14 åringer leggetider o s v

[Gjest uten signatur]

VET at alle barn er forskjellige, men er ute etter litt input. Vi sliter med 14-åringen vår og søvn.

Han har bestandig vært trøtt om morgenen. Er vel B-menneske.

Vi har hatt leggetid kl 22 lenge. Problemet nå er at han strekker det ved å ligge og lese til 22.30 og 23. Hvus han slukker lyset så sovner han allikevel ikke. MÅ liksom lese. Vi voksne har jo også slike sære vaner. Kunne bedt han legge seg 21.30 for å lese til 22, men det er veldig vanskelig å få til. Han er oppe 07 for å gå på skolen.

I helgene får han være oppe til 01 og blir vekket til felles frokost 09.30.

Så tilspørsmålene?

Lar dere deres 14-åring sove så lenge de vil i helgene? Når må de legge seg i helgene?

I hverdagen blir det utrivelig om morgenen. JEG mener at barn er forskjellige, noen er trøtte om morgenen og trenger litt mer 'hjelp' for å komme igang. Pappaen vil kjøre straffereaksjoner for å få han til å være mer kvikk om morgenen. Ikke få sitte på i bilen til skolen og slike ting. DET mener jeg blir å straffe ungen fordi han er skapt som B-menneske, mens broren som er A-menneske og aldri har hatt soveproblemer går fri. Det er jo ikke fordi han er snill, men fordi han er heldig!

Ønsker innspill og gode råd om hvordan få dette til å gli bedre. Nå er det som sagt utrivelig her om morgenene pga dette.

Han er ikke glad i frokost og ikke storspist ellers heller. Ikke begynt på pubrtet med stemmeskifte og slikt. Får i han ei vitaminpille. Noen som gir omega i pilleform? Vanskelig å tvangsfore folk da, så en må ty til alternativer.

[Gjest uten signatur]

Noe jeg synes er et stort problem er at min mann gjerne begynenr å diskutere dette når vi er i situasjonen, altså med ungene som tilhørere.

Jeg mener vi må diskutere det på tomannshånd, finne en løsning vi enes om og så holde oss til den sammen.

Men som sagt så er vi nok ganske uenige om oppdragelsen. Jeg tåler lite konflikter, mens min mann ikke gjør så mye av kjefting og bråk.

Han mener at enten får jeg bestemme hvordan jeg vil ha leggerutinene og så gjennomføre dette uten støtte fra han, eller så må han bestemme alt, og da kan ikke jeg protestere eller komme med innspill. Jeg synes enslik oppdragelse blir helt håpløst. Jeg mener en må samarbeide. Blir en ikke enige, må vi voksne komme til et kompromiss, og så stå fast på det sammen overfor ungene.

Jeg skjønner at problemet mye er våre voksnes samarbeidsproblemer, men akkurat nå trener jeg noen tips om hvordan ordne leggetider og slikt akkurat NÅ!

Som fjortiser flest (?) er han også veldig grinete og sur for tiden. Geiper når vi prater (maser) til han av og til. All 'prating' blir oppfattet som masing. Han lar også ofte være å svare når vi spør om noe. Blri en ond sirkel med mye maing. MÅ mase for å få ting til å skje.

Faren mener også at vi kan bare vekke hanen gang om morgenen. Da har vi vekket han og så er det hans ansvar å komme til skolen eller ikke. Jeg mener at foreldrene fortsatt har et ansvar for å få en fjortenåring til skolen!

HVOR lenge mener dere at foreldre har dette ansvaret?

[Gjest noen tanker]

For det første må dere få tid sammen (du og mannen din) til å få snakket om dette. For eksempel i juleferien, når dere har tid til å sitte ned og snakke uten at dere står midt oppi problemene. Det er jo dette som er hovedproblemet hos dere, ikke 14åringens leggetider.

Men til leggetider osv:

Ingen kan forlange at man er blid om morgenen, men man kan forvente at man er høflig og deltar for å få familiens tidsplan til å gå opp.

Belønning og straff er jo to forskjellige tilnæmingsmåter, jeg er veldig for at goder utover det aller nødvendigste (mat, seng osv) kan være noe man får når man deltar i familiens felles liv / plikter. Dvs at dere snakker med ham om hva som forventes, og at lommepenger, medlemskontingenter, betaling av andre utgifter osv kommer i ettertid av en periode hvor dette har fungert.

Da behøver dere ikke å ta opp problemet der og da når det oppstår, han vet at han ikke får sitt gode denne måneden hvis han ikke deltar.

Men man må selvsagt være konsekvent.

En 14-åring bør kunne vekke seg selv ved hjelp av en god vekkeklokke (plassert utenfor rekkevidde av sengen). Gjentatt masing skal ikke være nødvendig når de er så store.

Hvis han er frekk og uhøflig, ville ikke jeg tatt ham med i bilen min om morgenen, men mutt og trett må man ha lov til å være, ihvertfall innimellom. Men en på 14 må kunne ta seg litt sammen, og ikke måtte vise allverden at man er sur.

B-mennesker får en vanskeligere uke hvis man snur døgnet i helgene, så å vekke ham til felles frokost lørdag og søndag synes jeg er helt greit når han har problemer med å stå opp i ukedagene. Selvsagt med unntak,alle må få lov til å ha en dag man sover ut innimellom, hvis man har sovet for lite. Men som regel er det lurt å ikke snu døgnet helt i helgene.

Hvor lenge han leser osv må han nesten styre selv, men dere må kunne snakke med ham slik at han forstår konsekvensene hvis han ikke "fungerer" om morgenen.

Vær helt konsekvent på hvilke regler som gjelder, og hva som skjer hvis han ikke følger disse.

Ikke still forpliktelser i etterkant av feks pengegave, det medfører krangling når problemene oppstår. Ha heller en "gulerot" å jobbe mot, som dere holder tilbake hvis den siste måneden ikke har fungert tilfredsstillende.

Jeg jobbet på ungdomsskole et år etter studietiden, og hadde flere foreldre som (uten å inkludere barna)kom / ringte og ga beskjed om at de ville ha en periode hvor gutten / jenta selv fikk ansvaret for å komme seg på skolen i tide. Da visste vi som lærere om dette, og (uten å snakke med eleven om dette) slik at vi ikke sendte bekymretmelding til ledelsen hvis det var mye forsentkomming en periode. Selvsagt ble det notert fravær, men det er bedre å være ferdig med mye fravær på ungdomsskolen, enn å måtte ha dette på vitnesbyrdet fra videregående.

[Gjest larusa]

Det hjelper sannsynligvis ikke om han legger seg før, han er bare trøtt om morgenen, og det kan han neppe noe for selv.

La ham være oppe lenge i helger, det kan da ikke skade? Han er jo fjorten og har vel begynt med festing osv? Men hvorfor i himmelens navn vekkes han så tidlig i helgene? Stakaren må da i det minste kunne få sove lenge da han kan!! Felles frokost er han vel litt gammel til, og mange er ikke så glade i frokost...

[Gjest Christell]

Vi har en 12 åring i huset. Han har leggetid kl. 21 på hverdager og 22 i helgen. Det hender noen få ganger at han ligger og leser. I helgen kan han lese hvor lenge han vil, men på hverdager må han begrense dette.

Han er også supertrøtt på morran. Men han klarer vanligvis å stå opp av klokka, spise frokost og smøre matpakke før han går til skolen.

Jeg har veldig behov for litt voksentid på kvelden. I helger er det jo også ofte filmer vi ønsker å se, og som ikke passer for han.

Vi får se hvor lang tid det går før tidene blir utvidet.

Vi voksne legger oss også relativt tidlig. 22:30 på hverdager og 24:00 i helgen er ganske vanlig.

[Gjest Christell]

Noe jeg synes er et stort problem er at min mann gjerne begynenr å diskutere dette når vi er i situasjonen, altså med ungene som tilhørere.

Jeg mener vi må diskutere det på tomannshånd, finne en løsning vi enes om og så holde oss til den sammen.

Men som sagt så er vi nok ganske uenige om oppdragelsen. Jeg tåler lite konflikter, mens min mann ikke gjør så mye av kjefting og bråk.

Han mener at enten får jeg bestemme hvordan jeg vil ha leggerutinene og så gjennomføre dette uten støtte fra han, eller så må han bestemme alt, og da kan ikke jeg protestere eller komme med innspill. Jeg synes enslik oppdragelse blir helt håpløst. Jeg mener en må samarbeide. Blir en ikke enige, må vi voksne komme til et kompromiss, og så stå fast på det sammen overfor ungene.

Jeg skjønner at problemet mye er våre voksnes samarbeidsproblemer, men akkurat nå trener jeg noen tips om hvordan ordne leggetider og slikt akkurat NÅ!

Som fjortiser flest (?) er han også veldig grinete og sur for tiden. Geiper når vi prater (maser) til han av og til. All 'prating' blir oppfattet som masing. Han lar også ofte være å svare når vi spør om noe. Blri en ond sirkel med mye maing. MÅ mase for å få ting til å skje.

Faren mener også at vi kan bare vekke hanen gang om morgenen. Da har vi vekket han og så er det hans ansvar å komme til skolen eller ikke. Jeg mener at foreldrene fortsatt har et ansvar for å få en fjortenåring til skolen!

HVOR lenge mener dere at foreldre har dette ansvaret?

Nei, å vekke mange ganger synes jeg er tull. Hva lærer de av det? Dersom jeg ikke gidder å stå opp blir jeg jo vekket igjen?

Gi han vekkeklokke. Når han har forsovet seg noen ganger skjerper han seg nok. Jeg synes det er helt greit å la han forsove seg. MEN gi klar beskjed om at slik er det fra nå av. Han må jo lære å ta litt ansvar selv også da.

[Gjest Venninda]

Hei!

Har selv en datter på 13 år, og praktiserer ikke faste leggetider. Nå har vi kanskje vært litt heldige, for hun har alltid stått opp selv og ordnet seg uten at vi har behøvd å mase.

Normalt sett legger hun seg i 22-tiden, og blir gjerne sittende oppe (i sengen) og lese/se på tv fra en 1/2 til 1 time. Kommer seg uansett opp om morgenen. Har hun sittet litt for lenge kvelden før, er det hun selv som får lide neste morgen.

I helgen kan hun forsåvidt være oppe så lenge hun vil, men hun tusler gjerne inn på rommet sitt i 22-tiden uansett.

Vi lar henne sove til hun våkner av seg selv på lørdag og søndag. Det pleier å være i 11-12 tiden.

Må jo være lov å slappe av innimellom;-)

Var jeg deg, ville jeg akseptert en periode med forsentkomming til skolen, og latt sønnen finne ut at han faktisk må ta ansvar selv.

Like greit å lære det nå.

Lykke til

[fresja]

Noe jeg synes er et stort problem er at min mann gjerne begynenr å diskutere dette når vi er i situasjonen, altså med ungene som tilhørere.

Jeg mener vi må diskutere det på tomannshånd, finne en løsning vi enes om og så holde oss til den sammen.

Men som sagt så er vi nok ganske uenige om oppdragelsen. Jeg tåler lite konflikter, mens min mann ikke gjør så mye av kjefting og bråk.

Han mener at enten får jeg bestemme hvordan jeg vil ha leggerutinene og så gjennomføre dette uten støtte fra han, eller så må han bestemme alt, og da kan ikke jeg protestere eller komme med innspill. Jeg synes enslik oppdragelse blir helt håpløst. Jeg mener en må samarbeide. Blir en ikke enige, må vi voksne komme til et kompromiss, og så stå fast på det sammen overfor ungene.

Jeg skjønner at problemet mye er våre voksnes samarbeidsproblemer, men akkurat nå trener jeg noen tips om hvordan ordne leggetider og slikt akkurat NÅ!

Som fjortiser flest (?) er han også veldig grinete og sur for tiden. Geiper når vi prater (maser) til han av og til. All 'prating' blir oppfattet som masing. Han lar også ofte være å svare når vi spør om noe. Blri en ond sirkel med mye maing. MÅ mase for å få ting til å skje.

Faren mener også at vi kan bare vekke hanen gang om morgenen. Da har vi vekket han og så er det hans ansvar å komme til skolen eller ikke. Jeg mener at foreldrene fortsatt har et ansvar for å få en fjortenåring til skolen!

HVOR lenge mener dere at foreldre har dette ansvaret?

Jeg husker at mamma måtte vekke meg og søsknene mine mange ganger hver morgen. Da jeg som 15-åring flyttet på hybel, fikk jeg vekkerklokke, og jeg kan ikke huske at jeg forsov meg noen gang. Ungdommen kan om de må!

[Gjest stakkers gutt 14]

Nei, å vekke mange ganger synes jeg er tull. Hva lærer de av det? Dersom jeg ikke gidder å stå opp blir jeg jo vekket igjen?

Gi han vekkeklokke. Når han har forsovet seg noen ganger skjerper han seg nok. Jeg synes det er helt greit å la han forsove seg. MEN gi klar beskjed om at slik er det fra nå av. Han må jo lære å ta litt ansvar selv også da.

1: ingen fellesfrokost!

2: leggetiden er grei i hverdagene, men helgene kan jo være litt friere??

3:straff?? Er du galen menneske?

4:selvfølgelig skal dere vekke flere ganger. dere har ansvar for barnet.

En liten faktaopplysning: For en gutt på 14 år gjør kroppen seg naturlig klar for søvn mellom kl. 22 og 23. Dette er altså da han bør ligge i sengen klar for å sove.

lesingen burde dere ikke sette begrensningstid på. den er kun positiv. han vil også etterhvert kunne slutte å lese av seg selv, når han ertrørr. At et barn leser gir så utrolig mye positivt på så mange mpter at jeg ville aldri funnet på å forby det på noen måte!

[Gjest ølp2]

herregud det er jo altfor tidlig!!!!!!!!!han burde få vært opp til 23.00 på hverdager

[Gjest mann_i_oslo]

Har selv to sønner på 10 og 12 År. Har snakket mye om søvn med han da min yngste sønn på 10 År har ADHD og går på conserta og har vist et litt unormalt søvnmønster.

I gjennomsnitt er søvnbehovet for gutter 10 Timer i alder av 6 År så faller det med 15 min per år til 12 års alder det vil si leggetid kl 21 ved 6 Års alder, 22 ved 10 Års alder og 22.30 ved 12 Års alder. I perioden 13-16 er ofte søvnbehovet stabilt. Så faller det alderen 17-20 År. De aller fleste er B mennesker. Og kroppen kan godt tape 1/2 til 1 Time søvn uten at det påvirker konsentrasjonsevnen. Så vi tillater at våres sønn på 12 er oppe til 23 i hverdagen. Han er fornuftig og legger seg runt den tiden alikavel, han har sin egen vekkeklokke og kommer seg opp om morgen så det er mere en uofisel grense. Vil han være lengere opp så ok så lenge han kommer opp selv.

Våres sønn på 10 År har ADHD og klarer ikke å administrere det selv. Hans medisin tar en time søvn får lov til å være opp til klokken 23.30 på verdagen går i seng samtidig som oss. Det hender han har insovningsproblemer sjelden men det skjer, noen ganger har han sett på tv og hørt på musikk etter leggetid. Får han ikke sove så får han ikke sove. Det kan være vanskelig i sanne situasjoner å få han opp om morgenen. har han ikke stått opp 5 minutter etter at vi har vekket han. Tar vi han fysisk ut av sengen kler han naken og bærer han i dusjen.

Legen andefaler omtrent de samme leggetider i helgen, så man ikke sover så mye senere, fordi da sovner man også senere natt til Mandag. Så i helgen lar vi dem begge være oppe til 23.30 Elste noen få ganger blir det ikke før .00 han legger seg. At noen er b menneske kan man ikke noe for.

Jeg kan jo heller ikke straffe, min sønn på 10 fordi han noen ganger ikke klarer å sovne tidligere. Men jeg tåler ikke at hans morgen trøtthet går utover meg eller min kone. Hans morgentrøtthet går jo over etter en tid a likavel, det er noe jeg må leve med. Hans lærere har aldrig klaget på det. Men dersom han har negative oppførsel som han gjentar og gjentar og jeg advarer han om at skjer det igjen så blir det alvorssnakk. Det vil si jeg tar han til meg spør hvorfor han har gjort det. Får jeg ingen forsnuftig forklaring. legger jeg han på mitt fang og gir han ris. Det forstår han i hvertfall.

[Dorthe]

Når de er 14 kan de styre leggetidene sine selv. Og stå opp selv. Kommer de forsent på skolen må de stå til ansvar for det selv.