Hva barnevernet kan gjøre... (denne er lang)

[Gjest still going strong]

Jeg er en av dem som leser mye men skriver desto mindre på adopsjonsforumet her. Jeg leser om opp-,og nedturer pga venting og forventning. Om frustrasjon om ventetid både på sosialrapport og tildeling av distrikt og barn. Forlengede ventetider og innhenting av oppdaterte attester.

Jeg fikk lyst til å fortelle litt om vår sak. Vi sendte søknad om å få adoptere et barn for få år siden. Hjemmebesøk ble foretatt etter kort tid. Jeg ble overrasket over bv’s holdninger på hjemmebesøkene. De startet med å påstå at vi hadde ei hasjpipe på stueveggen... Dette var et egyptisk strengeinstrument. De motsa de meg på det aller meste. De viste med kommentarer, tonefall og mimikk at mine holdninger var helt forkastelige. Til og med saklig informasjon som jeg videreformidlet fra en professor i læringspsykologi sådde de tvil om og sa at det ’var noe han hadde lest seg til’. Jeg ble motsagt i det meste, men da min ektemann formidlet de samme holdningene, -ja da var det blitt til fornuftige meninger....

Jeg fortalte at vi ønsket oss tre barn. Da fortalte de som skrekkeksempel om en familie med adoptivbarn på et navngitt lite sted like i nærheten av oss med en lett gjenkjennelig historie. Den ene konsulenten sa at hun kunne ikke skjønne at SUAK hadde godkjent denne adopsjonen.

Vi hadde i utgangspunktet sagt oss villige til å tenke på å få et barn via special-need programmet. Dette skal som dere vet omtales i sosialrapporten. Den ene konsulenten sa; " Vi bruker å skrive at søkerne ønsker seg et friskt og velskapt barn". Da jeg sa at det skal skrives om våre holdninger, gjentok konsulenten " Vi bruker å skrive at søkerne ønsker seg et friskt og velskapt barn". Jeg svarte henne :"Det er ikke korrekt at du skriver noe du ’bruker å skrive’. Det er ’oss’ og våre holdninger som skal beskrives"

Angående denne dialogen skriver bv i vurderingsdelen; "Vi opplevde at hun ble aggressiv da en av oss uttalte at de fleste blivende foreldre ville ønske et så friskt og velskapt barn som mulig. Hun sa da i et skarpt tonefall: Skal du bestemme hva jeg skal mene om dette?"

Mitt utsagn hadde blitt endret til noe jeg ikke kjennes ved å ha sagt, og enhver kan vel skjønne at jeg ikke utviser noen form for aggresjon overfor barnevernet.... (?)

På det andre hjemmebesøket startet den ene konsulenten å si til min mann at hun syntes at han var "storsinnet i tankegangen" fordi han vil ha meg på tross av at jeg har sterilisert meg...

Jeg har alltid vært ’guttejente’ og har hatt gutteinteresser. Jeg fortalte bv at dersom jeg og min mann er på et sted med mye kjentfolk, og min mann stopper og snakker med gamle venninder, ja da går jeg og snakker med ’guttene’, -for dem har jeg ihvertfall noe å snakke med om. Jeg skjønte at det jeg hadde sagt kunne lett misoppfattes og sa på møtet i etterkant av sosialrapporten at det er ikke slik at jeg ’bare snur ryggen til folk og bare går midt i en samtale’. Dette ville ikke bv vite noe av at jeg oppklarte, og avbrøt meg med å si at "Det var dèt du sa!" Dette utsagnet fikk jeg rett i fleisen da jeg omsider via advokat fikk lese vurderingen. Men der var historien kortet inn til at jeg ’bare gikk’.... De skriver i vurderingen: "Barneverntjenesten opplever at kvinnelig søker har problemer i forhold til sosialt samspill med andre, der det kreves at man småprater og konverserer for høflighets skyld. Kvinnelig søker sier hun opplever dette som bortkastet tid, og at hun pleier å gå om hennes mann stanser og prater med folk som han ofte gjør. Som foreldre kommer en opp i ulike situasjoner hvor en ikke alltid kun prater med folk om det en selv er opptatt av."

I tillegg diktet de opp en historie om meg uten virkelighet og skrev som følger ; ". For et barn kan en se for seg at det kan føles som en belastning å ha en mor som ikke er interessert i slike deler av et sosialt samspill som er naturlig for andre voksne."

Jeg sa at jeg er en ærlig og oppriktig person. Jeg er den jeg er og folk får like meg eller la det være. Bv skriver; " Barneverntjenesten opplever at kvinnelig søker forlanger å få være seg selv og ha retten til å fremstå som hun vil uten å måtte anstrenge seg for å bli likt."

Bv hadde ingen ting å utsette på vandel, helse eller annet. Kun meg som person. Alt jeg sa ble omskrevet og jeg ble fremstilt i et ensidig negativt lys.

Jeg trenger vel ikke å fortelle at vi ikke fikk noen anbefaling? Vi anmodet om å få møte med barnevernsleder for å oppklare ting som tydeligvis var oppfattet feil, men ble avvist fordi hun hadde så nært og godt samarbeid med sine konsulenter.

Jeg innhentet på eget initiativ endel skriftlige tilleggsopplysninger om meg og ville at bv skulle lese disse før de gjorde sine vurderinger. Jeg ’slo på tråden’ innimellom og fortalte at jeg hadde fått nye opplysninger fra flere spesialister angående helse som var alle positive. I vurderingen skriver bv at; "En vil si at det har vært unormalt mye kontakt i denne saken. Saksbehandlerne har vist stor forståelse og tålmodighet ................... Pågangen pr telefon og besøk har til tider blitt opplevd som belastende og massivt."

Hadde jeg enda ringt og mast om å få ferdig rapporten... men nei, jeg hadde kun ringt angående viktige dokumenter.

Vi la merke til at de noterte svært lite under hjemmebesøkene, noe vi fikk bekreftet da vi fikk den første sosialrapporten i postkassen. De hadde ikke fått med seg viktige fakta som vi hadde fortalt, ei heller klart å skrive av så enkle ting som fødested og inntekt osv. Holdningene i rapporten var ikke gjenkjennelige. Våre holdninger var det ihvertfall ikke.... De skrev så en helt ny rapport, men istedet for å bruke fakta som vi hadde korrigert, så skrev de nye feil...

Så kjære dere som har fått saksbehandlere som kjemien stemmer overens med og som vurderer dere på profesjonellt grunnlag; gled dere over at dere har fått en positiv vurdering! Gled dere over at dere får barn om enn ventetiden er lang....

[Gjest midt i prosessen]

Stakkars dere! Ja her hadde jeg nok brukt advokat hvis jeg var dere. Tror også jeg ville bedt om en samtale med SUAK - før sosialrapporten blir sendt - for å høre om det er noe dere kan foreta dere. SUAK er vel ikke tjent med at noen barnevern fungerer så uprofesjonelt som dette.

Jeg blir rystet når jeg hører sånt.

[Gjest Mamma i hjertet]

Hei

Dette er det verste jeg har hørt! At det går an å behandle mennesker på den måten! Det vitner om maktmisbruk på høyt plan fra kommuneansatte. Herregud, dette må dere da gå videre med. Engasjer en advokat, slik som "midt i prosessen" sier.

Det er nok slike mennesker de aller fleste her inne er redd for å få besøk av, men jeg tror nok dere har vært maks uheldige. Føler med dere!

[Kinesermor]

dere må ha holdt på lenge,,,,det er jo lenge siden det var SUAK som behandlet sakene. Nå er det BUFA som er forkortelsen, og det har det vært lenge.

Får første prosess var noe lik det dere beskrev, vi kjente heller ikke mye igjen, og ord og vendinger ble vridd slik saksbehandlerne ville. Det ble mange runder med omskriving og diskuskjoner...men vi ble anbefalt - og resultatet sitter inne i stuen og koser seg med barneTV sammen med kusinene sine nå.

Stå på!