Mat og høflighet

[Gjest brusa]

Så lenge det kan kategoriseres som "normal mat", ikke stekte snegler (iiik) og slikt, og man ikke er vegetarianer, så mener jeg man skal spise ja.

Høflighet er viktig.

[Iznowgood]

Men er det virkelig mat som er så ille at man BREKKER seg???

Ja, kokt sau får meg til å brekke meg i alle fall.

[nanna]

Ja, kokt sau får meg til å brekke meg i alle fall.

Hm. Hva med lam?

[amber sun]

Alvorlig banan - det må da gå an for voksne å lære seg å like ulike typer mat. Det har bare med instilling å gjøre. Å "ikke like" maten er for meg veldig barnslig. Ja - det fins selvfølgelig matvarer man liker mindre enn andre, men derfra å "ikke like" og derfor ikke spise maten, er lang.

Voksne folk klarer å forsyne seg litt av mat som ikke faller inn under kategorien favorittmat. Annet er pinlig barnslig. Uttrykket trenger ingen forklaring, forresten. Det sier seg selv.

Et eksempel på mat jeg ikke klarer å spise: komler.

Har forsøkt flere ganger, men det går bare ikke å svelge unna! Det eneste som skjer er, unnskyld meg, at jeg tilslutt får brekninger! Og det er ikke noen ønskesituasjon.

Da er det tross alt bedre å spise bare av de andre fatene, enn å presse inn komlebitene og brekke seg.

Er det barnslig pinlig å unngå en situasjon hvor en kan gjøre måltidet ubehagelig for de andre?

For å ha det sagt, nå snakker jeg om mat en ikke _klarer_ å spise. Å ta på littegrann av mat en liker _mindre godt_, det går såklart an. Det blir en annen situasjon.-

[Gjest brusa]

Som vertinne så lager man mat som passer til de gjestene en velger å be. Selvfølgelig!

Sild, lutefisk, smalahove og andre spesielle ting, må en VITE om folk liker før en ber dem. Ferdig med det.

Som gjest så prøver en å spise litt, hvis vertinnen ikke helt har fått med seg at du ikke liker akkurat denne retten. Men det er ikke uhøflig å legge noe igjen. En kan rett og slett si ifra at dette ikke er livretten, på en rund måte, og så tar en igjen ved å skryte ekstra av andre deler av menyen.

Enig med deg om de rettene, bortsett fra lutefisk kanskje...der er det jo så mye tilbehør at man kan klare seg med det...Men det er jo vanlig å fortelle det dersom man planlegger slik "spesiell" mat.

[Iznowgood]

Alvorlig banan - det må da gå an for voksne å lære seg å like ulike typer mat. Det har bare med instilling å gjøre. Å "ikke like" maten er for meg veldig barnslig. Ja - det fins selvfølgelig matvarer man liker mindre enn andre, men derfra å "ikke like" og derfor ikke spise maten, er lang.

Voksne folk klarer å forsyne seg litt av mat som ikke faller inn under kategorien favorittmat. Annet er pinlig barnslig. Uttrykket trenger ingen forklaring, forresten. Det sier seg selv.

"Voksne folk klarer å forsyne seg litt av mat som ikke faller inn under kategorien favorittmat."

Er jeg pr din definisjon ikke vosen fordi jeg ikke spiser alt hva jeg blir tilbudt?

"Annet er pinlig barnslig. Uttrykket trenger ingen forklaring, forresten. Det sier seg selv. "

Det var da ikke noen god forklaring på spørsmålet mitt, synes jeg.

[Gjest brusa]

Istedet for å si: det liker jeg ikke, kan man jo moderere det til : det er jeg ikke så glad i...

Det gjør hvertfall jeg hvis jeg får servert f.eks sild. Er blitt invitert til sildebord, og da sier jeg i fra at jeg kommer gjerne for det sosiale,men at jeg ikke er så glad i sild. Og spør om det er ok at jeg tar m et bidrag til fellesbordet, og så forsyner jeg meg av det.

Det pleier å gå greit det.

Hvis jeg inviterer til pinnekjøtt (som jeg skjønte det var snakk om her) og noen takker nei fordi de ikke liker maten, så tilbyr jeg meg å lage noe annet helt enkelt ved siden av.

Noe annet blir det som når min svigerinne gikk og dro opp genseren for nesen og brakk seg av lukten av pinnekjøtt og sa isj og æsj, dette lukter skikkelig vondt. Da er det kanskje på tide å vurdere å bli hjemme?

Svigerinnen din har nok misforstått noe der ja... )

[amber sun]

Men er det virkelig mat som er så ille at man BREKKER seg???

Ja, faktisk. Ikke mye, men enkelte ting. Som komler, f eks.

Det må jo være en fysiologisk reaksjon på enkelte mattyper, for en fremkaller jo ikke akkurat brekninger med vilje, da.

Det er sikkert ikke alle som har erfart det, heller. Mulig det er sært. Likevel, det er reellt. Derfor lar jeg heller være de få tingene det gjelder.

Men jeg smaker såklart på masse forskjellig, det er jo gøy å smake nye ting. Det er noe annet.

[Iznowgood]

Hm. Hva med lam?

Siden du spør, så spiser jeg fårepølse. Trønderfår.

Men ikke kokt sau, uansett alder på dyret.

[Gjest brusa]

Pinlig? Er det bedre å presse seg selv til å spise mat som man ikke liker da altså?

Min samboer liker ikke kjøttprodukter. Det eneste han spiser er kjøttdeig og til nød kjøttkaker.

Mens resten synes han er pyton.

Dette vet min familie om og han sier det også til de som har selskap hvis de serverer kjøtt der.

Og ja, han har faktisk prøvd å spise kjøtt flere ganger, med det resultat at han så og si brekker seg.

Og jeg synes at både voksne og barn bør få lov til å si at de ikke liker den og den maten uten at det skal oppfattes som uhøflig.

Jeg hadde aldri tatt det på en uhøflig måte iallefall, men det er vel kanskje bare meg det da....

det går jo litt forbi "å ikke like" når en brekker seg da... dette kan ikke sammenlignes, han må jo ha en slags fobi om det kan kalles det...Det er jo noe annet og må repekteres...

Ellers er jeg enig i at det er pinlig når voksne folk "ikke liker" vanlig mat... De er jo ikke unger lenger.

[nanna]

"Voksne folk klarer å forsyne seg litt av mat som ikke faller inn under kategorien favorittmat."

Er jeg pr din definisjon ikke vosen fordi jeg ikke spiser alt hva jeg blir tilbudt?

"Annet er pinlig barnslig. Uttrykket trenger ingen forklaring, forresten. Det sier seg selv. "

Det var da ikke noen god forklaring på spørsmålet mitt, synes jeg.

Joda, det er alderen som bestemmer om du er voksen eller ikke. Men det fins barnslige voksne.

Og når jeg snakker om pinlig barnslige voksne i forhold til mat, er det ikke dem som har aversjoner mot kanskje en eller to typer mat. Det er dem som rynker på nesen over mye. Eksempel: Beate i "Ungkaren".

Skjønner du ikke "pinlig barnslig", altså? Å være så barnslig at det er pinlig å være vitne til det?

[Gjest brusa]

"Det er virkelig harry og svært pinlig med voksne mennesker som utbasunerer at de 'ikke liker' ymse mat."

Jeg skrev vel ikke noe om å "utbasunere", gjorde jeg vel? Kan du forklare meg hvorfor det er pinlig for deg at folk sier ifra at de ikke liker en sort mat?

"Hvis man ikke for sitt bare liv kan spise det som serveres får man heller mumle noe vagt om allergier eller lignenede..."

Jeg kunne ikke tenke meg å lyve om at jeg er allergisk for å ha en 'sosialt korrekt grunn' for å slippe å spise noe. Jeg bruker ikke 'så synd det er på meg taktikk'.

Si meg, koster det deg så mye å spise noe du ikke "liker" ??? Vær litt høflig da.

[mil1365380270]

Men er det virkelig mat som er så ille at man BREKKER seg???

Personlig spiser jeg alt, bortsett fra slange og kjæledyr. Men lutefisk og rakfisk har jeg sett folk brekke seg av, og jeg har selvfølgelig forståelse for det. All ære til de, for at de prøvde, selv om de oppfattet det som motbydelig!

[nanna]

Siden du spør, så spiser jeg fårepølse. Trønderfår.

Men ikke kokt sau, uansett alder på dyret.

Lam med masse hvitløk, da? *sikle*

[Gjest matmons]

Et eksempel på mat jeg ikke klarer å spise: komler.

Har forsøkt flere ganger, men det går bare ikke å svelge unna! Det eneste som skjer er, unnskyld meg, at jeg tilslutt får brekninger! Og det er ikke noen ønskesituasjon.

Da er det tross alt bedre å spise bare av de andre fatene, enn å presse inn komlebitene og brekke seg.

Er det barnslig pinlig å unngå en situasjon hvor en kan gjøre måltidet ubehagelig for de andre?

For å ha det sagt, nå snakker jeg om mat en ikke _klarer_ å spise. Å ta på littegrann av mat en liker _mindre godt_, det går såklart an. Det blir en annen situasjon.-

det er absolutt ikke pinlig eller barnslig å la være å spise noe man ikke liker! det kan være mange grunner til at man ikke liker en type mat. jeg har alltid vært "mammas lille snilljent" og selvfølgelig prøvd å spise alt hun og andre lager. men i det siste har jeg sluttet med det. jeg har funnet ut at uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å svelge fisk og reker. innstillinga er det ikke noe galt med, da jeg faktisk veldig gjerne vil lære å spise det. men det går bare ikke.

jeg synes det er høflig å si ifra at man ikke spiser den type mat, mere uhøflig å tvinge i seg noe man absolutt ikke liker og bli kvalm..

[Gjest matper]

det går jo litt forbi "å ikke like" når en brekker seg da... dette kan ikke sammenlignes, han må jo ha en slags fobi om det kan kalles det...Det er jo noe annet og må repekteres...

Ellers er jeg enig i at det er pinlig når voksne folk "ikke liker" vanlig mat... De er jo ikke unger lenger.

så voksne skal like alt? da vil jeg gjerne at du smaker reinsdyrhode som her kokt med øyne og alt.. en kompis som hadde lært det da han var nordpå et år, og likte det såå godt.. og jeg kan love deg at det både lukter og smaker sånn osm det ser ut..

[Vincent]

Det er selvsagt vertskapets plikt å sjekke hva gjestene spiser, og ikke minst å fortelle hva som er tenkt meny.

Alt annet er direkte uhøflig av vertskapet, og vitner om manglende respekt for andre mennesker.

Blir jeg invitert til et-eller-annet og vertskapet ikke enser å fortelle menyen, takker jeg nei - og blir hjemme.

[Gjest brusa]

"pinlig på voksne menneskers vegne hvis de 'ikke liker' mat som serveres"

Kan du forklare meg hvor pinligheten egentlig kommer inn i bildet?

drister meg til å svare: fordi det er å være kresen og det er pinlig. Dersom man vet at man får fysiske reaksjoner som brekninger er det en annen sak...

Men du, var dette svigersene dine ? Er det så vanskelig å be de lage noe annet da ?? Svineribbe er jo mange som har i tillegg til pinnekjøtt...

Er de ikke lett å kommunisere med eller ?

[nanna]

Et eksempel på mat jeg ikke klarer å spise: komler.

Har forsøkt flere ganger, men det går bare ikke å svelge unna! Det eneste som skjer er, unnskyld meg, at jeg tilslutt får brekninger! Og det er ikke noen ønskesituasjon.

Da er det tross alt bedre å spise bare av de andre fatene, enn å presse inn komlebitene og brekke seg.

Er det barnslig pinlig å unngå en situasjon hvor en kan gjøre måltidet ubehagelig for de andre?

For å ha det sagt, nå snakker jeg om mat en ikke _klarer_ å spise. Å ta på littegrann av mat en liker _mindre godt_, det går såklart an. Det blir en annen situasjon.-

Hvem i all verden er det som har laget de komlene??!

[nanna]

så voksne skal like alt? da vil jeg gjerne at du smaker reinsdyrhode som her kokt med øyne og alt.. en kompis som hadde lært det da han var nordpå et år, og likte det såå godt.. og jeg kan love deg at det både lukter og smaker sånn osm det ser ut..

Nå er det vel ikke sånne sære matretter vi diskuterer.