Arbeidsgiver - venn eller fiende?

[Gjest kommunalt ansatt]

Jeg er forbauset over at så mange har et så negativt forhold til sin arbeidsgiver og omtrent betrakter denne som sin fiende.

Arbeidsgiver er jo på sett og vis den som sørger for at du får smør på brødet.

Arbeidsgiver er jo den som har rett til å bestemme hvilket arbeid du skal gjøre i din arbeidstid.

Arbeidsgiver er den som vurderer hvilken lønn du skal få, ut fra innsats, serviceinnstilling osv.

Ikke minst - arbeidsgiver er den som til syvende og sist bestemmer om du har en jobb å gå til i morgen.

Selvfølgelig skal vi alle påse at lover og regler blir overholdt, men hvorfor "hater" så mange sin egen arbeidsgiver?

F.eks. kommunalt ansatte, som jo er en del av den kommunale forvaltning. En hører ofte utsagn som "de i kommunen". Kommunen - det er jo deg og meg og alle som jobber der. Hvorfor fraskriver så mange seg det å være en del av kommunen eller en del av bedriften de jobber i?

[Kizza1365380506]

Jeg stortrives i jobben min. Lønnen er så som så med, men det er nå arbeidsmiljøet som er det viktigste for meg.

Jeg er fylkeskommunalt ansatt.

Mvh

[sigga]

Jeg er ansatt i privat bedrift og ser på sjefen min som et menneske jeg har respekt for, men som også er villig til å høre på sine "undersåtter". Vi omgås litt privat og hun arrangerer fester for de ansatte en gang i blant, på eget initiativ. Så jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver...

[Gjest kommunalt ansatt]

Jeg er ansatt i privat bedrift og ser på sjefen min som et menneske jeg har respekt for, men som også er villig til å høre på sine "undersåtter". Vi omgås litt privat og hun arrangerer fester for de ansatte en gang i blant, på eget initiativ. Så jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver...

Selvfølgelig og heldigvis kjenner ikke alle seg igjen i det jeg skriver.

:-))

For egen trivsel og et godt arbeidsmiljø er det jo kjempeviktig å trives med både sjefer og kolleger.

[Gjest uten rettigheter]

"Selvfølgelig skal vi alle påse at lover og regler blir overholdt, men hvorfor "hater" så mange sin egen arbeidsgiver?"

Når lover og regler med vilje ikke blir overholdt fra arbeidsgivers side på bekostning av arbeidstaker, fordi arbeidsgiver vil spare penger for å unngå avgifter, da er det grunn til å reagere. Min forrige arbeidsgiver ga meg til smør på brødet, joda. Men ikke rett til ferie, sykepenger, egenmelding, trygderettigheter, overtidsbetaling etc. slik andre lønnsmottakere har. Jeg ble lurt med på en kontrakt som arbeidsgiver utmerket godt visste var ulovlig (de satset vel på at jeg ikke skulle oppdage det før det var for sent, noe som også skjedde).

Dessverre er det for tiden vanlig med svært så kreative arbeidskontrakter fordi arbeidsgiver ønsker å spare penger, kontrakter som setter arbeidstakeren i klemma økonomisk. Tror nok mange har god grunn til å reagere. Det er vel også mange som har blitt ledere, som aldri burde ha blitt det.

[petter smart]

En kan jo snu på flisa. Mange arbeidsgivere ser på arbeidstakerne som et nødvendig onde. Men det er jo de som utfører arbeidet som skal gjøres, som gir bedriften et overskudd.

Problemet er lønn. Arbeidsgiver vil komme så billig fra det som mulig, arbeidstaker vil ha så mye lønn som mulig. Dersom arbeidsgiveren hadde kommet unna med lavere lønn hadde de gitt dette. Derfor blir det en kamp.

I tillegg skjæres det ofte ned på sosiale goder, arbeidspresset blir høyere (færre ansatte, samme arbeidsmengde). Svært mange ansatte føler ikke at de blir satt pris på.

I stat og kommune har en også problemet med for små budsjetter som gjør at en ikke får råd til alt en egentlig burde gjøre. En blir frustrert og folk kritiserer gjerne de ansatte, ikke de som sitter på pengesekken.

[Gjest kommunalt ansatt]

En kan jo snu på flisa. Mange arbeidsgivere ser på arbeidstakerne som et nødvendig onde. Men det er jo de som utfører arbeidet som skal gjøres, som gir bedriften et overskudd.

Problemet er lønn. Arbeidsgiver vil komme så billig fra det som mulig, arbeidstaker vil ha så mye lønn som mulig. Dersom arbeidsgiveren hadde kommet unna med lavere lønn hadde de gitt dette. Derfor blir det en kamp.

I tillegg skjæres det ofte ned på sosiale goder, arbeidspresset blir høyere (færre ansatte, samme arbeidsmengde). Svært mange ansatte føler ikke at de blir satt pris på.

I stat og kommune har en også problemet med for små budsjetter som gjør at en ikke får råd til alt en egentlig burde gjøre. En blir frustrert og folk kritiserer gjerne de ansatte, ikke de som sitter på pengesekken.

Du har rett i at det er like viktig at arbeidsgiver også utviser normal høflighet ovenfor sine ansatte.

Vi skal være glad for at ting som lønn, arbeidstid, ferie osv er lovregulert.

Det viktigste er å ha samme mål uansett hvilken side av bordet man sitter på. I nedskjæringstider blir det ofte til at man hakker på hverandre, tenk om man heller kunne sette seg sammen og arbeide mot samme mål.