Foreningen "Vi som har et barn for lite" er med i finalen!

[Lillemamma]

På http://www.sol.no/jul/

er vi kommet med i finalen. Og hva bedre er, er faktumet av vi har nådd flere mennesker og får muligheten til å gi flere et tilbud i det å sette dem i kontakt med våre sorggrupper og lokalforeninger runt om i vårt langstrakte land.

For det som er trasig i dagens samfunn er at det vi som har et barn for lite møter i helsevesen og det offentlige rom - desverre er av varierende kvalitet. Noen har fått masse hjelp og er veldig godt tatt vare på - mens andre desverre er overlatt til seg selv i sitt værste mareritt!

Takker på forhånd til dere som er med på å støtte oss, gjerne som medlem og nå også ved å stemme!

[Gjest Maja28(2)]

Stemte MYE for at "ett barn for lite" skulle få mest mulig penger, tipset også mange venner.

Vet ikke om jeg selv kvalifiserer til "ett barn for lite", jeg hadde en SA før jeg visste sikkert at jeg var gravid, hadde mine mistanker, men mistet dagen før jeg hadde legetime. Tok ikke hjemmetest fordi når jeg fikk mistanke var det bare noen dager til jeg hadde legetime. Jeg var maks 6 - 8 uker på vei...hadde mistanke om at jeg var gravid fordi siste mensen før dette var rar, blødde ekstremt lite, og så var jeg konstant kvalm. Da jeg kom til legen min så sa hun at jeg hadde hatt en SA, men for å være hundre prosent sikker ville hun ta en blodprøve, for det kunne hende hun kunne se det på det..men...jeg har en tendens til å få fettkuler (og det var derfor jeg allerede hadde legetime), jeg hadde fått en på innsiden av albuen, rett ved der legen min tar blodprøver....på den andre armen min fant hun ingen bra blodåre...så der att jeg da...kan egentlig ikke helt beskrive hva jeg følte...nummen...begynte å tenke på om jeg hadde gjort noe galt, var det min feil...tenker fortsatt slik, tenker at det kan være det at jeg er overvektig som var grunnen...legen min sier det er det nok ikke, men jeg kan ikke noe for at jeg tenker slik...i tillegg til skyld føler jeg også ett savn, jeg skulle jo vært nesten 6mnd på vei nå...kan ikke tenke meg hvordan det er å miste ett barn...når jeg føler slik jeg gjør over å ha mistet noe jeg ikke visste jeg hadde..håper der som leser dette forstår hva jeg mener.