Hverdagsrassisme

[avidi]

Jeg vet ikke helt om dette er riktig overskrift men det er i allefall det ordet som slår meg.

I vår omgangskrets har vi en nyinflyttet familie med en liten skjønn gutt som er mørkebrun i huden og har helt knallsvart hår.

I går snakktet jeg med en eldre dame i nabolaget som kom med følgende utsagn:

"Jeg var i kirka i dag, han var der han lille svartingen også. Jeg kaller han svarteper jeg, det er kanskje litt uhøffelig men jeg gjør det likevel" ( gutten heter Per.)

Jeg svarte henne at jeg synes det var lite pent å bruke det kallenavnet men hun bare lo det bort.

Jeg ble så provosert! Gutten selv er heldigvis så liten at han ikke skjønner det ennå, men hva med foreldrene, hva tenker de når de hører slike utsagn?

Hadde noen sagt det om min sønn hadde jeg eksplodert. Noen mangler helt folkeskikk.

[Ulv I Faarikaal]

Slikt tyder på en personlighetsforstyrrelse. Det er fullt mulig å såre mennesker på mange ulike måter, men for å ønske å såre noen en ikke kjenner og som ikke har gjort en noe, så må det en sykdom til mener jeg.

Det er fullt mulig å la mennesker se ut som de vil uten å kommentere det, la det påvirke ens hverdag eller interessere seg for det.

Hadde dette eksemplaret av et kvinnemeneske vokst opp sammen med barn av alle nasjonaliteter, så hadde hun kanskje ikke vært så opptatt av det heller.

[tromsmamma]

Slikt tyder på en personlighetsforstyrrelse. Det er fullt mulig å såre mennesker på mange ulike måter, men for å ønske å såre noen en ikke kjenner og som ikke har gjort en noe, så må det en sykdom til mener jeg.

Det er fullt mulig å la mennesker se ut som de vil uten å kommentere det, la det påvirke ens hverdag eller interessere seg for det.

Hadde dette eksemplaret av et kvinnemeneske vokst opp sammen med barn av alle nasjonaliteter, så hadde hun kanskje ikke vært så opptatt av det heller.

Jeg har et inderlig ønske og håp om at slike mennesker er en utdøende "rase".Etter mange år i helsevesenet har jeg desverre opplevd pasienter som har nektet å ta imot hjelp fra "svarte hedninger"og det verste er at mange av disse er såkalte dypt religiøse...Rasisme er noe ikke jeg ihvertfall har i min barnetro.Men spørsmålet er jo om man skal overse slike kommentarer(de vet ikke hva de gjør..)eller om man skal "realitetsorientere"dem kraftig.Som mor til ett mørkt barn og snart ett til har jeg prøvd begge taktikker alt ettersom situasjonen. Noen blir flau men desverre blir mange rasende.En trøst er at det er stort sett eldre mennesker som kommer m slike kommentarer og de er som sagt "en utdøende rase"..får vi håpe !

[Gjest halogen]

Slikt tyder på en personlighetsforstyrrelse. Det er fullt mulig å såre mennesker på mange ulike måter, men for å ønske å såre noen en ikke kjenner og som ikke har gjort en noe, så må det en sykdom til mener jeg.

Det er fullt mulig å la mennesker se ut som de vil uten å kommentere det, la det påvirke ens hverdag eller interessere seg for det.

Hadde dette eksemplaret av et kvinnemeneske vokst opp sammen med barn av alle nasjonaliteter, så hadde hun kanskje ikke vært så opptatt av det heller.

Personlighetsforstyrrelse???

Man kan jo selvsagt håpe på det, men jeg tror dessverre det er en uttrykksform, som verken tyder på psykisk sykdom eller en utdøende rase.

Jeg hører lignende uttrykk av og til. Blant annet fra min svigerfar. Som omtaler mørkhudete (alle varianter) som "svartskaller". Det snakkes sånn blant mange mennesker. De påvirker hverandre, og dermed dør det ikke ut.

Selv om vi kunne ønske det.

At det er hverdagsrasisme er jeg helt enig i, og jeg syns at man bør si i fra når man hører sånt. Jeg har gjort det med min svigerfar, men da bare ruller han en røyk og svarer ikke.

[Ulv I Faarikaal]

Jeg har et inderlig ønske og håp om at slike mennesker er en utdøende "rase".Etter mange år i helsevesenet har jeg desverre opplevd pasienter som har nektet å ta imot hjelp fra "svarte hedninger"og det verste er at mange av disse er såkalte dypt religiøse...Rasisme er noe ikke jeg ihvertfall har i min barnetro.Men spørsmålet er jo om man skal overse slike kommentarer(de vet ikke hva de gjør..)eller om man skal "realitetsorientere"dem kraftig.Som mor til ett mørkt barn og snart ett til har jeg prøvd begge taktikker alt ettersom situasjonen. Noen blir flau men desverre blir mange rasende.En trøst er at det er stort sett eldre mennesker som kommer m slike kommentarer og de er som sagt "en utdøende rase"..får vi håpe !

Det er fristende å slå dem i hjæl. Men som du sier får vi vente til de er borte.

Mora til en kompis flyttet på pleiehjem og likte seg kjempegodt. Men en dag kom en mørkhudet pleier og skulle vaske henne. Dama fikk fnatt, da skulle hun reise hjem og det på blunket. Hun roet seg etter å ha tenkt seg om. Dama var ikke dum heller, og med litt rolig ettertanke lot hun seg vaske. Hun sa etterpå at hun angret på å ha gjort seg til latter. Den indiske pleieren gliste med kritthvite tenner, og vi andre gliste med. Å reagere med sinne overfor slike reaksjoner fra gamle mennesker er galt, hun ble "tatt på senga" og rakk ikke å tenke.

[Ulv I Faarikaal]

Personlighetsforstyrrelse???

Man kan jo selvsagt håpe på det, men jeg tror dessverre det er en uttrykksform, som verken tyder på psykisk sykdom eller en utdøende rase.

Jeg hører lignende uttrykk av og til. Blant annet fra min svigerfar. Som omtaler mørkhudete (alle varianter) som "svartskaller". Det snakkes sånn blant mange mennesker. De påvirker hverandre, og dermed dør det ikke ut.

Selv om vi kunne ønske det.

At det er hverdagsrasisme er jeg helt enig i, og jeg syns at man bør si i fra når man hører sånt. Jeg har gjort det med min svigerfar, men da bare ruller han en røyk og svarer ikke.

Amerikanske holdninger fra 40-60-tallet slo ut i tegneserier og tegnefilmer vi fikk se mye av her til lands. Misjonærer som kom hjem med reiseskildringer snakket om lokalbefolkningen i andre land med forakt og latterliggjøring. Norske sjøfolk fikk ofte treffe miljøer i havnebyer som framsto meget negativt, da disse strøkene tiltrakk seg kriminelle elementer og sosiale tilfeller som ikke fantes andre steder. alt dette påvirket holdninger i en tid uten de kunnskaper vi har i dag. Eldre mennesker tar ikke til seg nye kunnskaper og et nytt verdensbilde like godt som unge.

[Gjest halogen]

Amerikanske holdninger fra 40-60-tallet slo ut i tegneserier og tegnefilmer vi fikk se mye av her til lands. Misjonærer som kom hjem med reiseskildringer snakket om lokalbefolkningen i andre land med forakt og latterliggjøring. Norske sjøfolk fikk ofte treffe miljøer i havnebyer som framsto meget negativt, da disse strøkene tiltrakk seg kriminelle elementer og sosiale tilfeller som ikke fantes andre steder. alt dette påvirket holdninger i en tid uten de kunnskaper vi har i dag. Eldre mennesker tar ikke til seg nye kunnskaper og et nytt verdensbilde like godt som unge.

Jeg er helt enig med deg.

Likevel tror jeg det er for enkelt å håpe at samfunnet skal "vokse det av seg". Rasisme, i alle former, har dessverre god grobunn blant folk. Bare se på hva en del politikere gjør for å skape konflinkter mellom "nordmenn" og "utlendiger" (innvandrere).

Og de lykkes! Selv om det vel ikke er noen normale, oppegående mennesker i Norge i dag som faktisk mener at afrikanere eller kinesere er dummere eller enklere enn oss, så er begrepsbruken der. Svarting, svartskalle, osv.

Det lever i beste velgående, også blant ungdom.

Et problem er jo at hvis en stolt adoptivforelder beskriver sitt barn som en "sjokoladebrun prinsesse", så er det i orden, men hvis noen kaller henne "svarting" så er det nedsettende.

Det blir en ordbruk, som bevisst brukes negativt, for å uttrykke forakt for andre mennesker. Det er nok bare å innse at rasisme finnes også blant velutdannede - selv om de kanskje forsøker å tie stille om det. Men å slenge ut en "spøk" som å kalle et barn for "svarteper" fordi han er svart og heter Per - det har til hensikt å sjekke "ler du med meg". Folk flest er litt forsiktige med å uttrykke sin rasisme / "fremmedfrykt", fordi det ikke er stuerent. Så man prøver seg fram.

[yogi]

Hadde nok eksplodert jeg også. Synes det var direkte uhøflig av henne. At hun bare lo det vekk da du kommenterte det, hadde gjort meg ennå mer sinna.

Hilsen

[Ulv I Faarikaal]

Jeg er helt enig med deg.

Likevel tror jeg det er for enkelt å håpe at samfunnet skal "vokse det av seg". Rasisme, i alle former, har dessverre god grobunn blant folk. Bare se på hva en del politikere gjør for å skape konflinkter mellom "nordmenn" og "utlendiger" (innvandrere).

Og de lykkes! Selv om det vel ikke er noen normale, oppegående mennesker i Norge i dag som faktisk mener at afrikanere eller kinesere er dummere eller enklere enn oss, så er begrepsbruken der. Svarting, svartskalle, osv.

Det lever i beste velgående, også blant ungdom.

Et problem er jo at hvis en stolt adoptivforelder beskriver sitt barn som en "sjokoladebrun prinsesse", så er det i orden, men hvis noen kaller henne "svarting" så er det nedsettende.

Det blir en ordbruk, som bevisst brukes negativt, for å uttrykke forakt for andre mennesker. Det er nok bare å innse at rasisme finnes også blant velutdannede - selv om de kanskje forsøker å tie stille om det. Men å slenge ut en "spøk" som å kalle et barn for "svarteper" fordi han er svart og heter Per - det har til hensikt å sjekke "ler du med meg". Folk flest er litt forsiktige med å uttrykke sin rasisme / "fremmedfrykt", fordi det ikke er stuerent. Så man prøver seg fram.

Bra.

>>Selv om det vel ikke er noen normale, oppegående mennesker i Norge i dag som faktisk mener at afrikanere eller kinesere er dummere eller enklere enn oss, så er begrepsbruken der. Svarting, svartskalle, osv.

Jeg har jobba og bodd mye sammen med utlendinger og nordmenn i blanding. Den rasismen man skulle tro fantes blant blant nordmenn i slike områder har ikke jeg sett mye til selv om det har vært mange konflikter og aggresjon, så er nordmenn generelt ganske saklige og rolige og bruker ikke slike uttrykk. Mange nordmenn blir tvert i mot svært lei seg når noen kaller dem rasister i en frustert situasjon hvor språk eller argumenter ikke strekker til. De fleste gangene jeg har hørt det har det vært svært uriktig og urettferdig. Slikt skaper vondt blod og skuffelse hos de som blir utsatt for det.

Det vi må fokusere på er gjensidig respekt og toleranse.

[Ulv I Faarikaal]

Jeg er helt enig med deg.

Likevel tror jeg det er for enkelt å håpe at samfunnet skal "vokse det av seg". Rasisme, i alle former, har dessverre god grobunn blant folk. Bare se på hva en del politikere gjør for å skape konflinkter mellom "nordmenn" og "utlendiger" (innvandrere).

Og de lykkes! Selv om det vel ikke er noen normale, oppegående mennesker i Norge i dag som faktisk mener at afrikanere eller kinesere er dummere eller enklere enn oss, så er begrepsbruken der. Svarting, svartskalle, osv.

Det lever i beste velgående, også blant ungdom.

Et problem er jo at hvis en stolt adoptivforelder beskriver sitt barn som en "sjokoladebrun prinsesse", så er det i orden, men hvis noen kaller henne "svarting" så er det nedsettende.

Det blir en ordbruk, som bevisst brukes negativt, for å uttrykke forakt for andre mennesker. Det er nok bare å innse at rasisme finnes også blant velutdannede - selv om de kanskje forsøker å tie stille om det. Men å slenge ut en "spøk" som å kalle et barn for "svarteper" fordi han er svart og heter Per - det har til hensikt å sjekke "ler du med meg". Folk flest er litt forsiktige med å uttrykke sin rasisme / "fremmedfrykt", fordi det ikke er stuerent. Så man prøver seg fram.

Dette overasker egentlig ikke meg:

http://www.ssb.no/innvhold/main.html

[Niobe]

Noen mennesker er bare sånn, desverre... Særlig eldre. Du aner ikek hvor mye rart jeg har fått høre på jobb.(Jobber i hjemmetjenesten og er adoptert). Eldre er ikke sanne mange ganger...

[Gjest torskefilet]

Noen mennesker er bare sånn, desverre... Særlig eldre. Du aner ikek hvor mye rart jeg har fått høre på jobb.(Jobber i hjemmetjenesten og er adoptert). Eldre er ikke sanne mange ganger...

Det er ikke bare adopterte som opplever sånt. Det opplever man daglig hvis man er nornorsk hjelpepleier og jobber sørpå. De spydige kommentarene hagler og det er tydelig at de betrakter oss som mindreverdige mennesker. Eldre kan være veldig ondskapsfulle. Man må nok bare prøve å bli mindre hårsår...

[Niobe]

Det er ikke bare adopterte som opplever sånt. Det opplever man daglig hvis man er nornorsk hjelpepleier og jobber sørpå. De spydige kommentarene hagler og det er tydelig at de betrakter oss som mindreverdige mennesker. Eldre kan være veldig ondskapsfulle. Man må nok bare prøve å bli mindre hårsår...

Jepp, tror det er litt sent å forandre på dem, så vi må nok bare leve med det. Og så er det jo alltid et par som er skikeklig koselige og som man blir veldig glad i, da. Og de veier jo opp for en del.

[laurits]

Ho var vel i kirka for å be til kvitekrist ....

[Gjest halogen]

Dette overasker egentlig ikke meg:

http://www.ssb.no/innvhold/main.html

Det er jo veldig bra at statistikkene er "på rett vei". Men samtidig tror jeg det er litt feil å blande fremmedfrykt og rasisme som begreper. Fremmedfrykt er jo i prinsippet frykt for noe man ikke kjenner. Og i teorien forsvinner den frykten når man blir kjent med det ukjente.

Rasisme er jo i større grad en ideologi, noe man faktisk mener og står for. For eksempel at rasene ikke bør blandes, og derav er man i mot alle forhold mellom mennesker av ulik rase - og også i mot adopsjon fordi det tar et barn fra en annen rase inn i "vår" rase.

I praksis brukes begrepene om hverandre, noe som er trist, fordi det gir rasistene noe å gjemme seg bak. Når de snakker om "utlendinger" så kaller vi det fremmedfrykt, for rasisme er ikke stuerent. Mens fremmedfrykt... det er liksom en gammel bestemor på pleiehjem som ikke vet bedre. Ikke sant?

Jeg tror kanskje også at rasismen / fremmedfrykten ikke nødvendigvis er størst der "utlendigene" er flest. Til en viss grad får rasismen vel så god grobunn der man bare SER alle disse "utlendingene" på sånn akkurat passe avstand.

Kanskje er mennesker av natur territoriale, og trenger å hegne om vårt, og dermed trenger vi også noen å beskytte oss mot. Dermed blir det "oss" mot "de andre", og vi finner en fiende hvis vi trenger en.

Ut fra miljøer jeg kjenner og ferdes i så tror jeg ikke at rasismen er på vei bort. Fremmedfrykten, kanskje, fordi det ikke ER så fremmed lengre, "alle" kjenner eller jobber sammen med en "utlending". Men rasismen er der, og i enkelte miljøer er det fullt ut akseptert, og i andre miljøer tier man om det, men meningene er der.

[Gjest halogen]

Det er ikke bare adopterte som opplever sånt. Det opplever man daglig hvis man er nornorsk hjelpepleier og jobber sørpå. De spydige kommentarene hagler og det er tydelig at de betrakter oss som mindreverdige mennesker. Eldre kan være veldig ondskapsfulle. Man må nok bare prøve å bli mindre hårsår...

Mener du det? At du som nordlending opplever å bli sett ned på og trakassert?

Er selv opprinnelig nordlending, nå bosatt på Østlandet, og kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har opplevd noe sånt. Tvert i mot, mange er SÅÅÅÅ positive til Nord-Norge (stigmatiserende men dog), og forteller meg hvor fint det er der oppe, og hvor åpne og gjestfri folket er... :-)

Grenser til det latterlige mange ganger, men jeg opplever det ikke som negativt.