Hvordan forholde seg offensivt til dette?

[Heineken]

Jeg er en mann på 37 som det siste året har opplevd en ganske voldsom mengde nederlag. Det har gått på selvtilliten løs. Sommeren og høsten har ikke vært noe unntak. Resultatet er blant annet en sosial vegring.

Jeg bestemte meg i formiddag for å besøke en bekjent som er innlagt på det lokale sykehjemmet. Dette innebar å spasere en tur i nabolaget for første gang på flere måneder. Jeg har ellers begynt å unngå områder der det er mye folk. Jeg er ute en tur hver dag, men da på steder og tidspunkter der jeg slipper å møte mennesker.

På vei tilbake fra sykehjemmet hører jeg to kvinner diskutere bak meg. De to er på vei ut fra en barnehage med hver sin unge. Jeg synes den ene sier at jeg "ser ut som en dame". Derfor snur jeg meg.

Det viser seg at den ene er en tidligere kollega. Jeg går tilbake til dem, dels for å prate med kollegaen og dels for å prøve å finne ut om det virkelig stemte at jeg ble baksnakket.

Kollegaen var hyggelig, men den andre kvinnen virket skyldbetinget. Hun dro ellers videre med en gang. Jeg slo av en hyggelig prat med kollegaen, uten at noen av oss kom inn på kommentaren som var utgangspunktet.

Kollegaen er forøvrig en kvinne jeg har et godt forhold til. Vi kjenner til hverandres psykiske problemer (hun er tidligere anorektiker), men jeg ønsker samtidig å gjøre et normalt godt inntrykk som mann. Det hører også med til historien at hun har noe kontakt med en tidligere venninne av meg. Denne venninnen var jeg sammen med for ti år siden, vi har holdt kontakt siden da men brøt kontakten tidligere i høst. Jeg har fortsatt et erotisk forhold til henne, selv om vi altså ikke har kontakt.

Kommentaren jeg hørte (med 90% sikkerhet) er noe av det jeg fryktet mest, og som jeg trenger minst.

Faren for den typen kommentarer er en meget viktig årsak til at jeg lever et lite sosialt liv pr idag, til at jeg er sykmeldt, og til at jeg holder stadig større distanse til kvinner og mennesker generelt. Etter mye psykisk "juling" er som sagt selvtilliten skadet.

Jeg vil gjerne forholde meg til situasjonen på en offensiv måte. Komme styrket videre. Kanskje er det hele en detalj, som ikke er viktig. Jeg blir likevel forferdelig såret, og jeg fikk bekreftet at det ikke er smart å forholde seg til mennesker og til kvinner.

Hvordan reagerer man konstruktivt på en slik situasjon? Jeg har i første omgang drukket meg full. Jeg synes det er konstruktivt, men det er ikke nok.

Jeg har i mange år levd et relativt normalt liv, men har nå gått "i dekning" og isolert meg under dekke av at nok er nok.

Spørsmålet om hvordan møte situasjonen offensivt stilles fordi dette er noe jeg opplever relativt ofte, at folk snakker dritt bak ryggen min. Jeg kan takle det når det er menn som gjør det, men det er voldsomt sårende når det er kvinner.

Hva gjør jeg?

[Kizza1365380506]

Du må prøve å heve deg over det. Hvorfor skulle de snakke om akkurat deg? Det er det du må spørre deg selv om. Selv om det føles slik er det ikke sikkert at det er riktig. Jeg synes det var kjempetøfft av deg å gå tilbake og snakke med din kollega. Det viser at du ikke er så psyk som du tror selv.

Lykke til med bedringen.

Mvh

[Heineken]

Du må prøve å heve deg over det. Hvorfor skulle de snakke om akkurat deg? Det er det du må spørre deg selv om. Selv om det føles slik er det ikke sikkert at det er riktig. Jeg synes det var kjempetøfft av deg å gå tilbake og snakke med din kollega. Det viser at du ikke er så psyk som du tror selv.

Lykke til med bedringen.

Mvh

Takk for svar. Det er ok med støtte!

[Gjest eval]

Takk for svar. Det er ok med støtte!

Hei Heineken,

Jeg er sikkert kjempetreg, men jeg fikk ikke helt med meg hva det var de evt sa om deg - du skrev det kanskje ikke heller.

Jeg skjønte heller ikke det med erotisk kontakt med en du ikke har kontakt med, så jeg falt vel litt av poenget.Men det var kanskje ikke hovedpoenget ditt, heller.

Når man er sykmeldt med en psykisk diagnose (har erfaring med det), vil man før eller senere møte folk med en helt håpløs kommentar om det. Sårende, kanskje direkte krenkende. Samtidig er mange veldige reale og helt som før. Jeg har selv følt at det kan ta på å ikke vite hvem av de to man møter. Hva sier folk egentlig om meg?? Blir denne samtalen hyggelig eller noe dritt som jeg skal stå der og godta?

Jenter har ofte rykte på seg for å skravle og sladre uhemmet, særlig om menn og private detaljer, men det er veldig forskjell på jenter. Veldig mange gjør det absolutt ikke!!

Jeg er enig i at du var utrolig modig og sterk som oppsøkte dem. Hvis de er hyggelige ansikt til ansikt, og de evt skulle være noe annet bak din rygg, er de da noe å samle på? Det finnes mange som ikke er slik!