jeg er såååå j.....lig tragisk!!!

[Gjest tristest]

Herre gud! jeg blir så fortvilet over meg selv. Hva i all verden feiler det meg?

Jeg står opp om morgen, kommer meg i dusjen og etter det har jeg mest lyst til å ligge å glane i taket og gruble og tenke. Men jeg piner meg ut døra og kommer meg på jobb. Kan sitte med gråten i halsen til jeg er framme, åpner bildøra - drar på meg gliset og går rundt og er søt, hyggelig og vittig i åtte timer. I det jeg går ut døra, blir jeg helt sinnsykt stresset, skjønner ikke hva godt jeg kan gjøre for å få roet nerven- unntatt et lass med sukker!

Så sitter jeg hjemme, skriner tlf. Prater ikke med hvem som helst. Noen dager gidder jeg ikke ta den i det hele tatt. Har bare lyst til å være alene og tenke, akkurat som jeg blir noe klokere, Men det er bare sånn jeg kan slappe nogen lunde av. Så gjør jeg det til jeg er så dritlei at jeg holder på å dø av kjedsomhet. Opp til flere uker. Da kan jeg kanskje gå ut å være sammen med noen et par timer og ha det topp. Og jeg skravler og ler - er jo egentlig helt utsultet på sosial kontakt. Men etterpå er jeg jaggu så forsynt at det holder i lange baner som regel...

Jeg orker stort sett bare ikke å være sammen med folk, Har bare lyst til å være alene og sture.

Ikke får jeg gjort noe hjemme heller. Siste vaskemaskin måtte kjøres tre ganger fordi jeg ikke gadd å henge den opp. Tar det om fem minutter. Bare å støvsuge er et ork av et prosjekt.

Uff dette ble langt, men jeg blir gal av å være sånn. Jeg vil ha et liv, og en kjærste og være glad og ha overskudd...

[breed]

For meg høres dette veldig trist ut, å ha det sånn,,, jeg kan kjenne igjen dette med å sile telefoner, ikke orke og gå ut , bare sitte inne og se i veggen, et ork å stille på jobben, men glise og late som alt er helt greit i de 8 timene man er der. Helt totalt #død" hjemme, ogosv,,,, Jeg hadde det sånn til det brast.. fikk sammenbrudd hos fysioterapeuten min og bare gråt og gråt.. skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg ut derfra engang, Fysio. er en grepa dame, og hun trøstet og pratet, og bestilte dobbeltime til meg hos en flott lege som jobbet i etasjen over. Min faste lege på hjemplassen hadde sluttet. Det endte med full sykemelding og diagnose depresjon. Jeg scora så høyt på den testen at det var på grensen til innleggelse. Året etter begynte jeg hos psykolog. ( dette var i september ) Du bør søke hjelp hos fastlegen din, og legge alle korta på bordet.. sånn har jeg det! sånn vil du jo ikke ha det! Legen din må henvise deg til psykolog. PS sjekk de private også, det er mange som har fått komm.tilskudd, og da koster timene deg ingenting utover egenandelen på 1500 neste år.

Lykke til! Jeg krysser fingrene for deg, og for at du får god hjelp av noen!Det trenger du virkelig!

God klem fra

[going_down]

Du er ikke aleine..heh..det hjelper ikke å hår det eh?

Sliter mad NØYTAKTIG samme problemene..

Jobb7venner/Hobbyer..ikke no teller lenger.

og det med vaskemaskin..MAN!...det gjør jeg ofte

jeg skal ihvertfall gjøre som breed foreslo..tar kontakt med fastlegen min i dag.. jeg bare håer jeg kan få gjort noe med detta opplegget før jeg fader helt ut.

Venner har forsøkt å hjelpe meg men det går bare ikke..jeg blir bare værre av å se de bruke sin tid på mine problemer..så jeg har sluttet å be de om hjelp.

For 1 år siden var jeg en ressurs sterk og aktiv person, holdt på med eget firma og hadde masse jern i ilden.

Nå? de dagene jeg får på meg klær og kommer meg ut i butikken er høydepunkter i uka..

så ja....tragisk som få!

hmm..hvorfor lurere jeg meg selv..kommer til å utsette det med doktor besøk hvis jeg ikke gjør det NÅ!!

[Gjest Tristest]

Hvis vi skal snakke om tragisk her, kan jeg nevne at jeg har gått til behandling i flere år!! Jeg har hatt gode periode også da, men stort sett er alt et skikkelig mas:(

Gleder meg alltid til jeg skal få være i fred fra folk. og når kvelden kommer oh jeg begynner å bli trøtt, da blir jeg liksom litt gla, for da kan jeg legge meg å sove- pause fra drittfølelser.

Er det mulig...sååå supertragisk er jeg blitt.

Mangler bare et par katter nå, så kan jeg begynne å skremme ungene i nabolaget.

- Hun gærene dama som aldri går ut og har en haug med katter.

Trist tristere tristets