NHD: Blir det mange hvite løgner? (jeg er så bekymret for akkurat det)...

[Gjest så bekymret..]

Aller først:

Jeg er ikke ute etter å kritisere psykiaterstanden eller noe sånt. Jeg skriver innlegget fordi jeg er redd for at psykiateren min bruker hvite løgner ovenfor meg når jeg konfronterer henne med mine bekymringer.

Bruker dere ofte hvite løgner? Sånn som å si at dere tror at pasienten vil klare seg fint selv om dere innerst inne tenker at det ser ganske håpløst ut.

Jeg bekymrer meg mye for at den umodne psyken min skal ødelegge mine muligheter for å kunne bli en god kone, en god mor og en god arbeiidstaker.

Psykiateren min sier da at hun ikke kan se at jeg har noen mindre muligheter enn gjennomsnittet til å lykkes med det.

Og at hun ikke tror at jeg er noe mer vanskelig å leve med enn andre.

Fakta er at grunnen til at jeg klarer å være i ett forhold er at jeg beskytter forholdet mot meg selv.

Jeg ser ikke kjæresten min mer enn oftest tre ganger i uka, og ikke når jeg er på det dårligste, fordi jeg vet at det er såå slitsomt å være med meg når jeg går rundt og gråter hele dagen uten å ha noen god grunn til det.

Dersom vi skulle ha bodd i lag, og blitt en familie så ville jeg ha drept forholdet i løpet av en uke. Og det bekymrer meg fordi jeg har så lyst til å kunne dele livet mitt med noen, men det ser så svart ut. For bedringen skjer så uendelig sakte.

Og så er jeg enda mer redd for at jeg aldri vil bli så frisk at jeg ville kunne gi ett barn en trygg og god oppvekst.

Og sjansene for at jeg ikke kan klare det er store. Jeg er så redd for at alle de vonde sidene inne i meg skal blomstre fritt når jeg får barn. Fordi det da endelig vil være noen der som ikke har muligheten til å gå i fra meg uansett hvor slem jeg er. Det er min dypeste skrekk at jeg skal bli slik.

Men samtidig ser livet så mørkt ut når jeg tenker på at sjansene for at jeg skal klare å skaffe meg det livet jeg ønsker er så små.

Jeg vil jo gjerne tro det som psykiateren min sier om mine muligheter, men så blir jeg så i tvil om hun snakker sant.

For i følge all statistikk og litteratur så vil de gå rett vest med meg.

Sier dere som regel sannheten eller er det bare hvite (og svarte) løgner?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Terapeuten skal formidle "realistisk optimisme". Hva dette er, vil selvsagt kunne bedømmes ulikt fra terapeut til terapeut.

Jeg synes du formidler at situasjonen er relativt dårlig i dag. På den annen side formidler du stor selvinnsikt og vilje til å arbeide med deg selv. Du skyver heller ikke årsaken til problemene over på andre. Alt dette synes jeg gir grunn til betydelig optimisme.