Gjest ruthie Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Dette er, som du har skjønt en FU for kvinner. Hvordan opplever du/dere dette? 0 Siter
Gjest i øyeblikket ja Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Ja, for tiden forsørger jeg mannen min. Dette er et valg vi har gjort sammen, for at han skal være hjemme i ulønnet permisjon med barna våre. Hvordan jeg opplever det? Tja. Ikke noe spesielt ved det? 0 Siter
Dorthe Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Det har jeg gjort før. Jeg var gift med en fyr i sju år og han gjorde knapt et arbeidslag. Det han tjente innimellom, beholdt han selv for de pengene var hans. Men så gikk han på hue og ræva ut også og kun med dobbeltsenga vår og et fotoapperat. OK, så synes folk jeg var kjip men jeg hadde kjøpt leiligheten før jeg giftet meg, betalt alle regninger og all maten og hatt ansvaret for ungene. Men han rappa alle sparepengene våre også, så det var ikke så synd på ham selv om han havnet på hospits. 0 Siter
Gjest Rosin Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Gjør det ikke akkurat nå, men gjorde det i en periode da han var hjemmeværende med barna våre i ulønnet permisjon. Dette var noe vi valgte sammen, fordi jeg tjente mer enn ham, og dessuten så ønsket han det sterkt selv. 0 Siter
tiliti Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Det gjorde jeg i en periode (stort sett, han stilte med 3000 i egenandel). Gikk fint det, for begge to 0 Siter
asterix Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Vi har gjennom årene vekslet på å forsørge/bli forsørget siden vi har byttet på å være mest hjemme med barna. Har ikke vært noen forskjell enten det var den ene eller andre som var hovedforsørger. 0 Siter
Gjest nei ikke ennå Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Nei, forleøpig har vi hatt jobb begge to, men neste år skal jeg et halvt år til utlandet med jobben, og mann og barn følger med. Han tar ulønnet perm, og er hjemme med barna. Antar at det skal gå greit. 0 Siter
Gjest ingen dufus.. Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Det har jeg gjort før. Jeg var gift med en fyr i sju år og han gjorde knapt et arbeidslag. Det han tjente innimellom, beholdt han selv for de pengene var hans. Men så gikk han på hue og ræva ut også og kun med dobbeltsenga vår og et fotoapperat. OK, så synes folk jeg var kjip men jeg hadde kjøpt leiligheten før jeg giftet meg, betalt alle regninger og all maten og hatt ansvaret for ungene. Men han rappa alle sparepengene våre også, så det var ikke så synd på ham selv om han havnet på hospits. For en dufus.. 0 Siter
naiv Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Jeg forsørget ham det siste året han studerte. (utgift til inntekts ervervelse) 0 Siter
Goliath Skrevet 28. november 2003 Skrevet 28. november 2003 Hun gjør det ikke ennå, men jeg ser frem til den dagen det blir en mulighet. Da har endelig likestillingen kommet så langt at også jeg skal si meg fornøyd:-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.