Mat og høflighet

[favn]

Jeg kjenner ei som gjør det. Rynker på nesa, stikker ut tunga og skyver tallerkenen vekk fra seg. Samtidig som hun lager "yækk-lyder" og sitter der med sur munn.

Hun er 25 år, helt normalt oppegående, men fra en annen kultur. Der er det tydeligvis helt greit å si fra på den måten. Ikke så ålreit for oss andre, og hun har nok forstått at hun bør dempe det litt nå, men hun har uansett begynt å ta med seg egen mat. Like greit.. Utakknemlige vesen.

Uff :-(

Her er også en episode fra virkeligheten: Fire jenter leser meny på restaurant. En spør kelneren: 'Oi, denne *...* så spennende ut, kan du fortelle litt?' Før kelneren rekker å svare, utbryter en av de andre med geipen vrengt '*...*??? Ææææææææsj....'. Stillhet - hvorpå kelneren bøyer seg fram og klapper vedkommende på skulderen: 'Jahaja... deg må vi ta oss ekstra av, ja... hm-hm...'.

[Celia]

Jeg spiser det jeg liker. Er det noe helt "standard" prøver jeg å spise så mye jeg klarer, mens om det er noe litt spesielt så lar jeg være. Det får være grenser for hva man forventer gjester skal gå gjennom... )

Jeg er så sær at jeg ikke spiser grønne erter, bønner eller sopp. Er dette tilbehør til retter så lar jeg det ligge igjen med ren samvittighet!

[Celia]

Vi pleier å si at vi inviterer på laksemiddag, hvis vi skal ha det. Så vet folk hva som kommer på bordet.

Når vi har rakfisk så serverer vi også pølse med brød og lompe. De som heller ikke liker pølse får bare sitte der og drikke. :-)

Kommer vi i et selskap der jeg ikke kan fordra maten, så smaker jeg i det minste litt for å være høflig, og smugler resten over på samboerns tallerken. Han er altetende.

Sånn er min sambo god å ha også :oD

[Iznowgood]

Du gruer deg fortsatt til pinnekjøttet skjønner jeg. Eller var det du?

Ja, det var meg ja. Det blir pinnekjøtt og kokte pølser. Jeg skal ta med meg en ferdiglaget rekesalat og kose meg med den :-)