Gode råd er dyre

[Gjest rådvill mor]

ser det er lenge siden noen har vært innom bokstavbarn og lurer på om jeg kommer til å få noen reaksjon, men forsøker:

Har en sønn som fikk diagnosen ADHD nylig - far har hele tiden nektet for at det er noe galt med hans sønn, det er skole, venner, andre, ikke minst meg det er noe galt med. Etter at jeg har lært mer om ADHD har jeg forstått at han kanskje har samme problematikken selv og har kommet seg fram her i verden ved å blånekte for at det er noe - alt er andres skyld. Han har vært mot hele utredningen og har kranglet med alle som har sagt noe, samtidig kan han ta fatt sønnen sin temmelig krasst så andre voksne nesten synes synd på gutten andre ganger. Jeg har sluttet å diskutere med ham for lenge siden, fordi det er helt uberegnelig hvordan han vil ta det som kommer fram, og det kan godt komme helt motstridende reaksjoner, også - så det er vanskelig.

Vi bor ikke lenger sammen med far, og nå er saken at jeg mener gutten trenger en støttekontakt. Han trenger flere voksne rollemodeller og jeg trenger det også. Jeg er sliten, og verken han eller søsknene får nok oppmerksomhet fra meg eller andre voksne. Men jeg har ikke våget fortelle faren verken om at utredningen resulterte i at han fikk diagnosen ADHD eller at jeg søker støttekontakt. For han vil bli så sint! Og gutten vil komme i klemme.

Skal jeg la være å søke støttekontakt? Hvordan skal jeg forholde meg? Faren har truet med å reise tilbake til sitt egen hjemsted, langt herfra, om jeg "gjør mer" - og den som kommer i klemme blir jo da gutten og søsknene hans.

Hva råder dere meg til?

[Dorthe]

Det verste er at hvis du har felles foreldreansvar kan du ikke søke om hjelp uten hans underskrift. Jeg har prøvd å få underskrift av faren i flere år før han virkelig forsto at ting var et problem.

[rah1365380404]

Der kjente jeg meg igjen. WOW!

Far til min ADHD-gutt reagerte på akkurat samme måte, men jeg har gjort det som er best for gutten og, meg og søsken. En skal overleve og ha det godt. Unger med ADHD krever at en som forelder har overskudd så til de grader. Min sønn har hatt støttekontakt uten at verken far eller gutten visste det helt. Det var "filleonkel" som hjalp oss. En støttekontakt kan være en onkel eller andre personer en kjenner, noe som er til fordel for ungen. Denne personen kan få lønn fra sosialkontoret viss du får innvilget støttekontakt.

Reiser far er det egentlig hans problem og valg. Du må gjøre det som er best for dere. Det er ikke han som har det daglige.

[Strider1365380632]

Hei!

Skjønner at du sliter og at du syntes det er vanskelig. Jeg har vært i akkurat samme situasjon selv. Men for å si veldig kort. Så lenge dere er skilt/separert og du har den daglige omsorgen, så kan ikke han nekte deg å ta kontakt med noen instanser for å få den hjelpen du har krav på og trenger. Tenk på deg selv og dine først og fremst. far til barna vil nok komme på bedre tanker etterhvert når ting får synket litt inn. Det er klart at han sikkert kommer til å true med det, men da får du bare si at det blir hans tap. Han er som mange andre hannkjønn dessverre, og det er at de vil ikke være de første til å innrømme at det er noe galt med dems gener etc. Tror ting vil ordne seg etter hvert. Tenk på deg og dine først og fremst og tenk på hva som er bra for dere. Som du sier så vil ikke han trå til å hjelpe deg, og da må du gjøre det du kan for å få noen andre til å gjøre det. Husk at du ikke skal utslette deg selv for å føye han.

Ønsker deg lykke til, og styrke nok til å gjennomføre forandringene.