Forferdelig kjærlighetssorg, hvordan hjelpe ?

[Gjest bekymretX]

Min siste type kommer ikke over meg. Vi har prøvd flere ganger men pga.noe psyk.probl.hos meg så klarer jeg det ikke.

Han er et utrolig godt menneske og sier han elsker meg over alt, vil kjøpe hus sammen, gifte seg med meg.

Vi har kontakt sporadisk, snakker endel sammen og sender sms. og slikt.

Han har en periode begynt å få skikkelige nedturer pga. at det ikke funker mellom oss. Han setter i å gråte og har det skikkelig fælt. I dag måtte han gå fra jobb, og han gråt og gråt.

Jeg er kjmpefrustrert over den smerte jeg volder ham, et annet menneske og jeg vet ikke mine arme råd hvordan jeg skal få hjulpet ham.

Jeg har vært ærlig hele tiden, og sier til ham at jeg alltid vil være her når han trenger meg, han må ringe når han trenger å prate osv.

Men han har det bare værre og værre...han sliter så fælt og han klarer simpelthen ikke å legge oss bak seg og nyte livet med dets muligheter.

Hva skal jeg gjøre ?

Skal jeg fortsette å være der, eller skal jeg avbryte hele kontakten for å hjelpe til ?

Vil jo så gjerne være der for ham, han er så snill og vi er jo glade i ham.

Han er meget godt voksen og har aldri slitt med slike følelser, ei heller noen form for depresjon el.

Er det fare på ferde her med hans psykiske ?

Hva kan jeg gjøre for å gjøre livet hans lettere ? Skulle ønske jeg kunne styre følelsene mine for han er noe av det snilleste som finnes, men slikt går jo ikke.

Jeg slites av dårlig samvittighet for hvor vondt jeg volder et annet menneske.

[Gjest uten signatur]

Er du sikker på at han virkelig er så utenfor, og at det ikke er et triks for å tvinge deg tilbake? Og hvor lenge har det vart? Hvis det har vart lenger enn at det bare er vanlig kjærlighetssorg så er han vel kanskje på vei inn i en depresjon, og dette var bare det utløsende.

[Gjest Pompei]

Min psykolog sier at den som forvolder kjærlighetssorgen (=du), kan ikke samtidig slukke den.

Ergo, mitt råd er: hold avstand og la mannen komme over deg. Tro meg, du gjør alt tusen ganger verre med å være den som støtter og trøster!

Litt hardt utsagn, men prøv det.

[Gjest utennick]

Jeg var for hundre år siden sammen med en mann som reagerte slik. Jeg fikk dårlig samvittighet og skulle "trøste" ganske lenge. Men til slutt satte jeg foten helt ned. Fikk lettere sjokk da han kom med dame ei uke etter det - ei dame som han er gift med fremdeles, ørten år senere. Ikke mye synd på ham!

Man kan vel tolke dette på flere måter - jeg overlater tolkingen til deg!

[Gjest bekymretX]

Er du sikker på at han virkelig er så utenfor, og at det ikke er et triks for å tvinge deg tilbake? Og hvor lenge har det vart? Hvis det har vart lenger enn at det bare er vanlig kjærlighetssorg så er han vel kanskje på vei inn i en depresjon, og dette var bare det utløsende.

Jeg vet ikke...han er en voksen mann med bra stilling...usedvanlig trofast,grei, snill, forståelsesfull.

Vi har rotet m.forholdet i snart halvannet år, det har alltid vært han som har tatt kontakt igjen, sakt sine følelser, fridd osv.

Jeg har tenkt på om at det kan være så galt at han prøver å få meg tilbake på den måten, men han gråter så ekte og har i forholdet ikke hatt antydning til å ville kontrollere meg el. heller tvert i mot.

Jeg føler heller det kan være en form for besettelse, han klarer ikke la være å tenke på meg og han han en voldsom lyst på meg.

Dette er ikke lett, jeg får bare så vondt av å se hvordan han lider...når det liksom er litt min skyld også.

[Gjest papirtiger]

Den beste måten du kan hjelpe han er å ikke ha kontakt med han. Brutalt? Ja. Men antagelig det eneste som vil fungere, nå lever han på håpet om at kanskje....

[Gjest uten signatur]

Jeg vet ikke...han er en voksen mann med bra stilling...usedvanlig trofast,grei, snill, forståelsesfull.

Vi har rotet m.forholdet i snart halvannet år, det har alltid vært han som har tatt kontakt igjen, sakt sine følelser, fridd osv.

Jeg har tenkt på om at det kan være så galt at han prøver å få meg tilbake på den måten, men han gråter så ekte og har i forholdet ikke hatt antydning til å ville kontrollere meg el. heller tvert i mot.

Jeg føler heller det kan være en form for besettelse, han klarer ikke la være å tenke på meg og han han en voldsom lyst på meg.

Dette er ikke lett, jeg får bare så vondt av å se hvordan han lider...når det liksom er litt min skyld også.

en besettelse...

er det i så fall deg han er besatt av, eller den han tror du er? Den han ønsker at du er, et perfekt drømmebilde med ditt navn?

Og hvilket forhold ønsker du å ha til ham?

[Gjest bekymretX]

en besettelse...

er det i så fall deg han er besatt av, eller den han tror du er? Den han ønsker at du er, et perfekt drømmebilde med ditt navn?

Og hvilket forhold ønsker du å ha til ham?

Jeg vet ikke.

Trodde lenge det var en "forlengelse" av hans år som gift. (han ble separert etter konens utroskap noen måneder før han traff meg.)

Han lager ikke noe glansbilde av meg, jeg er en del år yngre, men har vist mange vrange sider. Han sier det er min sykdom som gjør det og at han ser det fine mennesket jeg er.

Jeg skulle ønske jeg kunne få varme følelser for ham igjen, for han er så snill og vil meg bare godt. Vi koser oss sammen når vi har det fint.

Jeg er glad i ham som menneske, men har kjølnet på andre følelser, kanskje pga. det psykiske jeg selv sliter med.