"Treige land", for dårlig info. fra adopsjonsforeningene?

[Gjest Så lenge og vente!!]

Jeg ser her lenger nede at noen har hatt papirene sine i giverlandet i over 2 år uten å ha hørt noe. For meg høres dette helt uutholdelig ut. Ble dere informert om dette da dere valgte land???? Var det så viktig for dere å få barn fra dette landet at dere var villige til å vente dobbelt så lenge som mange andre på å bli foreldre, eller fikk dere rett og slett ikk god nok informasjon fra adopsjonsforeningene? Hvorfor valgte dere akkurat dette landet?

[Gjest kip]

Det er mye informasjon fra adoptivforeningene når det gjelder ventetid. Og jeg vet om tilfeller hvor noen er blitt frarådet landet nettopp fordi det der og da er veldig usikkert om f.eks saksbehandling eller andre problemer som har dukket opp.

Men når man begynner en adopsjon vil man gjerne følge den visse magefølelsen som mange har for nettopp det spesielle landet de har valgt. Dessuten har mange allerede ventet lenge på å få barn så et år til eller ifra teller ikke så mye fra begynnelsen.Det er først senere i prosessen at denne lengselen og frustrasjonen kommer snikende. Så nær men alikevel så fjernt.....

Dette kan man bli fortalt, men det er nå engang slik at vi mennesker ikke følger alle råd vi får og godt er det!!

Tenk så kjedelig det ville ha vært hvis alle skulle hatt det samme landet!

Jeg synes det er flott at det finnes mange forskjellige nasjonaliteter og at disse mammaene og pappaene orker å vente lenger på akkurat deres barn... OG det må være en menneskerett å få ut litt frustrasjon i mellomtiden for alle adopsjonsforeldre enten de har ventet i 2 eller 4 år....

Så stå på alle ventende. Deres tur kommer!

Hilsen

[piura]

Hei

Jeg kan gjerne tenke meg å svare på noen av spørsmålene dine...

Vi har ventet over 2 år i landet (vet ikke om det var oss du siktet til....) Grunnen til at vi har endt i denne situasjonen er som følger:

Vi skal adoptere nr 2, valgte i utgangspunkt samme land ut fra et ønske om å ha dem fra samme land. Infoen fra adopsjonsforeningen ved oppstart av prosessen var at ventetiden var ca 9 måneder. Akseptabelt, tenkte vi....

Så er det jo slik at ting kan skje i giverlandet som selvsagt ikke adopsjonsforeningene alltid har herredømme over. Det skjedde da i dette tilfellet. Dette har gjort at vi to ganger i prosessen har vurdert å skifte land, men vår representant har da sagt at de tror det blir bedre snart.... Og når en etterhvert har stått i landet i 1,5 år (som var siste runde vi vurderte å skifte), så tenker en jo at - vi må da komme raskere til målet ved å stå her, enn å starte helt på nytt i et annet land..... Det kan sikkert vise seg å bli en tabbe det også, det ser jo snart sånn ut!

Alt dette er egentlig greitt, DERSOM informasjonen/støtten fra foreningen er god. Uten det blir prosessen et mareritt.

Og mer blir ikke sagt om det på et åpent fora som her...

Men dette er grunnen til at noen av oss ender i sånne situasjoner... Det er ikke alltid selvvalgt....(bortsett fra at vi i utgangspunktet har valgt å adoptere, og valgt dette landet) Håper det var svar på noe av det du lurte på?