Mat og høflighet

[Iznowgood]

Jeg vet at endel mennesker mener at man skal spise alt hva man får servert av mat i selskap for ikke å støte/skuffe verten. Jeg er også opplært til å tro at dette er en sannhet. Når jeg i voksen alder har lagd mat til mine gjester har jeg alltid forsøkt å lage noe alle spiser, fordi jeg mener det er mitt ansvar å servere noe gjestene liker, slik at de ikke blir skuffet/støtt, og at de av ren høflighet tvinger i seg mat de overhoder ikke liker.

Skal gjesten spise det som severes, hvor uspiselig det enn er for gjesten, bare for å glede verten?

Lager man selskap for å glede gjestene eller verten? Eller skal det være til felles hygge?

Hva mener du er riktig?

[Åsemor]

Jeg spiser aldri hos noen som ikke takler at jeg er skikkelig sær i matveien. Men de fleste syns det er greit at jeg skyver champingongen til side på tallerknen og ikke forsyner meg med surkål.

[favn]

Det er virkelig harry og svært pinlig med voksne mennesker som utbasunerer at de 'ikke liker' ymse mat.

Hvis man ikke for sitt bare liv kan spise det som serveres får man heller mumle noe vagt om allergier eller lignenede...

[Iznowgood]

Det er virkelig harry og svært pinlig med voksne mennesker som utbasunerer at de 'ikke liker' ymse mat.

Hvis man ikke for sitt bare liv kan spise det som serveres får man heller mumle noe vagt om allergier eller lignenede...

"Det er virkelig harry og svært pinlig med voksne mennesker som utbasunerer at de 'ikke liker' ymse mat."

Jeg skrev vel ikke noe om å "utbasunere", gjorde jeg vel? Kan du forklare meg hvorfor det er pinlig for deg at folk sier ifra at de ikke liker en sort mat?

"Hvis man ikke for sitt bare liv kan spise det som serveres får man heller mumle noe vagt om allergier eller lignenede..."

Jeg kunne ikke tenke meg å lyve om at jeg er allergisk for å ha en 'sosialt korrekt grunn' for å slippe å spise noe. Jeg bruker ikke 'så synd det er på meg taktikk'.

[Gjest hario]

Jeg mener en mellomting.

Verten tar hensyn til hva man vet om allergier, smak, religion eller sånt. Og gjestene forsøker å spise det de liker, og unngå det de ikke vil ha, uten å lage noe nummer ut av det. Litt diskresjon, liksom.

Men - det må være lov å si at det er enkelte ting man bare ikke liker. F.eks. er det ingen i verden som får meg til å spise risengrynsgrøt - da får de heller oppfatte meg som uhøflig!

[Gjest kroppogsjel]

Istedet for å si: det liker jeg ikke, kan man jo moderere det til : det er jeg ikke så glad i...

Det gjør hvertfall jeg hvis jeg får servert f.eks sild. Er blitt invitert til sildebord, og da sier jeg i fra at jeg kommer gjerne for det sosiale,men at jeg ikke er så glad i sild. Og spør om det er ok at jeg tar m et bidrag til fellesbordet, og så forsyner jeg meg av det.

Det pleier å gå greit det.

Hvis jeg inviterer til pinnekjøtt (som jeg skjønte det var snakk om her) og noen takker nei fordi de ikke liker maten, så tilbyr jeg meg å lage noe annet helt enkelt ved siden av.

Noe annet blir det som når min svigerinne gikk og dro opp genseren for nesen og brakk seg av lukten av pinnekjøtt og sa isj og æsj, dette lukter skikkelig vondt. Da er det kanskje på tide å vurdere å bli hjemme?

[favn]

"Det er virkelig harry og svært pinlig med voksne mennesker som utbasunerer at de 'ikke liker' ymse mat."

Jeg skrev vel ikke noe om å "utbasunere", gjorde jeg vel? Kan du forklare meg hvorfor det er pinlig for deg at folk sier ifra at de ikke liker en sort mat?

"Hvis man ikke for sitt bare liv kan spise det som serveres får man heller mumle noe vagt om allergier eller lignenede..."

Jeg kunne ikke tenke meg å lyve om at jeg er allergisk for å ha en 'sosialt korrekt grunn' for å slippe å spise noe. Jeg bruker ikke 'så synd det er på meg taktikk'.

Jeg forsto deg slik at du spurte i sin alminnelighet, ikke at dette handlet om deg.

Vel, det er uansett ikke pinlig for _meg_, men pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres eller tilbys. Det må da gå an å utvise høflighet og dannelse. Selv barn blir jo korrigert hvis de 'ikke liiiker!'.

[Gjest uten signatur]

Som vertinne så lager man mat som passer til de gjestene en velger å be. Selvfølgelig!

Sild, lutefisk, smalahove og andre spesielle ting, må en VITE om folk liker før en ber dem. Ferdig med det.

Som gjest så prøver en å spise litt, hvis vertinnen ikke helt har fått med seg at du ikke liker akkurat denne retten. Men det er ikke uhøflig å legge noe igjen. En kan rett og slett si ifra at dette ikke er livretten, på en rund måte, og så tar en igjen ved å skryte ekstra av andre deler av menyen.

[Gjest uten signatur]

Alle har ting de ikke liker! Voksne som barn. Det blir først et problem hvis en er veldig kresen - som voksen. Da er det nok en ide å øve seg på å like mer. Det går faktisk an. Så slipper en å falle utenom sosialt. Ingen liker å be gjester som ikke liker noenting nesten!

[Åsemor]

Jeg forsto deg slik at du spurte i sin alminnelighet, ikke at dette handlet om deg.

Vel, det er uansett ikke pinlig for _meg_, men pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres eller tilbys. Det må da gå an å utvise høflighet og dannelse. Selv barn blir jo korrigert hvis de 'ikke liiiker!'.

Da er du heldig hvis du kan klare å spise alt du blir servert. Det er ingen ønskesituasjon å ikke like masse mat, og det er da langt bedre å legge maten til side på tallerknen eller si nei takk enn å trykke i seg maten og brekke seg flere ganger under måltidet?

[Gjest Novembermom]

Da er visst jeg en uhøflig person jeg da, for jeg verken prøver eller spiser noe som jeg ikke liker. Jeg tar det jeg liker. Ferdig med det.

Men så har jeg aldri vært i et selskap der det f eks har blitt servert fisk eller annen mat som jeg ikke liker.

Jeg gjør det enkelt jeg og serverer ting som folk liker.

Men at man skal prøve litt av alt sånn at verten ikke blir skuffet, har jeg aldri hørt om.

Folk tar hva de liker/synes er godt og lar det andre være.

Sånn har det vært så lenge jeg kan huske i min familie iallefall.

[Gjest Novembermom]

Det er virkelig harry og svært pinlig med voksne mennesker som utbasunerer at de 'ikke liker' ymse mat.

Hvis man ikke for sitt bare liv kan spise det som serveres får man heller mumle noe vagt om allergier eller lignenede...

Pinlig? Er det bedre å presse seg selv til å spise mat som man ikke liker da altså?

Min samboer liker ikke kjøttprodukter. Det eneste han spiser er kjøttdeig og til nød kjøttkaker.

Mens resten synes han er pyton.

Dette vet min familie om og han sier det også til de som har selskap hvis de serverer kjøtt der.

Og ja, han har faktisk prøvd å spise kjøtt flere ganger, med det resultat at han så og si brekker seg.

Og jeg synes at både voksne og barn bør få lov til å si at de ikke liker den og den maten uten at det skal oppfattes som uhøflig.

Jeg hadde aldri tatt det på en uhøflig måte iallefall, men det er vel kanskje bare meg det da....

[Iznowgood]

Alle har ting de ikke liker! Voksne som barn. Det blir først et problem hvis en er veldig kresen - som voksen. Da er det nok en ide å øve seg på å like mer. Det går faktisk an. Så slipper en å falle utenom sosialt. Ingen liker å be gjester som ikke liker noenting nesten!

"Så slipper en å falle utenom sosialt. Ingen liker å be gjester som ikke liker noenting nesten!"

Hvorfor skulle det være noe problem å lage noe ekstra til de som er kresne, slik at de også kan komme uten å føle seg til bry?

[nanna]

Jeg forsto deg slik at du spurte i sin alminnelighet, ikke at dette handlet om deg.

Vel, det er uansett ikke pinlig for _meg_, men pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres eller tilbys. Det må da gå an å utvise høflighet og dannelse. Selv barn blir jo korrigert hvis de 'ikke liiiker!'.

Akkurat. Pinlig barnslig er det.

[Iznowgood]

Jeg forsto deg slik at du spurte i sin alminnelighet, ikke at dette handlet om deg.

Vel, det er uansett ikke pinlig for _meg_, men pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres eller tilbys. Det må da gå an å utvise høflighet og dannelse. Selv barn blir jo korrigert hvis de 'ikke liiiker!'.

"pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres"

Kan du forklare meg hvor pinligheten egentlig kommer inn i bildet?

[Iznowgood]

Akkurat. Pinlig barnslig er det.

"Pinlig barnslig "

Kan du forklare hvor "pinlig barnslig" kommer ifra?

[amber sun]

Jeg forsto deg slik at du spurte i sin alminnelighet, ikke at dette handlet om deg.

Vel, det er uansett ikke pinlig for _meg_, men pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres eller tilbys. Det må da gå an å utvise høflighet og dannelse. Selv barn blir jo korrigert hvis de 'ikke liiiker!'.

Er det mindre pinlig å presse i seg noe en ikke klarer, og omtrent brekke seg, enn å la det ligge igjen på tallerkenen?

En trenger jo ikke utbasunere det, bare la være å forsyne seg av det, eller la det ligge igjen på tallerkenen.

Har aldri tenkt at det var uhøflig de gangene mine gjester har lagt igjen noe, det må da være lov.

Jeg syns alminnelig høflighet bør være at gjesten sier minst mulig om det (dvs. lar være å forsyne seg/legge til siden hvis det er noe han/hun ikke klarer å spise), og at verten ikke spør og graver om hvorfor gjesten ikke spiser det.

[amber sun]

Felles hygge er viktig.

Jeg syns alminnelig høflighet bør være at gjesten sier minst mulig om det (dvs. lar være å forsyne seg/legge til siden hvis det er noe han/hun ikke klarer å spise), og at verten ikke spør og graver om hvorfor gjesten ikke spiser det.

Hvis man skal servere noe sært, spør en på forhånd om gjestene spiser det.

[nanna]

"Pinlig barnslig "

Kan du forklare hvor "pinlig barnslig" kommer ifra?

Alvorlig banan - det må da gå an for voksne å lære seg å like ulike typer mat. Det har bare med instilling å gjøre. Å "ikke like" maten er for meg veldig barnslig. Ja - det fins selvfølgelig matvarer man liker mindre enn andre, men derfra å "ikke like" og derfor ikke spise maten, er lang.

Voksne folk klarer å forsyne seg litt av mat som ikke faller inn under kategorien favorittmat. Annet er pinlig barnslig. Uttrykket trenger ingen forklaring, forresten. Det sier seg selv.

[nanna]

Er det mindre pinlig å presse i seg noe en ikke klarer, og omtrent brekke seg, enn å la det ligge igjen på tallerkenen?

En trenger jo ikke utbasunere det, bare la være å forsyne seg av det, eller la det ligge igjen på tallerkenen.

Har aldri tenkt at det var uhøflig de gangene mine gjester har lagt igjen noe, det må da være lov.

Jeg syns alminnelig høflighet bør være at gjesten sier minst mulig om det (dvs. lar være å forsyne seg/legge til siden hvis det er noe han/hun ikke klarer å spise), og at verten ikke spør og graver om hvorfor gjesten ikke spiser det.

Men er det virkelig mat som er så ille at man BREKKER seg???