Hvorfor ønsker alle seg jenter?

[Gjest Hvorfor det?]

For meg er dette et mysterium. Og det gjelder ikke bare adoptivforeldre. Min beste venninne gikk rett i kjelleren da hun var på ultralyd og fikk vite at det var en gutt. Hun trengte lang tid på å klare å glede seg over at barnet i magen var en gutt, men var bare så glad for at hun fikk vite det på ultralyden og bearbeidet skuffelsen da i stedet for å bli skuffet når barnet ble født.

Jeg har alltid sett på meg selv som en guttemamma og ble faktisk helt nervøs da vi fikk jente andre gangen. Hvordan skulle jeg behandle henne? Men jeg ser jo her at mange (de fleste??) ønsker seg jente. Noen sier det rett ut og noen pakker det mer inn. Men hvorfor??????Forskning sier jo at adopteret gutter har bedre selvbilde enn adopterte jenter, så det kan jo ikke være fordi man tror det er lettere å være adoptert jente enn gutt.

Spent på svar.

[Gjest heldig mor]

Kjenner meg ikke igjen i påstanden om at alle vil ha jenter.

Fikk gutt første selv, til alles begeistring, og var sikker på at nummer to også var gutt, men det viste seg å være feil.

Og det gjør jo ingenting!

Hva er greia egentlig: kan ikke folk se at det aller viktigste er å få friske, velfungerende barn, i det hele tatt å FÅ et barn!!!

Jeg blir bare irritert av slike liksomproblemer.

[Gjest jeg nekter å tro det]

Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at "normale" folk blir SKUFFET over hvilket kjønn babyen deres er?! Dette har jeg aldri sett eller hørt om selv!

Jeg ønsket meg nok ei jente da jeg gikk gravid, og var ganske sikker på at det var det jeg fikk. Men jeg tenkte også "hva om det er en gutt?" og så for meg den skjønne lille tassen; Det hadde vært like moro, det!

Jente fikk jeg, men jeg håper jeg får oppleve å bli mor til en liten guttebass også!

[Lisette]

Hei,

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i påstanden :0)

I familien har vi de som var småbarnsforeldre på seksti og syttitallet, - og som mener at det var MYE lettere å ha gutter framfor jenter!! Hvordan skal DET tolkes tro?

Og den påstanden ble lagt fram i stort selskap for min mann, noen år tilbake. Min mor satt smilende og hoderistende noen plasser bortenfor meg, - mor til 2 jenter og 3 gutter :0)

Som en god nabo sa forrige sommer (Med 2 gutter): Vi kan bare slippe ut guttene våre, mens dere kan liksom ikke det!

Og jeg svarte :0) : Ja mulig det, men det er isåfall fordi du slipper ut dine gutter, - at vi må kjøpe hagle! He he

Hilsen mamma til jente :0)

[fei1365380229]

Ja jeg innrømmer det, jeg ønsket meg en jente første gangen, men fikk gutt.

Jeg ønsket meg en jente andre gangen, men fikk gutt.

Da fikk vi greie på det på ultralyden ble jeg litt skuffet i ca. 1 time, og som din venninne var jeg glad for at skuffelsen kom på ultralyden og ikke ved fødselen. Når ungene først var født så kunne de ikke være noe annet kjønn enn det de var. Ingen skuffelser da altså.

Tredje gangen ønsket jeg også en jente og da fikk jeg en jente.

Fjerde gangen ved adopsjon skrev vi også at vi syns det hadde vært morsomt med en jente og da mest pga. den jenta vi hadde fra før av, men med hånden på hjerte - denne gangen hadde det ikke spilt noen rolle for oss foreldre, vi hadde jo en jente.

Jeg vet hvorfor jeg har hatt jenteønske hele tiden og det er fordi min farmor har mast om at hun hadde tre gutter og at hun ønsket seg så en jente, gjennom hele oppveksten min. Det satt seg liksom litt i hodet at det som gjaldt her i verden var å få en jente, ellers så var man skuffet resten av livet.

Når vi fikk jente som nr. 3 holdt hun på å mase om hvor heldige vi var som hadde fått en jente, hun har faktisk holdt opp nå da vi har to jenter. Vet ikke om det har med at hun siste er adoptert eller ikke, dama er over 80 så jeg bryr meg ikke egentlig.

[Gjest kinamamsen]

Jeg ønsket meg barn jeg, og om det ble gutt eller jente spilte ingen rolle. Siden vi adopterte fra Kina anså vi det som mest sannsynelig at det ble jente, men var også forberedt på at det kunne bli en gutt (eller to). Kjønn spilte ingen rolle og vi valgte ikke Kina fordi det kom flest jenter derfra. Valget av land passet oss på andre områder; derfor ble det Kina. I dag er jeg mamma til to flott jenter men en gutt hadde vært like velkommen.

[carla1365380461]

Slike påstander er det umulig å forholde seg til i og med at det forblir påstander.

Men: La oss likevel anta at det skulle være slik at det stemmer at de fleste du har snakket med, ønsker seg jente. Kunne ikke dette i så fall ha med _hvem du har snakket med_ å gjøre? Det kunne jo tenkes at vi jenter noe oftere ønsker oss jenter/ser for oss ei jente første gang vi venter barn - siden vi er jenter selv - mens menn noe oftere ønsker seg gutter - siden de kjenner det kjønnet best.

Bare en hypotese...

Ellers har ikke jeg fått inntrykk her på DOL at "alle ønsker seg jenter".

Det kan ikke tenkes at du blander inn det faktum at veldig mange adopterer fra Kina og _regner med_ å få jente?

Hilsen mor til et ønskebarn av hvert kjønn

[Noraførr]

Vi har ei adoptivjente, og ja, vi var mest innstilt på å få jente. Det var fordi Kina var landet vi valgte å adoptere fra.

Kina ble valgt utfra at vi "matchet" kravene Kina setter til de som skal adoptere - og ikke fordi vi VILLE ha ei jente.

Mannen min har 3 biol. jenter fra forrige ekteskap. Da vi skulle velge land før adopsjonen sa jeg til ham at vi godt kunne velge ett land, hvor det var større mulighet å få en gutt enn det er fra Kina. Da sa har at kjønn var underordnet og Kina var landet både han og jeg følte var det RETTE landet for oss. Vi har ikke angret på det valget.

Så nå har vi 4 flotte jenter i familien .... og andre adopsjonsprosess er igangsatt. Sjansen for å få jente denne gangen også er stor, men en gutt er like velkommen hos oss.

fra

[fei1365380229]

Slike påstander er det umulig å forholde seg til i og med at det forblir påstander.

Men: La oss likevel anta at det skulle være slik at det stemmer at de fleste du har snakket med, ønsker seg jente. Kunne ikke dette i så fall ha med _hvem du har snakket med_ å gjøre? Det kunne jo tenkes at vi jenter noe oftere ønsker oss jenter/ser for oss ei jente første gang vi venter barn - siden vi er jenter selv - mens menn noe oftere ønsker seg gutter - siden de kjenner det kjønnet best.

Bare en hypotese...

Ellers har ikke jeg fått inntrykk her på DOL at "alle ønsker seg jenter".

Det kan ikke tenkes at du blander inn det faktum at veldig mange adopterer fra Kina og _regner med_ å få jente?

Hilsen mor til et ønskebarn av hvert kjønn

Det du sier om at jenter ønsker seg jenter mens gutter ønsker seg gutter tror jeg stemmer veldig. Har nok med at man tror at man kan kjenne seg mer igjen i en av sitt samme kjønn.

Min mann ønsket seg nemlig gutt første gang og jeg ønsket meg jente. Men selvom ikke mitt ønske ble oppfylt så var gutten perfekt og kunne ikke vært noen annen altså.

[Gjest ChiengMai]

I alle år, fra jeg i det hele tatt ble såpass gammel at det var naturlig å tenke seg at jeg en gang skulle bli mamma, har jeg i fantasien sett meg selv som guttemamma. Har nok noe med interesser å gjøre, vil jeg tro.

Så ble det ikke noen barn, før vi endelig gikk for adopsjon. Fremdeles så jeg meg selv som guttemamma, og ønsket meg gutt i mitt stille sinn. Mannen min hadde motsatt ønske, nemlig jente. Likevel visste både han og jeg at det egentlig var underordnet i den store sammenhengen, for som så mange andre var det primært _barn_ vi ønsket oss.

Men selvfølgelig, jeg er jo ikke akkurat skuffet over å ha fått to kjekke gutter. Så det er nok ikke alle som ønsker seg jenter, nei.

Så til dette med forskning. Jeg har også lest flere steder at undersøkelsene viser at adopterte gutter greier seg bedre enn adopterte jenter, særlig i tenårene. Mine ønsker angående kjønn har ikke hatt noe med slike undersøkelser å gjøre i det hele tatt. Jeg _er_ bare en guttemamma, rett og slett. Og tilfeldighetene eller skjebnen eller forsynet - kall det hva du vil - gjorde at det også ble slik. Jeg kunne nemlig aldri fått meg til å komme med spesifikke ønske om kjønn underveis i prosessene. Men drømmer og håp har man da uansett.

Om jeg ville blitt skuffet om jeg fikk ei jente.. Kan jeg aldri forestille meg, faktisk.

[Gjest ChiengMai]

Det du sier om at jenter ønsker seg jenter mens gutter ønsker seg gutter tror jeg stemmer veldig. Har nok med at man tror at man kan kjenne seg mer igjen i en av sitt samme kjønn.

Min mann ønsket seg nemlig gutt første gang og jeg ønsket meg jente. Men selvom ikke mitt ønske ble oppfylt så var gutten perfekt og kunne ikke vært noen annen altså.

Hoss oss var det jeg som ønsket gutt, mens mannen ønsket seg jente. :-)

[Gjest kinamamsen]

Hoss oss var det jeg som ønsket gutt, mens mannen ønsket seg jente. :-)

Jeg ønsket meg barn, uansett kjønn og mannen min ønsket seg jente ;o)

[Gjest boys,boys]

Jeg ønsket meg barn, uansett kjønn og mannen min ønsket seg jente ;o)

Kjenner meg ikke igjen i det du sier.

Vi ønsket oss mest av alt barn, men siden slekta er full av jenter ville jeg gjerna ha gutt.

Nå har jeg to.............

[carla1365380461]

Jeg ønsket meg barn, uansett kjønn og mannen min ønsket seg jente ;o)

Ja, der ser dere.

Kanskje hypotesen bare skal forkastes først som sist!

;-)

[rao]

Kjenner meg ikke igjen i påstanden om at alle vil ha jenter.

Fikk gutt første selv, til alles begeistring, og var sikker på at nummer to også var gutt, men det viste seg å være feil.

Og det gjør jo ingenting!

Hva er greia egentlig: kan ikke folk se at det aller viktigste er å få friske, velfungerende barn, i det hele tatt å FÅ et barn!!!

Jeg blir bare irritert av slike liksomproblemer.

Heisann )

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i påstanden om at alle ønsker seg jenter her.Vi ønsket og ønsker oss barn, og om det blir gutt eller jente denne gangen er helt uvesentlig.

Min svigermor maser hver gang jeg snakker med henne om at "NÅ må dere vel få gutt",......- så det eneste vil være at for å irritere svigermor håper jeg ørlite ekstra på å få jente nr. fire )))).

Vennlig hilsen

[Gjest ChiengMai]

Heisann )

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i påstanden om at alle ønsker seg jenter her.Vi ønsket og ønsker oss barn, og om det blir gutt eller jente denne gangen er helt uvesentlig.

Min svigermor maser hver gang jeg snakker med henne om at "NÅ må dere vel få gutt",......- så det eneste vil være at for å irritere svigermor håper jeg ørlite ekstra på å få jente nr. fire )))).

Vennlig hilsen

Min nå avdøde svigerfar var helt himmelfallen da vi fikk tildelt gutt nr 2. Siden vi hadde en gutt allerede mente han vi burde forlangt (det var ordet han brukte, ja!) å få jente andre gang. For oss en helt komisk, og ikke minst fremmed, tanke.

[rao]

Min nå avdøde svigerfar var helt himmelfallen da vi fikk tildelt gutt nr 2. Siden vi hadde en gutt allerede mente han vi burde forlangt (det var ordet han brukte, ja!) å få jente andre gang. For oss en helt komisk, og ikke minst fremmed, tanke.

ja- de gamle har masse rare meninger, men man kan jo ikke ta dem helt alvorlig når de kommer med slike uttalelser ))

klem fra

[Gjest Guttemamma og gravid igjen!]

Hei,vi har vel alle et bilde inni oss om hva og hvordan vi vil være som foreldre.Jeg f.eks. drømmer om ei lita tuppe som jeg kan pynte litt, lære om livets realiteter og kanskje etterhvert få ett godt og nært mor-datter forhold til.Med tid og stunder kan det hende hun gjør meg til mormor også, noe jeg føler er litt mer intimt enn farmor, ofte fordi man ikke har samme åpne forhold til sin svigerdatter som man har til sin egen datter.

Da jeg fikk mitt første barn gikk jeg til ultralyd ca. 1 gang i mnd pga tidligere komplikasjoner. Minst 3 ganger hevdet lege eller jordmor at dette var ei lita jente.Etter 3.bekreftelse turde jeg starte med å kjøpe små søte rosa plagg og andre mer jentete ting.Inni meg så jeg allerede alt vi ville gjøre sammen og hvordan hun så ut...Jeg har alltid hatt mest lyst på jente, i allefall først.Da fødselen endte, ropte jordmoren henrykt at jeg hadde fått en stor GUTT!!Jeg trodde ikke mine egne ører, og på tross av at jeg var utslitt og overlykkelig om at fødselen endelig var over, kjente jeg en stor skuffelse. Alle planene og alt jeg hadde sett for meg, raste sammen..det stemte liksom ikke inn i det perfekte bildet jeg hadde laget meg. Heldigvis varte ikke skuffelsen så lenge, alt var jo så nytt og ukjent og jeg tok fatt på oppgaven som førstegangsmor med stor iver. Sønnen min var verdens herligste og snilleste baby som etterhvert sjarmerte både meg, familien og verden i senk!Selvsagt elsker jeg han over alt på jord, og ser idag at han ikke kunne vært noe annet..

Idag er jeg gravid igjen..11 år etter.Også nå håper jeg at babyen inni meg er ei lita jente,og igjen sier ultralyden at det er hun sannsynligvis!!Men denne gangen har jeg lært, jeg stoler ikke på UL. Mannen min vil også ha jente, for han dreier det seg nok mest om at han synes små søte jenter er sjarmerende og at gutter ofte er mer bråkete, urolig og tøffe..(illusjon,hehe;D)Vi krysser fingrene og håper UL har rett denne gangen, det hadde jo vært fryktelig moro med en av hvert kjønn, men blir det gutt igjen, så er han også selvsagt hjertlig velkommen...han vil ikke bli noe mindre elsket!!Det viktigste er at babyen er velskapt og frisk, kjønnet i seg selv er underordnet egentlig!!Men det må jo være lov å ha et lite håp om at jenta kommer til slutt..hehe.

[Mamta]

Tror ikke dette er gjengs, verken for adoptivforeldre eller bio.foreldre.

Da vi i sin tid startet med adopsjons, ønsket vi oss først og fremst et barn. Kjønn var av underordnet betydning. Vi var overlykkelige for den skjønne lille gutten vi fikk tildelt.

Andre gang var jeg litt mer opptatt av å få jente fordi vi allerede hadde en gutt. Men hadde aldri i verden blitt skuffet om vi hadde fått gutt nr.2 - eller 3 for den saks skyld!

For en tid siden annonserte en familie i næravisen at de hadde fått gutt nr.4. De sa: "Storebrødrene er så glade for lillebror - og det er vi også!"

Hilsener fra

[liossu]

Som regel er det vel ikke så nøye med kjønnet på barnet så lenge det er friskt og velskapt.

Men jeg merket fort at mannen min ønsket seg jente,det var ingen tvil om det.

Vi har fått to jenter,og kan ikke si jeg er så opptatt av å få en sønn fordi jeg ikke har det fra før.

Jeg tror kanskje gutter kan være mer bråkete og vodsomme i barneårene..

Menst jenter er vel de som er vanskeligst å takle i tenårene?