Far i vranglås!

[Gjest mamma'n hans]

Endelig har vi altså fått en diagnose på sønnen vår. Men far blånekter, dette er bare tull, sønnen hans skal ikke ha noen diagnose, om han har problemer, er det noe han vokser av seg, alle barn er slik osv. osv. Flere som har opplevd det?

Hva gjør jeg?

Jeg har også kommet så langt at jeg skal søke på støttekontakt. Fint, sier far, gjør dere det, kan gutten bare glemme meg! Da er ikke jeg der for ham, mer! Han sier det til sønnen, da, meg vil han ikke snakke med!

Hva gjør jeg når det er slik?

Noen gode råd?

Kan jeg få tak i støttekontakt, selv om far ikke vil?

Vi har vært separert ett år, skilsmissen rundt hjørnet. Vi har ikke blitt enige om noen samværsordning, ennå, men ungene bor hos meg. Kan jeg da skaffe støttekontakt og bruke den - selv om far sier nei? Hva sier loven, for eksempel?

Takknemlig for svar!

[hulda]

Hei

Har vært gjennom hele mølla med alt og alle alene.

Far har overhodet ikke hjulpet i det hele tatt.(enkelt å få barn du...)

Han har også flyttet over 50 mil unna for å være sikker på at han slipper å ta i et tak...

Så det kan du nok tenker jeg, uten at jeg vet det for sikkert.

Stå på for gutten din du!

[Shabby]

Hei

Har vært gjennom hele mølla med alt og alle alene.

Far har overhodet ikke hjulpet i det hele tatt.(enkelt å få barn du...)

Han har også flyttet over 50 mil unna for å være sikker på at han slipper å ta i et tak...

Så det kan du nok tenker jeg, uten at jeg vet det for sikkert.

Stå på for gutten din du!

Lykke til! Heia deg. Dette kan du spørre barnevernet eller helsesøster om, de kan helt sikkert hjelpe deg. Stå på!

[Gjest annen adhd-mamma]

Vi hadde også en far i vragnlås, han godtok ikke diagnose, medisinering osv.

Jeg tok det opp med både BUP og barnevern som forsøkte å forklare han hvordan ADHD arter seg, og hvilke behov barnet hadde.

Det gikk lang tid, men ting sank inn etter hvert. Nå er vi kommet så langt at han gir barnet medisiner, det tok mange år før han var villig til det når barnet var hos han.

Jeg tror det handler om uvitenhet og kanskje også det at de ser seg selv i sine sønner. Kanskje far også har ADHD?

Be om at f.eks. barnevernet innkaller enten bare han eller dere begge til samtale. At noen andre forteller han at for at du skal kunne være en god mor trenger du noen pusterom i hverdagen.

Hvis far er villig til å stille opp der hvor dere hadde tenkt å bruke støttekontakt er vel kanskje det det aller beste?

[Strider1365380632]

Hei!

Jeg har slitt med det samme selv, Ble skilt fra far til mine barn ( har fire) når eldste gutten var 8, han er nå 17 år. Og det er først det siste halve året at far til dels har kunne sette navn på diagnosen til eldste gutten. Vi fikk først diagnose på han når han var 12 år gammel.

Så lenge du har den daglige omsorgen for ungen din, kan du også bestemme selv om du vil han skal til samtaler til PPT etc. Veldig synd at far ikke vil vite av det, men det kan ikke du ta hensyn til. Tror nok at far vil komme til seg selv etterhvert når ting kanskje får synket litt inn. Du kan også ta kontakt med barnevernet ( bekymringsmelding) og få råd og veiledning fra de. Vet du kanskje blir litt skremt, og at det høres litt voldsomt ut, men jeg har i hvertfall bare godt å si. Og de er faktisk en god hjelp å ha når ting kanskje stormer som værst. Også det i forhold til avlastning/støttekontakt for gutten din. Og nok en gang. Du trenger ikke godkjenning fra din eks. på dette. Hvis du trenger andre råd etc. kan du bare sende meg en mail Håper det ordner seg til det beste for deg og gutten din og den/de du evt. måtte ha vedsiden av. Ikke glem å ta vare på deg selv også opp i alt dette.