Hva sier jeg?

[Gjest verdens beste]

Vi har en datter på 7 1/2 år. Hun er veldig opptatt av hvor hun kommer fra. Hun har vært innom at jeg er verdens beste mamma, at jeg er stemamma og nå sist at jeg ikke er ordentlig mamma.

Jeg prøver å svar helt uten å være berørt/ lei meg på noen måte. Når hun tar opp disse spørsmålene er det som regel uten å være sint el. Hun sier det ikke for å provosere meg.

Er det noen som har noen gode råd til hvordan vi skal ta opp igjen slike spørsmål for å klargjøre??????

Hilsen

[Gjest åpenogærlig]

Du sier ingen ting, annet enn å være åpen og ærlig.

Vi har vært åpne og ærlige fra første dag, og fortalt han alt om sin opprinnelse.

[hix]

Se på gamle bilder sammen. Så svarer du bare ærlig på alle spørsmål som måtte komme.

[Noraførr]

Ikke så lett det der, nei.

Nå er hun 7,5 år, og da forstår hun en del. Tror ikke du skal være redd for å forklare henne ting. F.eks er stemamma noe helt annet enn ei adoptivmamma. Man kan jo forklare de ulike begrepene.

Når det gjelder om du er ordentlig mamma, så er du jo det. Det er jo du som er der i hverdagen hennes, som trøster henne når hun er lei seg, som hjelper henner når hun trenger hjelp, som hun kan prate med om stort og smått ..... Akkurat som ordentlige mammaer skal.

Så kan du jo fortelle at hun har en magemamma. Det vet hun vel. Hun er hennes biologiske mamma, men i hverdagen og i livet er hun ikke den ordentlige mammaen - Nettopp fordi hun ikke er en aktiv del av livet/hverdagen.

Tror du må vurdere ut fra dattera di sitt modenhetsnivå, hvor mye du vil snakke om dette. Gamle bilder er et godt utgangspunkt for å få til en samtale. Tror ikke heller at du skal "presse på henne" en samtale hun ikke er moden til, men ta det når det kommer fra henne.

LYKKE TIL!

hilsen

[monolita]

Vi bruker mamma og pappa om oss selv, og filippinenemamma om biologisk mor.

Rett etter at vi fikk dattera vår fra Filippinene, lagde mannen min ei lita bok (les: hefte på 16 A5-sider) til henne om bakgrunnen hennes. Den er skrevet slik at man kan lese den sammen med henne. Vi har skannet bilder fra tidlig i prosessen til hun kom hjem med oss. Disse er med i boka. Vi har ofte lest høyt fra boka sammen, og denne historien er noe av det mest fascinerende hun vet.