Sliter litt

[Gjest sliteren]

Jeg er en mann på 38 år, problemet er at jeg har vært singel i ca 5 år, jeg har et barn med min tidligere smboer. problemet er at jeg ikke klarer å slutte å elske henne, det er gått 5 år, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på henne, hva skal jeg gjøre ?

[Billy Strøm]

Hei!

Ja det kan være tøft å komme videre når sterke følelser er knyttet opp til noen man ikke lengre har den type relasjon til. Jeg har tenkt på det samme selv. Kanskje er det slik at man ikke kan tvinge følelsene til å forsvinne. Kanskje de må få sin plass til de avtar i styrke og får beholde et "rom i hjertet" mens livet går videre. Så møter man en ny som overtar førsteplassen i hjertet. Den andre kjærligheten blir da kanskje en god følelse, et godt minne. Akseptere det man føler uten å dyrke det altså. Det er vondt å slite med slikt. Ikke dumt å snakke om dette med en venn du har tillit til sikkert. Det kan ta tid å oppfatte seg selv som singel igjen, å våge å løserive seg fra de sterke båndene og innse at den gode fremtiden ligger rett foran deg hele tiden. Hver dag. Ta vare på deg selv og bruk den tiden du trenger på å få plassert følelsene. Snart vil nye opplevelser, interesser, en reise, nye mennesker få deg til å oppdage tilværelsens gode nyanser igjen. Det er nok slik vi er laget. Og jeg tror man har muligheten til å komme styrket ut av slike faser. Jeg har ikke barn og er ganske uerfaren med lengre forhold så ta dette med en klype salt. Men det er mine tanker rundt dette og jeg fikk lyst til å svare for det er ikke så lenge siden jeg kjente på noe av det samme. Ønsker deg lykke til og ikke vær redd for å søke støtte hos dem som kan gi det.

[Gjest hilsen en annen sliter]

Hei!

Ja det kan være tøft å komme videre når sterke følelser er knyttet opp til noen man ikke lengre har den type relasjon til. Jeg har tenkt på det samme selv. Kanskje er det slik at man ikke kan tvinge følelsene til å forsvinne. Kanskje de må få sin plass til de avtar i styrke og får beholde et "rom i hjertet" mens livet går videre. Så møter man en ny som overtar førsteplassen i hjertet. Den andre kjærligheten blir da kanskje en god følelse, et godt minne. Akseptere det man føler uten å dyrke det altså. Det er vondt å slite med slikt. Ikke dumt å snakke om dette med en venn du har tillit til sikkert. Det kan ta tid å oppfatte seg selv som singel igjen, å våge å løserive seg fra de sterke båndene og innse at den gode fremtiden ligger rett foran deg hele tiden. Hver dag. Ta vare på deg selv og bruk den tiden du trenger på å få plassert følelsene. Snart vil nye opplevelser, interesser, en reise, nye mennesker få deg til å oppdage tilværelsens gode nyanser igjen. Det er nok slik vi er laget. Og jeg tror man har muligheten til å komme styrket ut av slike faser. Jeg har ikke barn og er ganske uerfaren med lengre forhold så ta dette med en klype salt. Men det er mine tanker rundt dette og jeg fikk lyst til å svare for det er ikke så lenge siden jeg kjente på noe av det samme. Ønsker deg lykke til og ikke vær redd for å søke støtte hos dem som kan gi det.

godt skrevet