Innsovningsproblemer

[Chinamamma]

Nå har vi kommet hjem fra Kina med verdens vakreste lille pike på snart 10 måneder.

Vi er utrolig glade for henne.

Men midt oppi all glede, er det et problem, eller la meg kalle det en UTFORDRING.

Det har de siste fire døgnene har vært et sant he..... når hun skal legge seg.

Hun kan være normalt trøtt eller overtrøtt, men uansett så er det hyling så jeg nesten er redd for at hun skal stanse sitt eget åndedrett.

Vi starter alltid med å sitte hos henne og synger og stryker henne over kroppen. Det liker hun. Men med en gang vi forlater soverommet så er hun i gang.

Vi har ventet i to minutter for så å gå inn og sitte hos hennne i to minutter osv. Den rytmen har vi gjennomført et par kvelder nå.

Vi har også gjort det samme om hun skal ha ettermiddagshvilen sin i sengen.

Da vi var i Kina, sov hun i seng mellom oss.

Da var det ingen problemer, for vi var jo alle samlet på dette hotelrommet.

Akkurat nå er jeg litt sliten av dette.

Jeg vil heller ikke at hun skal lide på noen måte.

Har noen et eller flere gode råd eller erfaringer å dele med meg? Gjerne råd som vil gjøre at hun skal bli glad i sengen sin.

Jeg tror forresten ikke at hun er redd hverken for rommet eller sengen sin, for hun koser seg veldig der om morgenen. Da ligger hun gjerne og pludrer og koser seg opptil 20 minutter før vi går inn og tar opp en som stråler som en sol.

Tanken har også slått meg at hun er veldig selskapssyk, eller 1000 andre tanker.

Jeg har altid dårlig samvittighet når det kjæreste jeg har ikke er tilfreds.

Mange hilsener fra

[taco]

Hei.

Må si jeg føler med deg, dette er ikke gøy!

Hadde tilsvarnede problemer med vår lillebror når han kom fra Etiopia i juni, da var han 6 mnd.

Han gråt og vær svært stresset og urolig når han skulle legge seg for kvelden. Jeg tror han var redd, spesielt ille ble det når han var veldig trøtt.

Jeg søkte hjelp både på nettet og på helsestasjonen.

Dette funket for oss:

Legg barnet før det blir overtrøtt.

Ha nøyaktig de samme rutinene hver kveld (VIKTIG i lengden).

Barn blir utrolig frustrerte når rutinene forandres. Tenk for en omveltning det har vært for dem å få ny familie.

Vi lot han gråte og gjikk inn og ut og forsikret han om at han ikke var alene. Forut for dette hadde vi ligget inne på rommet hans.

For oss var det viktig at han etablerte seg på eget rom i egen seng.

Etter nesten to mnd. med frustrasjoner og tøff jobbing og svært lite søvn bedret det seg. Nå sover han hele natten, legger seg uten et kny. Han smiler og legger seg rett ned. Helt utrolig når man tenker på hvordan han var for noen mnd. siden.

Jeg har klokketro på å holde på rutiner og ikke endre de, da tror jeg det tar lengre tid for barnet å venne seg til alt det nye.

På dagen sover han ute i vogn. tror det er lurt slik at det kun er natten som tilbringes i sengen. Det har vertfall jeg god erfaring med.

Vi hadde også problemer med storebror. Han etablerte også et bra sovemønster etter samme metode.

Dette passer sikkert ikke allle barn, men jeg tror konsekventhet og kjærlig omsorg er nøkkelordene her.

Lykke til med den lille tulla di, det går over, HELT SIKKERT!!!

Hilsen fra

[Gjest en annen kinamamma]

Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i dette.

Dette barnet som nå har fått foreldre og noen som er der hele tiden, og som får sove mellom mamma og pappa i Kina, vil så klart ikke at mamma/pappa skal gå og legge seg til å sove alene, når det er så kjekt at mamma/pappa er der - og til og med stryker og koser. De har en utrolig utholdenhet de små, så selv om de er trøtte så holder de seg våken for å få nyte det gode litt lenger. Det kan ha noe med trygghet å gjøre. Hun vil ikke gi slipp på dere.

Hun trenger sikkert litt ekstra omsorg på dette området siden det ikke er så lenge siden dere kom hjem med henne.

Vi slet med dette over tid, og vi valgte å flytte sengen vår inne på barnerommet. Da sov hun som en sten, hvis vi bare ble der til hun sovnet.

Vi benyttet anledningen til å pusse opp vårt eget soverom og da vi var ferdige, flyttet vi inn igjen. Gullet vårt reagerte ikke så mye på det. Og aksepterte enkelt og greit å sove alene. Da var hun mer moden for det.

Det er slitsom og det er for de fleste kun er periode man må igjennom. Det kan nok også være lurt å følge med på barnet og se når hun er trøtt. Da sovner de nok lettere, enn hvis man prøver å følge klokken. Det er jo ikke altid de er så veldig trøtt når vi vil at de skal sove :-)

Nå begynner vårt kinagull å bli stor jente og ber om å få lov å legge seg :-)

Lykke til og

Hilsen

[Gjendine]

Mitt råd er - vær tålmodig, ta et skritt av gangen, da vinner du "leggekrigen".

Vi kom litt skjevt ut da vi fikk vår datter i januar 2002. Hun hadde snev av lungebetennelse og fikk sprøyter på sykehuset, noe som gjorde at hun delte seng med en av oss i Kina. Når vi kom hjem sov hun i vår seng de første nettene.

Deretter ble det egen seng på vårt rom. Vi satt hos henne til hun sovnet. Hun kunne gråte selv om vi satt hos henne.

I tillegg begynte vi med leggerutiner som varmt bad og varm melk før vi la henne. Hun fikk ikke med seg flaske i senga.

Deretter ble det sakte avvenning. Satt hos henne kanskje 5 minutter, deretter borte 1 minutt, kom tilbake satt i 3 minutter, deretter borte 1 minutt, etc.

Til slutt tok vi steget over til egen seng på eget rom.

Totalt tok det nesten tre måneder og få gode leggerutiner. Etter det har vi hatt et par tilbakefall som varte noen få dager. Ellers har hun vært og ikke minst er kjempegrei å legge.

Hilsen ei skyndte seg langsomt......

[bangkok]

Begge våre gutter var 16 mnd. da vi kom hjem med dem, og vår erfaring var at de hadde veldig stort behov for trygghet, og nærhet.

De hadde nettopp fått en ny mamma og pappa, opplevd store omveltninger i sitt unge liv. Vi valgte derfor å ligge på en madrass inne hos dem til de sovnet. Innsovingen tok sjelden mer enn noen få minutter, og det "forstyrret" ikke vår voksentid nevneverdig, selv når vi foreksempel hadde gjester. Vi holdt på med dette til vi opplevde at de ble mer trygge - husker ikke helt men det gikk noen få måneder, og siden da har leggingen gått som en lek.

Vel, dette fungerte for oss - og dere finner nok ut av hva som dere opplever som trygt for den lille frøkna deres også :-)

Som de andre nevner, så er vår erfaring også at faste leggerutiner er viktig.

Ønsker dere masse lykke til !

Og Forresten - Velkommen hjem !

[ahg]

Føler med deg. Vi slet veldig med nattesøvnen til vår eldste datter da vi fikk henne (hun var 18 måneder).

Vi ga opp å ha henne i egen seng på eget rom. Flyttet hennes seng inn på vårt rom. Satt hos henne til hun sovnet. Det fungerte rimelig bra. I ettertid angrer vi på at vi ikke lot henne ligge i vår seng en periode. Det tror jeg hun hadde trengt.

Da hun var 3 år ville hun flytte på eget rom. Men motet sviktet litt. Det ble slik at vi lå i sengen sammen med henne til hun sovnet, og så våknet hun alltid når vi skulle legge oss, og da fikk hun ligge i vår seng resten av natten. For oss føltes det veldig riktig - akkurat som hun endelig fikk tatt igjen det hun hadde trengt da hun var mindre. Vi holdt faktisk på slik i 1 1/2 år. Da var hun blitt så stor at hun fikk egen madrass som hun lå på ved siden av vår seng når hun ønsket det. Denne fasen varte også over 1 år, med gradvis lengre mellomrom på slutten. Nå sover hun godt i egen seng og ligger helt unntaksvis på madrassen.

Det var helt annerledes med lillesøster som vi fikk 12 mndr gammel. Hun klarte bare å sove i egen seng. Bortsett fra at hun hadde turn-show i senga i opptil 1 1/2 time før hun sovnet (hun ville IKKE sove - mye morsommere å holde seg våken - lo og tøyset), har hun hele tiden sovet godt i egen seng.

Jeg tror med andre ord at barn kan ha veldig forskjellige behov.

Magefølelsen deres vil sikkert fortelle dere hvilke råd som passer best for dere. Lykke til. Det kommer helt sikkert til å gå bra etter hvert.

[Chinamamma]

Tusen takk for mange gode ord.

Det er uansett godt å vite at flere har vært gjennom det samme.

Her var litt småtterier fra alle, som vil komme godt med.

Mange varme hilsener fra