Har gitt opp...

[ulva]

Alt føles temmelig håpløst! Jeg har gitt opp - og overgir meg til de fremmede. Det er bare et spørsmål om tid før jeg må bli en av dem. Jeg hører ikke hjemme her. Jeg skulle aldri ha vært født. Psykiateren min ville ha meg innlagt i dag, men jeg nektet og slapp unna. Mye takket være mannen min, som mente at det ville gå bra. Han er så naiv. Som om det faktisk går an å kjempe mot slike krefter. Jeg dør langsomt, enten jeg vil eller ikke. Det er som kreft, med full spredning. Kan ikke stå imot lenger nå. Må gi etter, må gi tapt.

[Mimmy]

Gi tapt til hva? Og hvem? Det er klart du ikke må gi opp å kjempe for å bli frisk.

[Euph]

Gi tapt til hva? Og hvem? Det er klart du ikke må gi opp å kjempe for å bli frisk.

Når du har skrevet dette innlegget er det et rop om hjelp. Og når du sier du gir opp, ikke klarer mer, forstår jeg det slik at du ikke vil gi opp. Du slenger ut en livlinje i håp om at noen skal dra deg inn til land. Fortsett med det. Det er mange som kan gi deg akkurat det du trenger for å komme på rett kjøl. Ikke gi opp!