åpenhet om terapirelasjonen

[Gjest tod]

Et spørsmål til de som går i terapi: hvor åpne er dere med terapeuten om relasjonen dere imellom? Hvor eksplisitt er terapeuten rundt dette?

Psykologen min har i det siste spurt direkte om mine følelser for henne, og jeg merker at jeg da har lukka meg en del. Jeg kan f.eks. ikke få meg til å si "Jeg hater deg fordi du skal på kurs", eller "I natt drømte jeg at vi hadde sex".

Jeg bare lurer på hvor vanlig denne typen åpenhet er. Jeg har nemlig lest bøker hvor folk sier slikt, og lurer nå på om det er meg det er noe galt med.

[Gjest eval]

Jeg følger samme regel som ellers i livet: jeg er så åpen som jeg har lyst til, så åpen som føles naturlig. For meg betyr det at jeg holder en del ting for meg selv. En terapeut som nærmest forlangte å få fribillett til mine innerste tanker, også om henne selv, ville gjort meg skeptisk. Hun er jo ikke Gud.

Det er jeg som betaler, det er mine behov som skal dekkes, og da er det jeg som bestemmer graden av åpenhet.

Hvis hun mener at terapien vil lide under manglende åpenhet, må hun i så fall gi en veldig god forklaring på hvordan.

[Gjest takk til deg]

Jeg følger samme regel som ellers i livet: jeg er så åpen som jeg har lyst til, så åpen som føles naturlig. For meg betyr det at jeg holder en del ting for meg selv. En terapeut som nærmest forlangte å få fribillett til mine innerste tanker, også om henne selv, ville gjort meg skeptisk. Hun er jo ikke Gud.

Det er jeg som betaler, det er mine behov som skal dekkes, og da er det jeg som bestemmer graden av åpenhet.

Hvis hun mener at terapien vil lide under manglende åpenhet, må hun i så fall gi en veldig god forklaring på hvordan.

Takk til deg for det, tror det er viktig å ha i tankene at terapauten er et menneske akkurat som en selv.

[Gjest tod]

Jeg følger samme regel som ellers i livet: jeg er så åpen som jeg har lyst til, så åpen som føles naturlig. For meg betyr det at jeg holder en del ting for meg selv. En terapeut som nærmest forlangte å få fribillett til mine innerste tanker, også om henne selv, ville gjort meg skeptisk. Hun er jo ikke Gud.

Det er jeg som betaler, det er mine behov som skal dekkes, og da er det jeg som bestemmer graden av åpenhet.

Hvis hun mener at terapien vil lide under manglende åpenhet, må hun i så fall gi en veldig god forklaring på hvordan.

Nei nettopp, terapeuten er ikke Gud; hun kan ikke lese tankene dine, så du må fortelle henne om dem for at hun skal få en viss forståelse av problemene dine.

Det er fristende å erte deg og si at du er i forsvar

Kan du si meg hvilke terapier som _ikke_ ville lide under manglende åpenhet?

[Gjest eval]

Nei nettopp, terapeuten er ikke Gud; hun kan ikke lese tankene dine, så du må fortelle henne om dem for at hun skal få en viss forståelse av problemene dine.

Det er fristende å erte deg og si at du er i forsvar

Kan du si meg hvilke terapier som _ikke_ ville lide under manglende åpenhet?

Hehe, da får jeg også snu dine egne utsagn mot deg selv. Du mener jo selv at det ikke passer å si til alle mennesker "jeg drømte i natt at vi hadde sex", uansett hvor sant det er. Det er relasjonen, tonen, settingen som avgjør om et slikt utsagn vil føre til noe positivt eller ikke. Ikke all informasjon er nyttig!

Helt konkret så har jeg prøvd meg på å kritisere en terapeut nokså direkte selv om jeg hadde en magefølelse på at det ikke ville gå bra. Det gikk absolutt ikke bra, og tok tid og krefter fra emner som var viktigere å snakke om der og da. Kanskje var det henne som hadde en blind flekk, kanskje var det meg som ikke evnet å kritisere på en konstruktiv nok måte.

[Gjest tod]

Hehe, da får jeg også snu dine egne utsagn mot deg selv. Du mener jo selv at det ikke passer å si til alle mennesker "jeg drømte i natt at vi hadde sex", uansett hvor sant det er. Det er relasjonen, tonen, settingen som avgjør om et slikt utsagn vil føre til noe positivt eller ikke. Ikke all informasjon er nyttig!

Helt konkret så har jeg prøvd meg på å kritisere en terapeut nokså direkte selv om jeg hadde en magefølelse på at det ikke ville gå bra. Det gikk absolutt ikke bra, og tok tid og krefter fra emner som var viktigere å snakke om der og da. Kanskje var det henne som hadde en blind flekk, kanskje var det meg som ikke evnet å kritisere på en konstruktiv nok måte.

Ok, vi er kanskje ikke så uenige.

[ulva]

Jeg har alltid etterstrebet en mest mulig åpen og ærlig kommunikasjon med terapeuten min, og har alltid fortalt ham hva jeg har drømt eller tenkt om ham (inntil en viss grense, da). Dette har vært viktig fordi forholdet har vært så preget av konflikter og misforståelser - dessuten ser han på det som skjer i forholdet mellom oss som et ekko av det som har skjedd med meg tidligere i livet. Forholdet mellom oss er sånn sett noe av nøkkelen til å forstå hvordan jeg har opplevd og erfart tidligere forhold. Dessuten er det spennende og alltid aktuelt.

[pip]

Det kommer nok mest ann på psykologen. Hvor dan denne er til å stole på, og hva psykologen takler å høre av hvilke fantasier en får sammen med denne personen.

Med en terapaut som sliter selv så er det ikke så lurt, nei...

[Gjest eval]

Jeg er enig i at terapirelasjonen speiler mye av de relasjonsproblemer man ellers har, så sånn sett kunne det være mye å lære for terapeuten å få vite ens ærlige følelser for henne. Men dette kan jo terapeuten lære også ved å høre om ens forhold til andre mennesker. Når jeg skrev "Terapeuten er ikke Gud" mente jeg at selv ellers meget dyktige terapeuter kan ha problemer med å se seg selv nøytralt. De kan komme i skade for å skyve skyld over på deg for et problem de selv har, og da kan terapirelasjonen bli ødelagt. Så selve terapirelasjonen kan være det aller vanskeligste emnet å ta opp.

Jeg mener selvfølgelig også at det fins mellomting mellom å si ingenting og å si ting som"jeg fantaserer om deg" "jeg synes du er håpløs" etc.

Og hvis man f.eks. synes at ting ikke fungerer,må man kanskje ta sjansen på å si mer ærlige ting enn det man opplever som safe.

[Gjest fjerntoget]

Høres litt fjernt ut for meg... Men jeg er kanskje litt fjern i dag.