Vet ikke om jeg tør...

[Gjest Helt normal!]

Har fått evalueringstime hos psykolog neste uke, men vet ikke om jeg tør dra. Hva slags folk møter jeg på venteværelset, blir jeg sykere av å gå dit, trenger jeg det, hva vil skje på timen osv.

Har ingen diagnose er bare utbrent i jobbsammenheng og sliter pga familieforhold med alvorlig syke foreldre. Klarer ikke sette grenser for meg selv og føler meg trist og nedstemt store deler av dagen.

Men jeg er glad også! Alle rundt mg ser på meg som en gladjente med overskudd... Det er derfor jeg ikke klarer å fortelle om dette til noen andre enn fastlegen min. Som altså har henvist meg videre. Hva skal jeg gjøre?? Hater at alt ansvaret ligger på meg!! Skulle ønske noen gikk inn og ordnet alt for meg!

[Gjest eval]

Psykologer er veldig ulike. Med din bakgrunn er det kanskje å forvente at han gjør noe av dette:

Ber deg fortelle hva som plager deg og hva du evt ønsker hjelp til. (Svar: F.eks. repetere det du har sagt til fastlegen)

Går litt nærmere inn på problemene dine, f.eks. vhja et enkelt spørreskjema, eller vha litt mer åpne spørsmål som "hva har du lyst til å gjøre hvis du kunne la være å ta hensyn til noen?" Hvis du da svarer "ingenting", "husker ikke", "har ikke hatt tid til å ha lyst til noe det siste året, man har jo et ansvar", kan han kanskje si at det er ikke så vanlig å svare det hvis man har det bra. Osv.

Forklarer at i forhold til de 10 nesten-utbrente han har snakket med det siste året så virker du mye/lite utbrent, og med dem har det gått sånn og sånn etter hvert.

Tror ikke du trenger å måtte vrenge sjelen i første time hvis du ikke er interessert i det. Men hvis man ikke klarer å sette grenser så har man lært en gang å ikke gjøre det, og mange psykologer ville nok grave videre i det - hvor kommer det fra? Andre psykologer er mer orientert mot treningsprogram for å lære å sette grenser.

Hvis du får tillit til han vil du tjene på å være mest mulig ærlig, så langt du orker. Utbrenthet kan ha å gjøre med gammelt grums som ligger og gnager, så ikke vær redd for å ta opp ting som kan virke helt irrelevante, hvis de plager deg.

[Kizza1365380506]

Det går helt greit å gå til psykolog. Du vil sikkert ikke møte noen i det venteværelset og om du gjør det så er de der av samme grunn, for å få hjelp.

Jeg har også hatt de samme problemene som deg. Syke foreldre, svigerforeldre, problemer på jobben, en mann som nesten aldri er hjemme og at jeg stekker meg selv for langt. Jeg har gått til psykiater og har fått veldig bra medisin som jeg føler hjelper meg utrolig godt. Det er knalltøft å blottlegge seg slik for behandler så du må være forberedt på at du er sliten etter at du har vært der. Men det føles alltid godt å få sagt ting høyt, satt ord på følelser osv.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å møte opp til timen.

Lykke til!

[Gjest Helt normal!]

Det går helt greit å gå til psykolog. Du vil sikkert ikke møte noen i det venteværelset og om du gjør det så er de der av samme grunn, for å få hjelp.

Jeg har også hatt de samme problemene som deg. Syke foreldre, svigerforeldre, problemer på jobben, en mann som nesten aldri er hjemme og at jeg stekker meg selv for langt. Jeg har gått til psykiater og har fått veldig bra medisin som jeg føler hjelper meg utrolig godt. Det er knalltøft å blottlegge seg slik for behandler så du må være forberedt på at du er sliten etter at du har vært der. Men det føles alltid godt å få sagt ting høyt, satt ord på følelser osv.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å møte opp til timen.

Lykke til!

Men hva slags medisin har du fått? Medisin er IKKE alternativ for meg!!!

Vet jeg sitter med mange fordommer, men er litt i villrede og har lyst men tør ikke... *oppgitt*

[Gjest eval]

Men hva slags medisin har du fått? Medisin er IKKE alternativ for meg!!!

Vet jeg sitter med mange fordommer, men er litt i villrede og har lyst men tør ikke... *oppgitt*

Hva er det verste som kan skje?

Er han pyton, kan du bare betale og gå. For eksempel hvis du føler han begynner å grave for mye og i feil ende, eller bare føler det ubehagelig. Det fins folk som fortjener at du går midt i timen!

Er du redd han skal stikke hull på en byll, så du ikke får tettet hullet igjen? Det er jo en meget god grunn til å være redd! Men kanskje byllen er moden nå? Kan dere holde sammen i nåla og stikke forsiktig?

Hva med å veie dette opp mot det beste som kan skje - bli mindre sliten, få et bedre liv etc. Kanskje bedre enn du trodde var mulig.

Mange i din situasjon spiser johannesurt, det er naturmedisin, reseptfritt og du styrer det helt uten legeinngripen. Men mange ville misunt deg den timen du får - veldig mange får ikke en slik sjanse.

[Kizza1365380506]

Men hva slags medisin har du fått? Medisin er IKKE alternativ for meg!!!

Vet jeg sitter med mange fordommer, men er litt i villrede og har lyst men tør ikke... *oppgitt*

Jeg har fått cipramil og det har hjulpet godt på meg. Jeg har også hatt remeron i en periode for å få sove om natten. Psykologen har jo ikke medisinsk utdannelse så han kan ikke skrive ut resept til deg, det må i tilfelle fastlegen din gjøre.

Hva er det som gjør at medisin ikke er alternativ for deg? Av og til må vi bite i det sure eple å få hjelp også med medisiner. Jeg husker når jeg ble sykemeldt jeg var så utrolig nedfor, følte meg mislykket og gren når jeg gikk fra legen. Men jeg sov i nesten tre døgn etterpå så det var helt tydelig at jeg trengte det. En annen ting er at omgivelsene tok meg mer på alvor når jeg ble sykemeldt. Både mann, barn, kolleger og familie.

Mitt forslag er at du møter til timen, vurderer psykologen og hva h*n kan gjøre for deg og hører på forslag. Det er du selv som kan avgjøre om du vil følge disse rådene og forslagene. Ingen tvinger deg. Det som du må være forberedt på dersom du ikke følger rådene er at du kan få deg en kraftig nedtur senere. Spesielt dersom du har depresjoner. Medisiner kan hjelpe deg å komme deg raskere ovenpå igjen. Uten medisiner kan du risikere at det tar lengre tid.

Jeg nektet å bruke medisiner i mer enn ett halvt år første ganger. Og klarte meg i 8 måneder da endte jeg opp med en skikkelig smell med panikkangst og skjelvinger. Det var en ekkel opplevelse og det tok meg ganske lang tid før jeg klarte å komme meg igjen. Sier dette bare for at du skal tenke deg godt om før du avstår fra hjelp.

Mvh

[Gjest Helt nomal!]

Hva er det verste som kan skje?

Er han pyton, kan du bare betale og gå. For eksempel hvis du føler han begynner å grave for mye og i feil ende, eller bare føler det ubehagelig. Det fins folk som fortjener at du går midt i timen!

Er du redd han skal stikke hull på en byll, så du ikke får tettet hullet igjen? Det er jo en meget god grunn til å være redd! Men kanskje byllen er moden nå? Kan dere holde sammen i nåla og stikke forsiktig?

Hva med å veie dette opp mot det beste som kan skje - bli mindre sliten, få et bedre liv etc. Kanskje bedre enn du trodde var mulig.

Mange i din situasjon spiser johannesurt, det er naturmedisin, reseptfritt og du styrer det helt uten legeinngripen. Men mange ville misunt deg den timen du får - veldig mange får ikke en slik sjanse.

Takk for at dere tar dere tid til å svare...Er så innmari i tvil om jeg bør gå eller ikke. Som jeg har nevnt sliter jeg med å ta avgjørelser og ser for meg at alt blir annerledes eterpå. Det kan enten gå bra eller dårlig, og jeg orker ikke bli skuffet!

Innbiller meg at folk som går til psykolog blir bare dårligere av det. Inni hodet mitt tenker jeg at det går fortere bort hvis jeg lar det være og ikke lager en stor sak av det.

Føler meg så rådvill. Kizza...du nevnte at du heller ikke ville ha medisiner først, men tar det nå. Jeg vil IKKE overbevises om at det er det beste!! Jeg vil IKKE bli avhengig!!!

Er det mulig å spørre om hva dere jobber med? Fungerer dere i jobben per dags dato eller er dere sykemeldt?? Det er skrekken for meg! Jeg VIL fungere i det daglige... det er da jeg føler meg vel.

[Kizza1365380506]

Takk for at dere tar dere tid til å svare...Er så innmari i tvil om jeg bør gå eller ikke. Som jeg har nevnt sliter jeg med å ta avgjørelser og ser for meg at alt blir annerledes eterpå. Det kan enten gå bra eller dårlig, og jeg orker ikke bli skuffet!

Innbiller meg at folk som går til psykolog blir bare dårligere av det. Inni hodet mitt tenker jeg at det går fortere bort hvis jeg lar det være og ikke lager en stor sak av det.

Føler meg så rådvill. Kizza...du nevnte at du heller ikke ville ha medisiner først, men tar det nå. Jeg vil IKKE overbevises om at det er det beste!! Jeg vil IKKE bli avhengig!!!

Er det mulig å spørre om hva dere jobber med? Fungerer dere i jobben per dags dato eller er dere sykemeldt?? Det er skrekken for meg! Jeg VIL fungere i det daglige... det er da jeg føler meg vel.

Jeg synes du skal gå. Ikke ha den innstillingen at du kan bli skuffet. Men at du skal sjekke ut hva dette er. Mange blir dårligere når de går til psyk. men det er bare i begynnelsen. En føler seg helt utkjørt når en skal tømme seg sånn, å sette ord på følelser som en før bare har skjøvet i bakgrunnen. Men så blir det bedre. En får diskutert hva som er best for en selv for at hverdagen skal bli lettere osv. Alt er lettere å håndtere når en vet hva en han har å jobbe med.

Jeg vet at jeg ikke hadde klart meg uten medisin i sommer iallefall. Året før var jeg så syk at jeg kunne hoppet på sjøen men nektet alikevel å begynne med medisin. Psykiateren min vil at jeg skal kutte ned på cipramilen til våren, man bør gå minst ett år på slik medisin. Det er litt skremmende men jeg vil, som det, ikke gå på medisin resten av livet. Man blir ikke avhengig av cipramil men alikevel. Remeron har jeg sluttet med fordi jeg la sånn på meg.

Jeg sitter på kontor i en av landets største videregående skole. Jeg har også lavt stoffskifte og arbeidet alt for mye ved skole start. Dessuten døde min mor i sommer og min reserve bestemor i august. Så da gikk jeg på en smell og er nå 50% sykemeldt. Det fungerer egentlig best for meg. Men vi får se. Kanskje ting blir lettere med tiden.

Mvh

[Gjest eval]

Takk for at dere tar dere tid til å svare...Er så innmari i tvil om jeg bør gå eller ikke. Som jeg har nevnt sliter jeg med å ta avgjørelser og ser for meg at alt blir annerledes eterpå. Det kan enten gå bra eller dårlig, og jeg orker ikke bli skuffet!

Innbiller meg at folk som går til psykolog blir bare dårligere av det. Inni hodet mitt tenker jeg at det går fortere bort hvis jeg lar det være og ikke lager en stor sak av det.

Føler meg så rådvill. Kizza...du nevnte at du heller ikke ville ha medisiner først, men tar det nå. Jeg vil IKKE overbevises om at det er det beste!! Jeg vil IKKE bli avhengig!!!

Er det mulig å spørre om hva dere jobber med? Fungerer dere i jobben per dags dato eller er dere sykemeldt?? Det er skrekken for meg! Jeg VIL fungere i det daglige... det er da jeg føler meg vel.

For å gjøre det litt kortere så er jeg helt enig i alt Kizza skriver.

Det er riktig at du kan bli dårligere før du blir bedre, og jeg vet hva du vil svare på det - det har du ikke tid til. Det hadde ikke jeg heller! Dermed ble nok smellen mye verre enn nødvendig. Jeg er sykmeldt, tror jeg hadde vært på jobb igjen nå hvis jeg hadde sykmeldt meg før.

Jeg har ofte lurt på hva jeg tenkte som ikke gjorde det, men når jeg leser deg så husker jeg jo følelsen av udødelighet, usårbarhet, det går ikke an å bli ordentlig syk av dette. Jeg er jo bare veldig trøtt!

Noen problemer blir større av fokus, noen blir mye mindre!

Hvis du ikke vil ta medisin og ikke vil få annen hjelp, tror jeg du har bare en mulighet for å styre unna en større smell: en RADIKAL reduksjon i arbeidsmengden.

Husk at psykologer er som rørleggere, noen er flinke, andre ikke. Noen har erfaring fra bolighus, andre fra industribygg. Hvis du får en i huset som bare lager kaos, sender du ham selvsagt hjem igjen. Du har lov å spørre ham ut en del før han får lov å skru fra hverandre rørene - det er tross alt ditt hus!

[Gjest eval]

For å gjøre det litt kortere så er jeg helt enig i alt Kizza skriver.

Det er riktig at du kan bli dårligere før du blir bedre, og jeg vet hva du vil svare på det - det har du ikke tid til. Det hadde ikke jeg heller! Dermed ble nok smellen mye verre enn nødvendig. Jeg er sykmeldt, tror jeg hadde vært på jobb igjen nå hvis jeg hadde sykmeldt meg før.

Jeg har ofte lurt på hva jeg tenkte som ikke gjorde det, men når jeg leser deg så husker jeg jo følelsen av udødelighet, usårbarhet, det går ikke an å bli ordentlig syk av dette. Jeg er jo bare veldig trøtt!

Noen problemer blir større av fokus, noen blir mye mindre!

Hvis du ikke vil ta medisin og ikke vil få annen hjelp, tror jeg du har bare en mulighet for å styre unna en større smell: en RADIKAL reduksjon i arbeidsmengden.

Husk at psykologer er som rørleggere, noen er flinke, andre ikke. Noen har erfaring fra bolighus, andre fra industribygg. Hvis du får en i huset som bare lager kaos, sender du ham selvsagt hjem igjen. Du har lov å spørre ham ut en del før han får lov å skru fra hverandre rørene - det er tross alt ditt hus!

Jeg gikk litt over streken, tror jeg. Jeg kan jo ikke via nettet si noe bestemt om hvor nær du er en evt smell.

Målet mitt var å be deg veldig sterkt om å sjekke nøye hvor du er. Jeg vet at folk har snakket omtrent som deg, og så smelt skikkelig i veggen bare uker etterpå. Mildt sagt sjokkerte - omtrent like "uventet" som et hjerteinfarkt.

[Gjest Helt normal!]

Jeg synes du skal gå. Ikke ha den innstillingen at du kan bli skuffet. Men at du skal sjekke ut hva dette er. Mange blir dårligere når de går til psyk. men det er bare i begynnelsen. En føler seg helt utkjørt når en skal tømme seg sånn, å sette ord på følelser som en før bare har skjøvet i bakgrunnen. Men så blir det bedre. En får diskutert hva som er best for en selv for at hverdagen skal bli lettere osv. Alt er lettere å håndtere når en vet hva en han har å jobbe med.

Jeg vet at jeg ikke hadde klart meg uten medisin i sommer iallefall. Året før var jeg så syk at jeg kunne hoppet på sjøen men nektet alikevel å begynne med medisin. Psykiateren min vil at jeg skal kutte ned på cipramilen til våren, man bør gå minst ett år på slik medisin. Det er litt skremmende men jeg vil, som det, ikke gå på medisin resten av livet. Man blir ikke avhengig av cipramil men alikevel. Remeron har jeg sluttet med fordi jeg la sånn på meg.

Jeg sitter på kontor i en av landets største videregående skole. Jeg har også lavt stoffskifte og arbeidet alt for mye ved skole start. Dessuten døde min mor i sommer og min reserve bestemor i august. Så da gikk jeg på en smell og er nå 50% sykemeldt. Det fungerer egentlig best for meg. Men vi får se. Kanskje ting blir lettere med tiden.

Mvh

Takk for flotte svar! Må være ærlig å si jeg er forundret over at så oppegående mennesker trenger psykolog, men det er en trøst for meg.

Vet jeg sitter med fordommer og jeg er litt forundret over meg selv....skammer meg faktisk litt Får se hva jeg gjør til slutt, uansett takk for at dere tok dere tid... det betyr MASSE!!