Baby blues, depresjon osv.

[Gjest StudentenA]

Hei!

Jeg har lest en god del om fødselsdepresjon i forbindelse med "biologiske" fødsler. Men så kom jeg over der en adobtivmor fikk noe som kunne minne om baby blues. Hun følte barnet hun fikk tildelt var helt fremmed for henne, at faren tok seg bedre av det en henne og andre fødselsdepresjons tegn.

Det tok lang tid før hun ble knyttet og ordentlig glad i barnet, hvilket hun nå hevdet hun var til det maksimale i dag.

Finnes det noen form for "fødselsdepresjoner" /baby blues for adobtivforeldre også ?

Hvordan fungerer da dette og hvor vanlig er det?

[Gjest en adoptant]

Jeg tror det er ganske vanlig, i likhet med fødende. Man lager seg masse drømmer og forhåpninger om tiden når man får barnet, og så opplever man at man er dødssliten, at det kommer utfordringer man ikke var forberedt på, osv.

Helt normale reaksjoner med andre ord.

Jeg vet at det er en her som har skrevet artikkel om det, men jeg husker ikke i farten hvem/hvor.

[ahg]

Hei, her finner du litt om emnet:

http://home.no.net/tonjeaa/PADS.html

http://www.aurorasenter.no/ahg/Adopsjon_utfordringer_hoved.htm