en gang utro - alltid utro?

[Gjest aldri utro]

Fant nylig ut at min samboer har hatt et forhold til en annen dame ca 6 uker. Jeg fant det ut ved en tilfeldighet for et par uker siden. Måtte låne mobilen hans en morgen for å se hva klokken var, men fikk en melding opp i stedet for klokkeslettet. Jeg leste meldingen, og den var ikke til å misforstå. Konfronterte ham med det jeg hadde lest, og han innrømmet alt. Det bekreftet forresten følelsen jeg har hatt i det siste om at "noe" ikke har vært som det skulle. Jeg traff damen han har møtt - forøvrig en søt og hyggelig dame. Hun er forresten gift og har barn.

Min samboer sier til meg at det er meg han vil ha, og at han ikke skal ha kontakt med den andre mer, heller ikke på SMS.

Mitt dilemma er følgende:

Han har løyet for meg for å kunne være sammen med den andre damen - sagt at han er hos kamerater, med kollegaer, på trening og kino etc.

Kan jeg stole på at han virkelig mener at han ikke skal ha kontakt med henne mer? Må jeg drive å sjekke at han er der han sier han er? Blir nesten paranoid av å tenke på om han lyver igjen, eller om han snakker sant. Vet at tillit er veldig viktig i et forhold. Det er bare det at tilliten min til ham har fått en kraftlig knekk i det siste. Jeg har (bortsett fra de siste ukene da jeg har lurt veldig på hva som skjedde) hele tiden stolt på at han er der han har sagt at han skulle være. Har ikke drømt om å sjekke det engang. Nå plages jeg veldig av at jeg drømmer om dem om natten. Ikke hver natt, men ofte nok til at det sliter på meg og plager meg. Grubler veldig på om jeg kan stole på ham igjen.

Tilslutt vil jeg bare si at jeg er veldig glad i samboeren min, og ønsker å fortsette samlivet med ham.

Er veldig takknemlig for svar

[maiken76]

Du kan jo ikke stole på ham nå da, hvordan skulle du kunne det. Han løy jo til deg før og du har ingen garanti for at han ikke vil gjøre det igjen...

Noe i forholdet deres kan ikke være helt bra da, siden han har gjort det han gjorde.. kanskje dere burde prøve å rette på dette? Ellers vil han da garantert falle utenfor igjen,...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Alle lyver om utroskap, men det behøver ikke bety en gang utro alltid utro.

Når din samboer virkelig mener og vil ha deg fortsatt og vil kutte ut den andre kvinnen, og du også vil ha mannen din, ja da er det grunnlag for fortsettelse.

Men gjenforening etter utroskap forutsetter at dere begge vil være åpne mot hverandre og vil prioritere forholdet. Det holder ikke bare med å tenke det i hodet. Det må aktivitet til. Dere må snakke sammen og frem for alt finne tid til å være sammen.

Ikke sjekk han opp, hvor han er og hvem han ser sammen med. Det skaper skepsis hos deg og det gjør han urolig. Du må tro på ham.

Du må ta ham på ordet og stole på ham.

Å bygge opp tilliten til han igjen betyr å ta han på ordet og samle på alle de små tilbakemeldingene han gir deg om det er deg han vil ha.

Tillit handler om å respektere hverandre, også for feiltrinn. Men det tar tid å gjenreise tilliten. Og selvtilliten, for den får også en knekk når partneren har vært utro. Og du vil nok i perioder kunne drømme om hans sidesprang og få negative følelser, og bli redd. Forsøk å minne deg selv på at på tross av det som har vært, har dere uendelig mye felles å bygge videre på. Fortell han hvordan du har det, og at du trenger hans hjelp til å komme gjennom dette.

Lykke til!

[Gjest Jeg vet hva dette er]

Du kan jo ikke stole på ham nå da, hvordan skulle du kunne det. Han løy jo til deg før og du har ingen garanti for at han ikke vil gjøre det igjen...

Noe i forholdet deres kan ikke være helt bra da, siden han har gjort det han gjorde.. kanskje dere burde prøve å rette på dette? Ellers vil han da garantert falle utenfor igjen,...

Jeg vet hva dette handler om dessverre. I sommer oppdaget jeg at hun hadde vært utro i 9-10 måneder med en gift fyr. "Heldigvis" ikke fysisk sex, men telefonsex, SMS-sex og masse følelser.

Noe verre enn dette har jeg aldri opplevd. Men jeg valgte å bli, av svært mange grunner. Men mest av alt fordi jeg elsker henne dypt og inderlig - og vet at det er gjensidig.

Nå - et halvt år etter - kan jeg si at jeg omsider er i ferd med å legge dette bak meg, og dermed bak oss. Dette er mine råd, basert på bitre erfaringer:

1) Du må bestemme deg for om du vil bli eller gå. Vil du bli, må du forstå at det venter deg og din samboer et omfattende og stort arbeid for å få dette til å gå igjen.

2) Dere må snakke, snakke, snakke. Han må tåle at du spør de samme spørsmål tusen ganger. Han må forklare og fortelle alt du lurer på. Og han må legge seg totalt langflat.

3) Han må vise ekte anger og skam. Dette har vært spesielt viktig for meg.

4) Han må finne seg i at du sjekker (er dermed helt uenig med Vennesland). Å få tilbake tilliten er nemlig ikke bare basert på hva han sier eller at du våger å tro. Det handler også om fakta: ER han utro igjen eller ikke, sant. Si brått en morgen at du vil ha mobiltelefonen hans den dagen, eller sjekk om han virkelig er der han sier F.eks ring kameraten og spør om han er der). Og bestille mobilutskrift.

Ettersom han jo sier han nå er til å stole på, er jo ingenting av dette noe problem - det er bare for at du skal få tilbake tryggheten.

Opp og nedturene (stort sett NED) for oss har vært svært mange og tøffe. Men vissheten for oss begge om at dette ville gå over - og at dette er et forhold det er verdt å kjempe og satse for har gjort at vi har holdt ut. For det har ikke bare jeg som har lidd, også hun har virkelig hatt det svært tungt.

Uansett - lykke til!

[petter smart]

Jeg vet hva dette handler om dessverre. I sommer oppdaget jeg at hun hadde vært utro i 9-10 måneder med en gift fyr. "Heldigvis" ikke fysisk sex, men telefonsex, SMS-sex og masse følelser.

Noe verre enn dette har jeg aldri opplevd. Men jeg valgte å bli, av svært mange grunner. Men mest av alt fordi jeg elsker henne dypt og inderlig - og vet at det er gjensidig.

Nå - et halvt år etter - kan jeg si at jeg omsider er i ferd med å legge dette bak meg, og dermed bak oss. Dette er mine råd, basert på bitre erfaringer:

1) Du må bestemme deg for om du vil bli eller gå. Vil du bli, må du forstå at det venter deg og din samboer et omfattende og stort arbeid for å få dette til å gå igjen.

2) Dere må snakke, snakke, snakke. Han må tåle at du spør de samme spørsmål tusen ganger. Han må forklare og fortelle alt du lurer på. Og han må legge seg totalt langflat.

3) Han må vise ekte anger og skam. Dette har vært spesielt viktig for meg.

4) Han må finne seg i at du sjekker (er dermed helt uenig med Vennesland). Å få tilbake tilliten er nemlig ikke bare basert på hva han sier eller at du våger å tro. Det handler også om fakta: ER han utro igjen eller ikke, sant. Si brått en morgen at du vil ha mobiltelefonen hans den dagen, eller sjekk om han virkelig er der han sier F.eks ring kameraten og spør om han er der). Og bestille mobilutskrift.

Ettersom han jo sier han nå er til å stole på, er jo ingenting av dette noe problem - det er bare for at du skal få tilbake tryggheten.

Opp og nedturene (stort sett NED) for oss har vært svært mange og tøffe. Men vissheten for oss begge om at dette ville gå over - og at dette er et forhold det er verdt å kjempe og satse for har gjort at vi har holdt ut. For det har ikke bare jeg som har lidd, også hun har virkelig hatt det svært tungt.

Uansett - lykke til!

Hadde du trivdes i et forhold der den andre tydelig viste at han ikke stolte på deg og stadig vekk krevde å få sjekke mobil, brev, mail, hvor vedkommende var osv?

Problemet i å sjekke ligger i at en viser den andre at en ikke stoler på denne. Det er opp til den som var utro å opparbeide tillit igjen. Han kan tilby seg å vise fram mobilen, ta henne med dit han skal osv, men det må ikke komme som et krav fra henne.'

Punkt 1,2 og 3 er jeg enig i.

Men på et tidspunkt må en sette strek. Slutte å snakke om det, slutte å kreve noe, ikke ta det opp i diskusjoner osv. En må komme seg videre. Ellers vil forholdet råtne på rot.

[snilen]

Hadde du trivdes i et forhold der den andre tydelig viste at han ikke stolte på deg og stadig vekk krevde å få sjekke mobil, brev, mail, hvor vedkommende var osv?

Problemet i å sjekke ligger i at en viser den andre at en ikke stoler på denne. Det er opp til den som var utro å opparbeide tillit igjen. Han kan tilby seg å vise fram mobilen, ta henne med dit han skal osv, men det må ikke komme som et krav fra henne.'

Punkt 1,2 og 3 er jeg enig i.

Men på et tidspunkt må en sette strek. Slutte å snakke om det, slutte å kreve noe, ikke ta det opp i diskusjoner osv. En må komme seg videre. Ellers vil forholdet råtne på rot.

Er nok engang veldig enig med smart her jeg... å drive å sjekke er da ingen god løsning. Og uansett, vil man lyve og lure noen, så får man det til! Og jeg tror også det er viktig å engang sette strek, etter å ha spurt og spurt og snakket og snakket, så må man gå videre om forholdet skal funke.

Men selv tror jeg ikke jeg ville kunnet leve i et slikt forhold, og kunne stole på kjæresten min igjen.

[Gjest aldri utro]

Hei!

Alle lyver om utroskap, men det behøver ikke bety en gang utro alltid utro.

Når din samboer virkelig mener og vil ha deg fortsatt og vil kutte ut den andre kvinnen, og du også vil ha mannen din, ja da er det grunnlag for fortsettelse.

Men gjenforening etter utroskap forutsetter at dere begge vil være åpne mot hverandre og vil prioritere forholdet. Det holder ikke bare med å tenke det i hodet. Det må aktivitet til. Dere må snakke sammen og frem for alt finne tid til å være sammen.

Ikke sjekk han opp, hvor han er og hvem han ser sammen med. Det skaper skepsis hos deg og det gjør han urolig. Du må tro på ham.

Du må ta ham på ordet og stole på ham.

Å bygge opp tilliten til han igjen betyr å ta han på ordet og samle på alle de små tilbakemeldingene han gir deg om det er deg han vil ha.

Tillit handler om å respektere hverandre, også for feiltrinn. Men det tar tid å gjenreise tilliten. Og selvtilliten, for den får også en knekk når partneren har vært utro. Og du vil nok i perioder kunne drømme om hans sidesprang og få negative følelser, og bli redd. Forsøk å minne deg selv på at på tross av det som har vært, har dere uendelig mye felles å bygge videre på. Fortell han hvordan du har det, og at du trenger hans hjelp til å komme gjennom dette.

Lykke til!

Takk for alle innspill!

Jeg har funnet ut at det som fungerer best for meg med hensyn til å ikke bli for urolig, er å ikke sjekke mobilen eller hvor han befinner seg til enhver tid. Har ikke vært sånn før, og trives ikke med tanken på å ha det sånn fremover. Det er viktig for meg å bygge opp tilliten igjen. Det vil jo vise seg på sikt om jeg er for naiv med en slik innstilling, eller ikke. Hvis han vil lyve for meg igjen, så klarer han det. Vi har snakket masse sammen, men nå føler jeg meg ferdigsnakket for en stund. Siden august etter oppstart i full jobb etter fødselspermisjonsom har vi ikke fått tilbrakt kvalitetstid sammen med gode felles opplevelser. I stedet har det vært hverdagsliv med et lite barn som krever sitt av begge to, barnehagestyr og full jobb. Koselige ting som kino, ut og spise og å være kjærester har ikke fått plass som før. Han har også vært legitimt opptatt på jobb med jobbreiser og masse møter. I tillegg har han ikke visst at jeg har vært så glad i ham som han har sett nå. Jeg har bestemt meg for å legge episoden bak meg så godt jeg kan. Vet at han angrer veldig, at han ikke er stolt over det han har gjort, at han er veldig glad i meg, og ønsker å være sammen med meg. Det er det aller viktigste for meg.

[ibadoff]

Takk for alle innspill!

Jeg har funnet ut at det som fungerer best for meg med hensyn til å ikke bli for urolig, er å ikke sjekke mobilen eller hvor han befinner seg til enhver tid. Har ikke vært sånn før, og trives ikke med tanken på å ha det sånn fremover. Det er viktig for meg å bygge opp tilliten igjen. Det vil jo vise seg på sikt om jeg er for naiv med en slik innstilling, eller ikke. Hvis han vil lyve for meg igjen, så klarer han det. Vi har snakket masse sammen, men nå føler jeg meg ferdigsnakket for en stund. Siden august etter oppstart i full jobb etter fødselspermisjonsom har vi ikke fått tilbrakt kvalitetstid sammen med gode felles opplevelser. I stedet har det vært hverdagsliv med et lite barn som krever sitt av begge to, barnehagestyr og full jobb. Koselige ting som kino, ut og spise og å være kjærester har ikke fått plass som før. Han har også vært legitimt opptatt på jobb med jobbreiser og masse møter. I tillegg har han ikke visst at jeg har vært så glad i ham som han har sett nå. Jeg har bestemt meg for å legge episoden bak meg så godt jeg kan. Vet at han angrer veldig, at han ikke er stolt over det han har gjort, at han er veldig glad i meg, og ønsker å være sammen med meg. Det er det aller viktigste for meg.

Du er en storhjertet person. Håper han har lært av sine feil.

[Gjest aldri utro]

Du er en storhjertet person. Håper han har lært av sine feil.

Takk - det varmet virkelig! Håper også at han har lært av sine feil!

[Gjest Linae]

Kjære aldri utro.

Det er som jeg skulle ha skrevet dette for noen år siden. Noen som dette er så vondt...så fryktelig vondt...at man ikke kan forstå det uten å ha opplevd det...mener nå jeg da!

Jeg fant ut at min samboer hadde et forhold bak min rygg som varte noen mnd.

Det ble slutt og vi fant tilbake til hverandre etter en stund...men det var ikke over så lett. Jeg måtte vite alt!! Hva som hadde skjedd, når og absolutt i detalj hvordan!

Slet utrolig på forholdet vi hadde startet igjen, og i dag tenker jeg hvordan han i det hele tatt holdt ut med meg...men uten at vi hadde de samtalene vi hadde...hadde vi nok ikke kommet så langt i dag! I dag bor vi enda sammen. Vi har det kjempefint sammen og har fått en datter som er 3 år nå:-)

Ser eksperten her har skrevet:"Ikke sjekk han opp, hvor han er og hvem han ser sammen med. Det skaper skepsis hos deg og det gjør han urolig. Du må tro på ham. Du må ta ham på ordet og stole på ham."

Jeg gjorde det motsatte, og kunne ut fra mine følelser ikke ha gjort noe annet....det var bare noe jeg måtte gjøre for å kunne stole på han igjen.

Han hadde det ikke godt, jeg hadde det ikke godt....men etter mye snakk, krangling, samtaler, og diskusjoner er vi kommet dit vi er i dag....OG VI HAR DET SÅ FINT!!!:-)

Gjør det som føles rett for deg...Det er det beste rådet jeg kan gi deg. Er den som har vært utro istand til å holde ut med dine spørsmål...hvorfor og hvordan....og hvordan kunne du....så han han en sjans mener nå jeg da...*S*

Lykke til!

[Seko]

Forstår ditt problem og har vel kun det råd; å ta tiden til hjelp og forsøke å bygge tillit på ny. Men denne tilliten må i utgangspunktet bygges av den du bor sammen med. Har selv levet med misstanker og uheldige episoder med min samboer i form av at hun har oppsøkt spenning og kontakt via nettsteder og SMS. Dette gjør deg naturlig nok til en misstenksom kontrollfreak. Til slutt blir problemet alle timene på døgnet du ikke har kontroll og dem er det jo mange nok av. Dette fører til at det å ikke ha kontroll blir temaet for deg i stedet for det som i utgangspunkt er problemet. Og legger en "brems" på det som trenger pleie og tillit. Jeg sliter fortsatt med både tillit og også å ikke vise min misstro. Det å vise det vil ødelegge mye av det å kunne bygge tilliten på ny.

Håper du er flinkere enn meg. Ville bare si at reaksjonene dine er veldig normale. Dessuten kan vel alle forhold oppleve slike situasjoner uansett hvor "perfekt" forholdet er. Hvis man vil ha hverandre er det ingen grunn til ikke å tro på den andre. Lykke til

[Gjest aldri utro]

Forstår ditt problem og har vel kun det råd; å ta tiden til hjelp og forsøke å bygge tillit på ny. Men denne tilliten må i utgangspunktet bygges av den du bor sammen med. Har selv levet med misstanker og uheldige episoder med min samboer i form av at hun har oppsøkt spenning og kontakt via nettsteder og SMS. Dette gjør deg naturlig nok til en misstenksom kontrollfreak. Til slutt blir problemet alle timene på døgnet du ikke har kontroll og dem er det jo mange nok av. Dette fører til at det å ikke ha kontroll blir temaet for deg i stedet for det som i utgangspunkt er problemet. Og legger en "brems" på det som trenger pleie og tillit. Jeg sliter fortsatt med både tillit og også å ikke vise min misstro. Det å vise det vil ødelegge mye av det å kunne bygge tilliten på ny.

Håper du er flinkere enn meg. Ville bare si at reaksjonene dine er veldig normale. Dessuten kan vel alle forhold oppleve slike situasjoner uansett hvor "perfekt" forholdet er. Hvis man vil ha hverandre er det ingen grunn til ikke å tro på den andre. Lykke til

Er så enig med deg i at døgnet har mange timer - og dersom man skal sjekke og kontrollere alt den andre parten gjør, så har man en fulltidsjobb som man aldri har kontroll over. Kjenner fortsatt tilløp til panikk hvis han skal på trening eller på fest med kollegaer. En del av meg har trang til å luske meg etter ham i en bil han ikke kjenner igjen og spane på ham! Eller å bestille detaljert mobilutskrift for å få det dokumentert om han har kontakt med henne eller ei.... Men, det blir med fantasien om å gjøre det. Blir faktisk veldig urolig av å tenke slike tanker. Vi har det veldig bra i forholdet vårt nå. Snakker masse, koser oss og har en kjempefin tone. Han er veldig lei seg for at han har såret meg sånn, og svarer tålmodig når jeg lurer på noe om han og henne han var utro med. Drømmer fortsatt om dem, men det går vel over etterhvert.

[Mokkanikk]

Jeg var sambo med en som var utro, fikk ikke vite det før et år etter bruddet. Nå vil han ha meg tilbake, vi har to barn, men aldri i verden om jeg vil inn i et forhold med en som er så falsk!

Som om ikke det var nok så traff jeg en mann via et nettsted som jeg møtte i virkeligheten noen ganger, jeg ble kjempeforelsket og trodde han følte noe for meg. Viste seg at han allerede var forlovet med en annen...

Jeg kjeftet ham huden full på sms, og sa han kunne være glad jeg ikke var typen som kom til å sladre til dama hans. Men i ettertid har jeg fått vite at han ble avslørt av dama og fikk kniven på strupen om å kutte ut internett-chatting. Men etter ca fire mnd var han i gang igjen, han har lagt meg til i "registeret" sitt, noe som tyder på at han vil ha kontakt med meg igjen. Så man kan jo v i r k e l i g lure på om de i det hele tatt lærer disse utro møkkamannfolka!! Jeg er iallefall ferdig med menn, og sitter her 35 år og planlegger resten av livet alene. Heller det enn å leve med svikere!!

[Gjest aldri utro]

Jeg var sambo med en som var utro, fikk ikke vite det før et år etter bruddet. Nå vil han ha meg tilbake, vi har to barn, men aldri i verden om jeg vil inn i et forhold med en som er så falsk!

Som om ikke det var nok så traff jeg en mann via et nettsted som jeg møtte i virkeligheten noen ganger, jeg ble kjempeforelsket og trodde han følte noe for meg. Viste seg at han allerede var forlovet med en annen...

Jeg kjeftet ham huden full på sms, og sa han kunne være glad jeg ikke var typen som kom til å sladre til dama hans. Men i ettertid har jeg fått vite at han ble avslørt av dama og fikk kniven på strupen om å kutte ut internett-chatting. Men etter ca fire mnd var han i gang igjen, han har lagt meg til i "registeret" sitt, noe som tyder på at han vil ha kontakt med meg igjen. Så man kan jo v i r k e l i g lure på om de i det hele tatt lærer disse utro møkkamannfolka!! Jeg er iallefall ferdig med menn, og sitter her 35 år og planlegger resten av livet alene. Heller det enn å leve med svikere!!

Takk for svar. Trist å høre at du har vært så uheldig med din tidligere samboer pluss nytt bekjentskap mht utroskap.

Må innrømme at jeg også ofte lurer på om min samboer kommer til (på et senere tidspunkt) å ta kontakt med damen han var utro med... Håper ikke det... Det er vondt å få vite at den en er glad i har gått bak ryggen din og vært sammen med en annen...Alle menn er ikke utro, det vet jeg! Håper du treffer en som du kan stole på og som er verdt tilliten din!