Ensomhet /dårlig selvtillit

[MiraMoll]

For et og et halv år siden flyttet jeg til en annen by, og siden da har jeg følt meg veldig ensom. Jeg har en kjæreste og en god venninne her, heldigvis!, men ingen venner utover det. Jeg har vært flink til å ta kontakt med folk, men det later til at ingen vil ha noe med meg å gjøre. Det er slik det føles. Vi kan ha felles interesser og ha det morsomt sammen og snakke om alt mulig, men likevel tar de ikke kontakt med meg. Det er alltid jeg som må ta initiativet hvis vi skal treffes. Og jeg vil ikke være en person som maser og trenger meg på! Det er jo ikke sikkert at folk opplever meg slik heller, men jeg er redd for det, og derfor slutter jeg å ta kontakt etter en tid. Og dermed ser jeg ikke den personen mer. Det kan da ikke være for sent å få nye venner når man er 27 år, ærlig talt?! Det kan nesten virke som om alle har mange venner fra før, og ikke er interessert i å få noen nye. Det synes jeg er rart, jeg synes alltid det er fint å bli kjent med nye mennesker. Men det er vanskelig å holde motet oppe når man føler seg avvist/ignorert gang på gang. Jeg tror ikke at jeg er en fæl person. Jeg tar godt vare på dem jeg er glad i, de kan regne med meg hvis det er noe. Ikke er jeg en person som bare snakker om seg selv heller. Dette går utover selvtilliten min, jeg begynner å tro at det er noe galt med meg. Jeg prøver å tenke positivt og finne på ting jeg kan gjøre for meg selv. Men jeg er en sosial person, jeg er vant til å være i en vennekrets, og savner dette. Jeg prøver å ikke bry meg om at folk ikke tar kontakt, men det er vanskelig når det er folk jeg liker veldig godt. Jeg vet at jeg ikke burde bry meg om hva andre tenker om meg, men jeg er visst ikke så flink til det. Jeg vet det bare i hodet, ikke i hjertet. Er det noen som har opplevd å ha det på samme måte, eller som har konkrete tips på hva man kan gjøre for å få bedre selvtillit?

[Kizza1365380506]

Det du beskriver er som å høre meg selv for noen år siden. Jeg giftet meg og flyttet til en ny by og så lenge ungene var små så var alt greit.

Jeg hadde det sånn. Hadde selvutslettende tanker og følte meg helt venneløst. For meg ordnet det seg da jeg begynte i ny jobb og fikk ett par gode venninner der. Jeg er også veldig sosial og begynte med høstfest og blåtur og jentekvelder med vin på jobben. Jeg tok kontakt med dem som ble langtidssykemeldt og passet på at de fikk blomster om de var veldig nedfor o.l. Men sant skal være sant jeg levde for jobben en periode. Men selvtilliten ble iallefall sterkere og jeg følte meg verdsatt i jobben og blant kollegaene.

Så har jeg tatt dette med meg ut i hverdagen og det fungerer like godt der som på jobben.

Vet ikke om det er noe for deg, men kanksje noe å tenke på. Alier deg med en på jobben det er alltid godt å være to.

Mvh

[Cilien]

Hei! Hatt det slik nå, jeg også. Har mange gode venner nå da, men det tok lang tid. Et tips er å melde seg inn i noe, en klubb elelr forening. Selv om du ikke får bestevenner der med en gang, så treffer du i alle fall kjekke folk. Ellers så tar det tid å få gode venner, ofte, så ikke gi opp ennå!! Jeg er selv 27, og har i alle fall alltid lyst på nye venner, og det tror jeg egentlig de fleste har. Er kanskje bare at mange føler seg litt slitne og ikkr orker å bruke så mye krefter på å bli kjent med nye mennesker, men jeg tror det er en hel masse folk der ute som vil ha deg som venn!