Etikk og psykiaterregninger

[Gjest Snart ferdig utdannet]

Hehe, tror svaret ligger i at du er "snart ferdig utdannet".

Hadde vært interessant å høre fra deg om noen år når du "snart veldig erfaren" i jobben.

Du vil være snill. Men hvis du er så snill at du går konkurs, så har snillheten din gjort at du ikke kan være snill lenger.

Håper ikke jeg blir så snill at det blir ødeleggende for meg eller mine pasienter, men tror neppe de kronene hadde slått meg konkurs. Ikke alle pasienter sliter med de samme tingene.

Jeg synes også det ville vært uheldig dersom jeg ikke klarte å holde et profesjonelt forhold til pasienten pga ubetalte regninger.

Tenk på alle yrkesgrupper som jobber "gratis" ved feks å levere inn anbud og kun får jobben i enkelte tilfeller. Mener fortsatt at noen yrkesgrupper overpriser seg.

- og ja, det hadde vært kjekt å vite om jeg klarer å holde min nåværende personlige etiske standard :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener du at en slik pasient bedrar behandleren? Fy flate, du er ikke sann i så fall!

Har ikke du noe sensitivitet i det hele tatt for at du jobber med en spesielt svak gruppe?

Et behandlingsforhold inneholder også en økonomisk avtale. Behandleren skal gi behandling+++. Pasienten skal betale+++.

Det samme gjelder hos tannlegen, på bilverkstedet, om du engasjerer en snekker osv.

Om jeg hadde latt tannlegen utføre en behandling på meg, og deretter ikke betalt, vil jeg mene at det er økonomisk bedrag.

OG - jeg ville i hvert fall hatt skamvett nok til ikke å be om nye ytelser før de gamle var betalt!!!

Dessuten: Om problemet gjaldt kun denne ene pasienten, ville det sikkert vært ok å glemme betalingen. Men om det skulle bli praksis for denne pasienten, da burde vel det samme gjelde for alle de andre pasientene med lignende problemer? Bør behandlere som tar på seg å behandle disse spesielt vanskelige pasientene akseptere å tjene langt mindre enn de som behandler mer ryddige og ressurssterke pasienter?

[Gjest økonom]

... som skrevet står i en velkjent bok..

Jeg er økonom og skjønner NHDs synspunkt. Men jeg skjønner også irms poeng svært godt. Jeg vet personlig om følgende:

- En psykolog som skjelte ut en pasient i første timen for manglende tillitsfullhet, ikke å åpne seg raskt nok. Det gikk helt sikkert trått, men redsel for invaderende mennesker var et hovedpunkt i pasientens problemer...

- En fastlege som gjentatt nektet å hjelpe en sterkt agorafob person hvis han ikke stilte opp på legekontoret. Legen kjente pasienten godt fra tidligere.

- Så har vi ryggdiagnosesenteret som ligger på toppen av en kronglete trapp, dit folk med vond rygg verken klarer gå eller bæres.

Den avmakten pasienten føler i slike situasjoner kan vanskelig beskrives. Skjønner ikke behandleren det?

Poenget var, litt omformulert:

Psykiatere skal leve, som andre mennesker, ikke bare på luft og idealisme. Så de må stille krav. Utbrente psykiatere kan ikke hjelpe noen.

Men hvis de stiller krav som pasienten ikke har sjanse til å nå, blir det uetisk. Og det blir groteskt hvis det var nettopp dem som fagfolk som burde forstått at kravene var umulige.

En gutt med store hukommelsesproblemer må av psykiateren få et vanntett system til å huske timene, ellers blir regningene uetiske.

[mil1365380270]

Hva er alternativet til psykiateren? En løsning er muligens at pasienten legger inn en alarm på mobil eller lomme-pc, sammen med psykiateren, i slutten av timen. Å være omsorgsarbeider, betyr ikke at du ikke trenger inntekt.

[irm]

Hva er alternativet til psykiateren? En løsning er muligens at pasienten legger inn en alarm på mobil eller lomme-pc, sammen med psykiateren, i slutten av timen. Å være omsorgsarbeider, betyr ikke at du ikke trenger inntekt.

Hva har dette med omsorg å gjøre? En omsorgsarbeider ville sørget for at patienten kom til timen og ville dermed kunne sende regningen til trygdekontoret.

[mil1365380270]

Hva har dette med omsorg å gjøre? En omsorgsarbeider ville sørget for at patienten kom til timen og ville dermed kunne sende regningen til trygdekontoret.

Ja, og hva kan denne personen gjøre mer for oppmøte, enn å sørge for et hørbart varsel før timen - komme og hente pasienten?