmer sikkert. Men vi ringte lederen for poliklinikken og spurte om den ventelistetiden var reell. Det vil si, jeg fikk noen til å ringe for meg, for jeg turte jo ikke selv. Da ble vi bare svart med masse surt oppgulp og at vi måtte kontakte fastlegen. (Selv om det sto i brevet at muntlig klage kunne rettes undertegnede, og egentlig var det jo ikke en klage engang, bare et spørsmål)

3) Ja. Vi har skrevet langt brev til fylkeslegen nå. Eller, vi skrev det til poliklinikken, men med kopi til fylkeslegen. Heldigvis har jeg en virkelig god venn som kan slåss for meg. Tenk på alle som ikke har det.