vanlig og bra av ei venninne..?? NHD

[Gjest sliten kvinne]

Så at det ble svart på et spørsmål om venninne forhold litt lenger ned. Håper også jeg kan få svar!

Jeg har er venninne som jeg har kjendt i ca 3-4 år. Hun er i slutten av 20 åra.

Hun er periodevis fryktelig intens. Vil ha kontakt både seint og tidlig. ( Vi har begge barn )

Føler som hun vil "eie meg". Ringer, skriver sms, tropper opp på døra... etc.

Hun er i sitt ess når hun får hjelpe og være til nytte for meg og min familie. Men jeg har aldri utnyttet hennes hjelpsomhet. Hvis hun har hjulpet meg har jeg alltid belønnet henne tilbake.

Denne kvinnen er veldig negativ også. Prater veldig mye dritt om andre mennesker, familien øvrige "venner" o.l. Dette gjør bl.a at jeg føler at jeg ikke helt stoler på henne. Hva sier hun vel om meg siden hun snakker slik om andre..?

Hun er i jobb, men alltid sykemeldt. Ikke klarer jeg å se at hun er spessiellt syk slik hun sier at hun er. ( Ihverfall ikke fysisk.)

Jeg har også satt pris på den kontakten vi har hatt fordi jeg ofte har følt meg ensom og ikke har så mange venner..

Men for ei stund sia fikk jeg mitt tredeje barn. Da satte jeg grenser og prioriterte samvær med barna mine istedenfor henne.

Tror hun ble sur og bitter på meg på grunn av dette. Hun sa ingenting. Men det er tydelig at hun har skaffet seg ei ny "bestevenninne" som hun vil være intest mye sammen med.

Av erfaring vet jeg at venninna min kommer tilbake til meg når andre sviker/går lei? henne.

Jeg føler sterkt på meg at venninna mi er svært uærlig og lyver om alt fra smått til stort. Jeg kan bl.a spørre om hun sakl på jobb noe som hun bekrefter, så viser det seg at hun er hjemme.

Den nye bestevenninna prater hun vanvittig mye dritt om til meg, samtidig som hun er sammen med henne x-antall ganger i uka.. Jeg er temmelig uintressang å være sammen med for tia. Så jeg sitter ensom hjemme.

Jeg bryr meg om min venninne, samtidig føler jeg at dette ikke er bra for meg.

Skulle ønske at vi kunne være venninner på en mer normal og stabil måte. Føler meg utnyttet..

Jeg har slitt psykisk og prøver å leve et så normalt liv som mulig.

Har tatt opp problematikken med min venninne med psykologen min flere ganger.

Føler at hun ikke tror at venninnen min er "dårlig nytt" men at jeg er mistenksomm.

Og at jeg får skylda fordi det er jeg som kommer med "psykske problemer.."

Kjære dere her inne. Kan dere gi meg litt tilbakemeldinger.. Hva bør jeg gjøre.?

[Gjest venninner]

Jeg tror det er veldig store forskjeller mellom folk på hva som anses for å "snakke veldig mye dritt" om folk. Noen jeg kjenner, som jeg egentlig liker ellers, er i et miljø hvor det etter min mening sladres altfor privat og altfor detaljert, nærmest som underholdning. Hva slags medisiner folk tar, andres innerste tanker om foreldrene sine for eksempel. Min løsning på dette er å fortelle lite om meg selv, så det ikke blir mye å fortelle videre, men ha glede av vennskapet for øvrig. Hadde det vært enda verre, tror jeg jeg hadde brutt vennskapet.

En annen, nærere venninne hadde noe av samme stilen for noen år siden, også preget av jobbmiljøet sitt, tror jeg. Henne spurte jeg rett ut: sier du sånne ting om meg til andre? Da ble hun helt stille, og har aldri gjort slik siden. Det var bare ungdommelig tankeløshet, tror jeg.

Sykmeldt uten å være syk: man kan ha angst eller depresjon e.l. uten at det synes utenpå i det hele tatt.

Men uansett: stol på din egen intuisjon og sett dine egne grenser. Om du skulle tåle mindre pga egen sykdom så må du jo uansett sette grensene der du orker å ha dem!