NHD - Er depresjonen farlig?

[Gjest taus og usikker]

Har slitt psykisk i noen år. Har en generell sekkdiagnose fra fastlege. Kjenner meg godt igjen i kriteriene for PTSD.

Siste 1 1/2 år har jeg gått i terapi og hatt stor nytte av dette i forhold til grunnleggende problemer og traumer. I perioder har jeg vært ganske deprimert. Dette har ofte vært perioder med mye ytre turbulens. Har greid og sette ord på det og følt at jeg har fått god hjelp.

Nå er jeg veldig deprimert, men er bare stum på innsiden. Er liksom ingen ting å si. Lar ofte være å svare telefonen fordi jeg ikke orker å snakke. Asosial til tusen, vanligvis er jeg det motsatte. Trett og sliten. Tom på innsiden. Synes det meste er håpløst. Har dødsønsker og iblant selvmordstanker, men ikke noe jeg tror jeg ville gjort alvor av. (Har vært alvorlig suisidal tidligere.)

Vanligvis kommuniserer jeg greit med fastlege og terapeut. Men nå er jeg usikker på om jeg har klart å formidle hvordan ståa er. Har en følelse av at de tror det er mye bedre enn det er.

Men er det viktig å få fortalt dette? Eller skal jeg bare vente å se om det går over? Hva oppnår jeg med å si det? Er deppa og hva så? Ingen ting å gjøre med det. Har få ord og er ytre sett svært rolig.

På min egen prvate depresjonskala, som gjelder bare for meg, tror jeg jeg skårer 8 av 10 mulige. Er en elendig kandidat for medisiner. Har aldri vært innlagt, og tror jeg ville bli verre om det skjedde.

Er dette alvorlig? Farlig? Eller er det bare ubehagelig? Er det bare jeg som pisker opp en storm i et vannglass? Er det noe å gjøre noe nummer ut av i det hele tatt? Eller skal jeg bare ta en globoid og vente på bedre tider. Er det noe å gjøre med det?

Fint om du har anledning til å svare.

[ulva]

Hvor farlig dette er er det bare du som kan svare på - og utifra deg selv er du jo dypt deprimert. Et godt mål for hvor dårlig man er (synes jeg i det minste), er hvor mye problemer lidelsen skaper for deg i hverdagen. Dersom det påfører deg betydelige problemer både i sosiale relasjoner og i forhold til jobb/skole, er det grunn til å gjøre noen tiltak for å bryte ut av depresjonen.

Det behøver ikke å være medisiner, men ofte er det et godt valg når det gjelder de verste depresjonene. Samtaleterapi tar som du vet lang tid, og kan ta for lang tid dersom problemene dine med å fungere er store. Innleggelse kan også vurderes, dersom du er dårlig i stand til å ta vare på deg selv - er suicidal, har problemer med å få i deg mat, med å sove, med å gå på jobb/skole osv.

Uifra det du beskriver syns i det minste ikke jeg (som ikke er noen psykiater!) at du skal gå med alle disse tankene alene. Desto mer åpen man er i terapi-situasjonen, desto bedre. Kan du ikke ta det opp med behandleren din? En annen god ide foruten å vurdere medisiner og innleggelse kan være å se på hva annet i livet ditt som tynger deg ekstra akkurat nå - å forsøke å finne de ytre faktorene som førte deg ut i en tyngre depresjon.