Rett til å vite biologisk opphav?

[Gjest adoptivbarn]

Synes du at loven bør endres slik at sæddonorer ikke lenger er anonym?

Jeg mener ja - fordi jeg tror at vi alle har behov for å vite hvor vi stammer fra. Og hvilke gener vi bærer i oss.

En annen ting - hvis ikke barna vet hvem deres biologiske far er, da kan jo søsken få barn sammen uten at de vet om det.

[Gjest elisabeth]

ja! ; hvis sæddonoren vet at dette er mulig etterhvert.

nei!; hvis han ik får vite at dette er mulig

kanskje har han bare gjort det av godhet, uten ønske om barn. for at andre ska ha mulighet til å få barn. han har rettigheter han også. men så lenge han vet at det kan skje så er det vel greit

[Gjest adoptivbarn]

ja! ; hvis sæddonoren vet at dette er mulig etterhvert.

nei!; hvis han ik får vite at dette er mulig

kanskje har han bare gjort det av godhet, uten ønske om barn. for at andre ska ha mulighet til å få barn. han har rettigheter han også. men så lenge han vet at det kan skje så er det vel greit

Selvsagt må donor vite det!

De som argumenterer mot dette lovforslaget mener at det ikke vil være noen som vil donere sæd hvis de ikke får være anonym.

[Gjest elisabeth]

Selvsagt må donor vite det!

De som argumenterer mot dette lovforslaget mener at det ikke vil være noen som vil donere sæd hvis de ikke får være anonym.

jupp, veldig sannsynlig at de fleste da velger å ikke gjøre dette.

[sigga]

Jeg synest det burde være lov ja. Å ha rett til å vite hvem som er ens far. Men det må være noe som regulerer farens ansvar etter donasjonen. Det økonomiske med arv og slikt. Ellers er jeg redd det blir få donorer å få fatt i.

[Gjest for anonymitet]

Jeg synest det burde være lov ja. Å ha rett til å vite hvem som er ens far. Men det må være noe som regulerer farens ansvar etter donasjonen. Det økonomiske med arv og slikt. Ellers er jeg redd det blir få donorer å få fatt i.

Feil. Mannen som er i det parforholdet som får barnet regnes som far til barnet. På alle vis. Også juridisk. Barnet har null rettigheter i forhold til donor. Selv om barnet skulle (etter fylte 18) få vite hvem donor er. Kan du fortelle meg hvordan du tror en på 18 vil føle det om han/hun får vite hvem donor er, og opplever at denne mannen er gift og har egne barn. Og overhodet ikke er interessert i noen som helst kontakt med ham/henne?

Hva med ham som ønsket seg dette barnet i første omgang og som ser det som sitt? Og som kanskje må sitte og se på dette? Og blir støtt vekk av sitt eget barn?

Til barnets beste ja....

[Gjest adoptivbarn]

Feil. Mannen som er i det parforholdet som får barnet regnes som far til barnet. På alle vis. Også juridisk. Barnet har null rettigheter i forhold til donor. Selv om barnet skulle (etter fylte 18) få vite hvem donor er. Kan du fortelle meg hvordan du tror en på 18 vil føle det om han/hun får vite hvem donor er, og opplever at denne mannen er gift og har egne barn. Og overhodet ikke er interessert i noen som helst kontakt med ham/henne?

Hva med ham som ønsket seg dette barnet i første omgang og som ser det som sitt? Og som kanskje må sitte og se på dette? Og blir støtt vekk av sitt eget barn?

Til barnets beste ja....

Kanskje løsningen er å forby donasjon?

[sigga]

Feil. Mannen som er i det parforholdet som får barnet regnes som far til barnet. På alle vis. Også juridisk. Barnet har null rettigheter i forhold til donor. Selv om barnet skulle (etter fylte 18) få vite hvem donor er. Kan du fortelle meg hvordan du tror en på 18 vil føle det om han/hun får vite hvem donor er, og opplever at denne mannen er gift og har egne barn. Og overhodet ikke er interessert i noen som helst kontakt med ham/henne?

Hva med ham som ønsket seg dette barnet i første omgang og som ser det som sitt? Og som kanskje må sitte og se på dette? Og blir støtt vekk av sitt eget barn?

Til barnets beste ja....

Jeg kan ikke annet enn å synse her, men jeg tror da at de som velger å oppspore sin biologiske far når de er voksne vet om "farene" ved å gjøre det....

tenk på alle dem som ikke føler seg hele før de får treffe sitt biologiske opphav. det er også viktig når en selv får unger, greitt å vite om eventuelle sykdommer osv i familien.

Men som sagt; jeg vet ikke, bare tror og prøver å sette meg inn i situasjonen selv.

[Gjest ikke sign]

Ja, tenk å ha 100 halvsøsken man ikke vet om...

[Dorthe]

I utgangspunktet er jeg enig med deg men tror det blir praktisk umulig å få sæddonorer dersom de ikke lenger kan være anonyme. De gjør jo ikke dette for å bli fedre men for å tjene penger og for å hjelpe folk som ikke kan lage barn selv.

[Iznowgood]

Synes du at loven bør endres slik at sæddonorer ikke lenger er anonym?

Ja. Jeg mener at det er ingens rett å lage et barn (les; menneske) i det jeg kaller 'kontrollerte former' og ikke la barnet få vite sitt biologiske opphav.

[favn]

Jeg sakser mitt eget innlegg fra forum for Ufrivillig barnløshet:

'Jeg kan ikke komme på en eneste grunn til at det offentlige bør stå som ansvarlig for og å organisere befruktning - aller minst dersom dette skulle foregå anonymt.

En slik tankegang forteller meg at barn ses på som en vare man kan kjøpe eller få, alt etter som.

Men mennesker er ikke varer.

Alle mennesker har et uttalt behov for - eller har i det minste rett til - å få vite sitt biologiske opphav. Mennesket reflekterer over sin tilværelse, sin historie, sitt opphav, det å skape nytt liv. Det er en innebygget mekanisme i oss og utgjør noe av det tingene som skiller oss fra dyrene.

Dersom 'alle' potensielt skal få muligheten til å velge bort identifiserbare donorer vil det ikke bare ha stygge konsekvenser for _dette_ potensielle barnets fortid, nåtid og framtid, men for barnets etterkommere.

Statlig fordeling av sperm og egg betyr en kraftig omdefinering av hva mennesket er og er derfor et etisk minefelt.

Privatpersoner som ikke kan få barn på den 'naturlige måten' har et seriøst legitimeringsproblem dersom de krever at utdeling av egg og sperm er et offentlig anliggende. Krav om å få barn via det offentlige er selvsagt meningsløst å framsette da det å få barn ikke er en rettighet på linje med andre rettigheter (f.eks. jfr. FNs resolusjon).

Befruktning på kryss og tvers med ukjente og kjente donorer er - som sagt - et etisk potensielt katastrofeområde og jeg er søkke glad for at det offentlige ikke ukritisk hiver seg på bioteknologibølgen - med konsekvenser vi bare kan ane.

Man kan også tenke seg skrekkscenarioer som: Donorbarn parer seg med hverandre, verden har krympet og det kan meget vel skje at innavl blir resultatet.

Genetisk materiale som skal danne liv har ingenting å gjøre gjennom statlige kanaler. Meg bekjent skjer dette imidlertid gjennom private kanaler i dag, det er bare å dra til Danmark eller England f.eks.

Håper og tror norske beslutningstakere beholder etisk integritet og forskningsmessig høy standard slik at dette aldri blir aktuelt i Norge.

Hva barnløse gjør privat, er en privatsak uten at de etiske problemstillingene reduseres på noen som helst måte. Forskjellen er at da må enkeltmennesker ta opp problemene med seg selv - uten å kunne støtte seg på det offenlige og dermed forsøke å fraskrive seg (etisk) ansvar.

- favn'

[Gjest adoptivbarn]

Jeg sakser mitt eget innlegg fra forum for Ufrivillig barnløshet:

'Jeg kan ikke komme på en eneste grunn til at det offentlige bør stå som ansvarlig for og å organisere befruktning - aller minst dersom dette skulle foregå anonymt.

En slik tankegang forteller meg at barn ses på som en vare man kan kjøpe eller få, alt etter som.

Men mennesker er ikke varer.

Alle mennesker har et uttalt behov for - eller har i det minste rett til - å få vite sitt biologiske opphav. Mennesket reflekterer over sin tilværelse, sin historie, sitt opphav, det å skape nytt liv. Det er en innebygget mekanisme i oss og utgjør noe av det tingene som skiller oss fra dyrene.

Dersom 'alle' potensielt skal få muligheten til å velge bort identifiserbare donorer vil det ikke bare ha stygge konsekvenser for _dette_ potensielle barnets fortid, nåtid og framtid, men for barnets etterkommere.

Statlig fordeling av sperm og egg betyr en kraftig omdefinering av hva mennesket er og er derfor et etisk minefelt.

Privatpersoner som ikke kan få barn på den 'naturlige måten' har et seriøst legitimeringsproblem dersom de krever at utdeling av egg og sperm er et offentlig anliggende. Krav om å få barn via det offentlige er selvsagt meningsløst å framsette da det å få barn ikke er en rettighet på linje med andre rettigheter (f.eks. jfr. FNs resolusjon).

Befruktning på kryss og tvers med ukjente og kjente donorer er - som sagt - et etisk potensielt katastrofeområde og jeg er søkke glad for at det offentlige ikke ukritisk hiver seg på bioteknologibølgen - med konsekvenser vi bare kan ane.

Man kan også tenke seg skrekkscenarioer som: Donorbarn parer seg med hverandre, verden har krympet og det kan meget vel skje at innavl blir resultatet.

Genetisk materiale som skal danne liv har ingenting å gjøre gjennom statlige kanaler. Meg bekjent skjer dette imidlertid gjennom private kanaler i dag, det er bare å dra til Danmark eller England f.eks.

Håper og tror norske beslutningstakere beholder etisk integritet og forskningsmessig høy standard slik at dette aldri blir aktuelt i Norge.

Hva barnløse gjør privat, er en privatsak uten at de etiske problemstillingene reduseres på noen som helst måte. Forskjellen er at da må enkeltmennesker ta opp problemene med seg selv - uten å kunne støtte seg på det offenlige og dermed forsøke å fraskrive seg (etisk) ansvar.

- favn'

Applaus!

[Gjest papirtiger]

Selvsagt må donor vite det!

De som argumenterer mot dette lovforslaget mener at det ikke vil være noen som vil donere sæd hvis de ikke får være anonym.

Det er vel bare å se på Sverige det.

[Angela1365380318]

I norge så er det jo slikt at man kan få vite sitt opphav som adobtert dersom det lar seg gjøre.

Desverre så tilater enkelte land, feks kina det, slik at norske barn som har blitt adobtert ikke får lov å finne foreldrene sine der.

Det er synd for enkelte barn at det er slik, men kandsje vet kineserene best hva som er best for sine borgere?

Mange av disse blir jo til i ugifte elller fattige forhold og er rett og slett en skam eller synd for damilien, de har det mye, mye bedre hos sin familie i norge.

Så en britisk dokumentar om noen av de første sæddonor barna som nå oppsøkte sine fedre, det er ikke fedre som i farsfigur, men menn som har solgt sæden sin. Alt er ikke like morsomt som på friends desverre..