Til barnets beste - mer om graviditet etter tildeling

[Gjest kimchi]

Jeg har sett at det har vært flere diskusjoner rundt hva man ville ha gjort dersom man ble gravid etter tildeling, og det som opprører meg er at alle her snakker om adoptivforeldrenes følelser. Mange ville med vilje brutt norsk lov fordi det ville FØLES så fælt og ikke få det barnet man var blitt tildelt, de ville FØLT at de hadde kjærlighet og omsorg nok til to barn på en gang osv. Men adopsjon handler ikke om adoptivforeldres FØLELSER!!!!!

Adopsjon skal være til barnets beste! Dersom man har fått tildelt et barn er det ikke slik at dette barnet må vokse opp på barnehjem hvis man sier nei til tildelingen pga. egen graviditet. Barnet vil få en ny familie som er godkjent av norske eller andre lands myndigheter! Vi som har adoptert flere barn vet at å få et nytt barn er krvende. De som har vært gravide vet at dette er en prosess hvor man er fysisk sliten, man er opptatt av sin egen kropp og det under som skjer der, og når barnet vel er født er man 100 % opptatt av det nyfødte livet som er blitt skapt. Det vil være forferdelig galt overfor det adopterte barnet og komme til sin nye familie mens mor er gravid!! Foreldre skal vie seg fullt og hel til sitt nye barn enten barnet er adoptert eller egenfødt. Hvordan skal foreldrene kunne gi sitt nye adoptivbarn den omsorg det barnet har behov for når det bare noen få måneder senere kommer et nyfødt lite barn som også trenger foreldrene sine fullt ut? Ikk fortell meg at slik er det for alle som får søsken, fordi dersom man har et barn fra før og blir gravid på ny så har det barnet man har fra før vært i familien lenge, har en god tilknytning og har iallefall hatt foreldrene for seg selv i 9 måneder. Dersom det barnet man adopterer er et utrygt lite barn som trenger lang tid på å knytte seg til sine adoptivforeldre, eller som for eksempel "klynger seg" til sin adoptivmor vil ikke dette barnet være modent for å få en lillesøster/lillebror bare noen få måneder etter at det er kommet inn i familien.

Håper på en diskusjon rundt dette.

[Gjest ikke nick nå]

Er det slik i alle land? Mener å ha sett at man kan adoptere mens man er gravid i andre land?

[Gjest bulgogi]

Er det slik i alle land? Mener å ha sett at man kan adoptere mens man er gravid i andre land?

Det er norske myndigheter som sier dette i sin forhåndsgodkjenning av søkere til utenlandsadopsjon.

[Mithma]

Jeg er helt enig med deg. Adoptivbarnet fortjener det beste for seg. Det er barnet som skal ha foreldre først og fremst.

Jeg har selv vært i en lignende situasjon. Jeg har adoptert et barn og ble gravid bare 2 - 3 måneder før tildeling av nr 2. Jeg ringte adopsjonsforeningen med en gang og sa i fra. De var veldig greie og forklarte at de skulle fryse adopsjonen til jeg hadde gått over 3 måneder. Graviditeten gikk bra. Så derfor ble det både adoptert og egenfødt på oss. Vi hadde betalt inn 25.000,- som vi også gikk glipp av. Men regler er til for å holdes. De er der for at barna skal få det best mulig.

Jeg vet at man blir veldig sliten etter graviditet og fødsel, og ta seg av 2 barn da er tøft.

Jeg er også av den oppfatning at adoptivbarn trenger foreldrene i større grad en et egetfødt barn. De både trenger og fortjener å være minstemann i familien i 2 år.

Håper saken løser seg til det beste for barna.

[ahg]

Jeg synes du argumenterer godt, og det er vanskelig å være uenig med deg. Det er vel nettopp av de grunnene du nevner, at norske myndigheter har sagt nei til adopsjon og graviditet samtidig.

Når det er sagt, kjenner jeg til en familie som oppdaget graviditet rett etter hjemkomst fra hentereise (om de tok en spansk en, vet jeg ikke, for barnet kom noen få uker 'før termin').

De legger ikke skjul på at det har vært slitsomt, og samtidig går det veldig bra med begge barna.

Når man adopterer er det ikke til å komme fra at man kan få barn som har spesielt stort omsorgsbehov - kanskje over lang tid. Det kan jo dessuten også skje med det egenfødte barnet! Så det er klart at det å si ja til begge deler kan bli for tøft, og ikke til barnas beste. Og i Norge er det i tillegg ulovlig.

Fornuftsmessig synes jeg det er enkelt å være enig i at man må sette egne følelser til side og tenke på barnas beste. Og - noen ganger går hjertet sine egne veier, selv om det strider aldri så mye imot fornuften og loven.

I noen land er det tillatt å si ja til begge deler, såvidt jeg forstår, men ikke i Norge. Hadde man altså bodd i et annet land, så hadde man i hvert fall hatt en reell valgmulighet uten å bryte loven.

Verden er sannelig ikke enkel, synes jeg.

[BMS!]

Kjære Kimchi!

Jeg er absolutt i utgangspunktet helt enig med deg, MEN jeg kan love deg, om jeg finner ut 2 dager før flyet mitt går til Korea, at jeg er gravid. Kommer jeg IKKE til og si det til en eneste person (inkl. BPS). Da en graviditet er veldig usikker de 3 første månedene.

Mitt inntrykk, er at veldig mange ikke gidder og bruke prevansjon, til tross for at vi har fått brev om det, og sterke oppfordringer. Gang på gang, faller desverre noen i "fella" og blir gravide. Av to onder, ville JEG valgt og si i fra, enn og ta abort. (Det var jo tross alt den tråden jeg tenker du fikk noe av inspirasjonen fra). OG der var mitt synspunkt ganske klart. Jeg har mer respekt for mennesker som velger og ta en spansk en, enn og velge bort barnet i magen. Det opptimalet ville nok muligens være og gi beskjed til adopsjonsforreningen. JEG hadde IKKE gjort det nå.Men jeg ville nok heller ikke satt meg i den situasjonen at det skulle bli en problemstilling. HER må vi jo snart klare og lære av andres feil.

Konkl. Jeg hadde nok tatt en spansk en, om jeg blir gravid om 2 måneder

Konk. Jeg ville uansett ikke tatt abort, da heller valgt bort lille *** , som sikkert kunne fått ett godt hjem ett annet sted, selv om BPS+ lille*** og jeg er "ment to be"

MEN for meg tror jeg neppe det kommer til og bli noe problemstilling, men jeg har uansett tanker om temaet.

Vennlig hilsen en godt preventert

[Vanedis]

Enig med deg.

Jeg har forresten diskutert dette før, jfr. http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1857591

[Gjest Mulig det bare er meg, men det må gå ann og svare på innlegg]

Syns det er arogant og starte en tråd, men ikke gidde og komentere andres meninger, i etter tid.

Spurte du ikke om en diskusjon rundt dette temaet?

Jeg har meninger jeg, men gidder ikke svare en tråd som begynte i går kl.1300 og den som startet den ikke viser interesse, i ettertid.

Uhøflig, det er det jeg synes du er nå.

[PREETI]

Er det slik i alle land? Mener å ha sett at man kan adoptere mens man er gravid i andre land?

Jeg må si meg enig med kimchi

veldig godt innlegg.

klem