Gå til innhold

HJELP!!!!!!!!


nita85

Anbefalte innlegg

Jeg orker ikke stort mere..

JEg er aggresiv så det holder, jeg krangler med de fleste, men får så dårlig samvittighet, og så blir vi venner igjen. Krangler med foreldrene mine pga en stryk karakter, mens jeg har 5 og 4 hele tiden ellers. Samtidig så sov jeg idag etter skolen å derfor får jeg ikke lov til å dra ut til venner nå, herregud, klokka er jo bare 19.40!!! herregud.. De ble oxo kjempe sure pga at de fant røykpakka mi idag, noe jeg har skjult i 4 mnd..!!!

Jeg skjuler alt for de, jeg forteller ikke noen ting, de vet ikke engang hvordan jeg har det, hva jeg driver med, hva jeg tenker på.. skremmendes.. virker som om de ikke bryr seg, men samme det, de har ikke godt av å vite det heller....!!!

Jeg er veldig usikker på folk rundt meg og har et enormt raseri.. jeg tåler heller ingenting. seinest igår krangla jeg med foreldra mine, om den ene karakteren i norsk, og dette førte med at jeg var oppe til 3 på natta. Jeg var ute å gikk å susa. Jeg var ikke meg selv, jeg skjærte meg opp rundt hele håndleddet, noe jeg nå må skjule.. Jeg var aleine på rommet i 15min, ellers var venninna mi der, syke greier.. Hva skal jeg gjøre?

Jeg nekter medisiner, o.l. Jeg vil heller dø, enn å gå ppå medisiner for å ha et normalt liv.. ........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hvorfor iallverden vil du heller dø enn å gå på medisiner?

fordi det er ikke verdt det. Når jeg ikke kan ha et normalt liv uten medisiner, så kan det være det samme. et liv på medisiner, er ikke noe liv for meg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fordi det er ikke verdt det. Når jeg ikke kan ha et normalt liv uten medisiner, så kan det være det samme. et liv på medisiner, er ikke noe liv for meg!!

Så mennesker som bruker f. eks. astmamedisiner, eller tar medisin mot kreft, bør egentlig heller legge seg ned og dø?

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mennesker som bruker f. eks. astmamedisiner, eller tar medisin mot kreft, bør egentlig heller legge seg ned og dø?

Med vennlig hilsen

nei , kasnkje ikke.. jeg tar astma og allergi medisiner selv, men har akkurat slutta.. jeg tar det bare når jeg virkelig vil dø, for da blander jeg det og andre medisiner og masse 96%... men har aldri hatt sjansen til å dø ennå. jeg mener ikke at de like så greit kan det, men jeg for min del vil heller dt, for jeg er lei av medisiner og dette helvetes dritt livet mitt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei , kasnkje ikke.. jeg tar astma og allergi medisiner selv, men har akkurat slutta.. jeg tar det bare når jeg virkelig vil dø, for da blander jeg det og andre medisiner og masse 96%... men har aldri hatt sjansen til å dø ennå. jeg mener ikke at de like så greit kan det, men jeg for min del vil heller dt, for jeg er lei av medisiner og dette helvetes dritt livet mitt!!

Kjære Nita,

Hvorfor tror du det er forskjell på astmamedisin og f. eks. cipramil, eller lignende?

Det er ikke noe "nederlag" å ta medisin; tvertimot. Det er ihvertfall ikke noe "nobelt" å lide. Du fortjener å ha det godt.

Jeg har lest noe av det du har skrevet, og jeg kan forsikre deg om at det er ***MANGE*** som er i samme båt som deg. Og som har lignende historie som du har. Og jeg lover deg at det går an å få et godt liv. Helt sikkert.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære Nita,

Hvorfor tror du det er forskjell på astmamedisin og f. eks. cipramil, eller lignende?

Det er ikke noe "nederlag" å ta medisin; tvertimot. Det er ihvertfall ikke noe "nobelt" å lide. Du fortjener å ha det godt.

Jeg har lest noe av det du har skrevet, og jeg kan forsikre deg om at det er ***MANGE*** som er i samme båt som deg. Og som har lignende historie som du har. Og jeg lover deg at det går an å få et godt liv. Helt sikkert.

*klem*

jeg tør ikke ta sjansen på det tror jeg. jeg ødelegger for andre og er i veien fo randre, ved å leve, jeg orker ikke det lengre heller...

Vel, det er nok forskjell på det, men jeg vil ikke lengre gå på medisner,.. tenk på bivirkningene!!! Jeg holdt på å dø da jeg var 12år, av streptokokkbakterie A, men uheldigvis døde jeg ikke. kanskje det går ann å få et fint og godt liv igjen, men jeg har liten tro på at jeg kan klare det,så hvorfor prøve? Er det forsøket verdt?? Tror ikke det jeg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tør ikke ta sjansen på det tror jeg. jeg ødelegger for andre og er i veien fo randre, ved å leve, jeg orker ikke det lengre heller...

Vel, det er nok forskjell på det, men jeg vil ikke lengre gå på medisner,.. tenk på bivirkningene!!! Jeg holdt på å dø da jeg var 12år, av streptokokkbakterie A, men uheldigvis døde jeg ikke. kanskje det går ann å få et fint og godt liv igjen, men jeg har liten tro på at jeg kan klare det,så hvorfor prøve? Er det forsøket verdt?? Tror ikke det jeg....

Hei nita,

Det er forsøket verdt. Jeg kjenner mange som har skrevet akkurat det samme som deg (og som har samme bakgrunn) og en dag ringer de og sier: "du hadde rett! Det ER verdt det!"

Du skriver "tenk på bivirkningene". Greit, men tenk på alternativet! Tenk at de kan hjelpe deg til å bli kvitt smerten og håpløsheten.

Du kan få bukt med SFen, og du kan få hjelp til å takle all faenskapen du har opplevd. Og jeg lover deg at du ikke er den eneste. Du er ikke alene.

Og selvsagt "tar du ikke noens plass" - staten har plikt til å hjelpe deg, på samme måte som du har plikt til å betale skatt når du jobber. Det er noe du har krav på, akkurat som hvis det var noen som hadde brukket foten din.

Du klarer dette, nita!

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei nita,

Det er forsøket verdt. Jeg kjenner mange som har skrevet akkurat det samme som deg (og som har samme bakgrunn) og en dag ringer de og sier: "du hadde rett! Det ER verdt det!"

Du skriver "tenk på bivirkningene". Greit, men tenk på alternativet! Tenk at de kan hjelpe deg til å bli kvitt smerten og håpløsheten.

Du kan få bukt med SFen, og du kan få hjelp til å takle all faenskapen du har opplevd. Og jeg lover deg at du ikke er den eneste. Du er ikke alene.

Og selvsagt "tar du ikke noens plass" - staten har plikt til å hjelpe deg, på samme måte som du har plikt til å betale skatt når du jobber. Det er noe du har krav på, akkurat som hvis det var noen som hadde brukket foten din.

Du klarer dette, nita!

*klem*

mulig... tenke på det.. men er ikke enig med deg. vet det er andre som har det slik som meg, men jeg er en person som ikke orker mer. jeg klasrer ikke å legge ting bak meg, så om jeg får hjelp og fikser dette så er jeg redd jeg vil få en veldig tung periode seinere i livet, jeg har ikke godt av ett lengre liv.... menmen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mulig... tenke på det.. men er ikke enig med deg. vet det er andre som har det slik som meg, men jeg er en person som ikke orker mer. jeg klasrer ikke å legge ting bak meg, så om jeg får hjelp og fikser dette så er jeg redd jeg vil få en veldig tung periode seinere i livet, jeg har ikke godt av ett lengre liv.... menmen

Hei igjen nita,

Poenget er jo nettopp at med medisiner så får du overskudd til å bearbeide det som du har vært utsatt for, og ikke minst legge skylden 100% der den hører hjemme, og IKKE hos deg selv.

Det er selvsagt ikke slik at bare du tar noen piller og går til psyk noen timer så blir alt rosenrødt, men du får hjelp til å få et godt liv - som du fortjener å ha.

Du er langt sterkere enn du tror, og du kommer til å klare dette. Det er synd at mange medisiner har bivirkninger særlig de første ukene, men etter det går det mye bedre for de aller fleste. Se på medisinene som en starthjelp for å komme deg over en kneik. Akkurat som man tar medisiner for lungebetennelse, og mye annet. Det er ikke forskjellig med fontex.

Du er et flott menneske, nita, og du er sterk. Du fortjener å ha det bedre enn du har det nå.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist men ikke minst, noen er glad i deg, ikke la de komme i din begravelse, tenk de blir dempimere etter en slik eppesido. Det er bedere du blir bedere enn at mange rundt deg vil slite, mistet enn venn i dag og det er så vanvittig tøft og det var på sykdomm. Tenk deg om og bli litt beder og lev her hoss oss,

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen nita,

Poenget er jo nettopp at med medisiner så får du overskudd til å bearbeide det som du har vært utsatt for, og ikke minst legge skylden 100% der den hører hjemme, og IKKE hos deg selv.

Det er selvsagt ikke slik at bare du tar noen piller og går til psyk noen timer så blir alt rosenrødt, men du får hjelp til å få et godt liv - som du fortjener å ha.

Du er langt sterkere enn du tror, og du kommer til å klare dette. Det er synd at mange medisiner har bivirkninger særlig de første ukene, men etter det går det mye bedre for de aller fleste. Se på medisinene som en starthjelp for å komme deg over en kneik. Akkurat som man tar medisiner for lungebetennelse, og mye annet. Det er ikke forskjellig med fontex.

Du er et flott menneske, nita, og du er sterk. Du fortjener å ha det bedre enn du har det nå.

*klem*

fortjener jeg det???

tror ikke det du...

hadd edu kjent meg og vært meg så hadd edu skjønt hva jeg mener..

det eneste jeg vil er å dø..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fortjener jeg det???

tror ikke det du...

hadd edu kjent meg og vært meg så hadd edu skjønt hva jeg mener..

det eneste jeg vil er å dø..

Hei igjen nita,

Jo, du fortjener å ha det godt, og du kommer til å få det godt. Jeg har sett det veldig mange ganger - tro meg.

Mange jeg kjenner trodde at det eneste som de ville var å dø. At de ikke fortjente bedre, og at de tok opp andre sin plass hos psyken. Gradvis forandrer det seg - selvskadingen blir sjeldnere, dødstankene fjernere.

Hold ut, nita. Det er verdt det.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei igjen nita,

Jo, du fortjener å ha det godt, og du kommer til å få det godt. Jeg har sett det veldig mange ganger - tro meg.

Mange jeg kjenner trodde at det eneste som de ville var å dø. At de ikke fortjente bedre, og at de tok opp andre sin plass hos psyken. Gradvis forandrer det seg - selvskadingen blir sjeldnere, dødstankene fjernere.

Hold ut, nita. Det er verdt det.

*klem*

jo takk for det, men er det ikke blitt bedre ved februar så er livet mitt fortapt, alle min planer er klare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo takk for det, men er det ikke blitt bedre ved februar så er livet mitt fortapt, alle min planer er klare...

For det første så synes jeg du skal gi deg selv litt lengre tid. Husk at du kan ha et liv med kanskje 70-80 flotte år foran deg! Da bør du kanskje se det an litt mer enn én måned til.

Men en annen ting: jeg garanterer at psykologen din har hørt lignende ting som du skriver i andre innlegg her, før. Både om overgrepene, og om dødstankene. Og at du føler at det ikke hjelper.

Du er langt sterkere enn du tror, nita. Hvis du ikke klarer å fortelle om disse tingene til psykologen, så forsøk å skriv dem ned og gi det til vedkommende som et brev. Eller skriv ut noen av innleggene dine fra DOL. Det vet jeg det er MANGE som gjør! (Skriver ut sine egne innlegg, ikke dine! :-) )

Psykologen kan ikke hjelpe hvis han/hun ikke vet om overgrepene. Det blir som å gå til legen, uten å fortelle at du har grusomme smerter i lungen.

Husk at du også kan få masse hjelp fra Støttesenteret Mot Incest (www.sentermotincest.no) - alle de som jobber der har selv vært utsatt og de forstår deg. Helt sikkert. Du kan være helt anonym, og de er virkelig fine å snakke med.

Du kommer til å klare dette, nita. Tro meg!

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så synes jeg du skal gi deg selv litt lengre tid. Husk at du kan ha et liv med kanskje 70-80 flotte år foran deg! Da bør du kanskje se det an litt mer enn én måned til.

Men en annen ting: jeg garanterer at psykologen din har hørt lignende ting som du skriver i andre innlegg her, før. Både om overgrepene, og om dødstankene. Og at du føler at det ikke hjelper.

Du er langt sterkere enn du tror, nita. Hvis du ikke klarer å fortelle om disse tingene til psykologen, så forsøk å skriv dem ned og gi det til vedkommende som et brev. Eller skriv ut noen av innleggene dine fra DOL. Det vet jeg det er MANGE som gjør! (Skriver ut sine egne innlegg, ikke dine! :-) )

Psykologen kan ikke hjelpe hvis han/hun ikke vet om overgrepene. Det blir som å gå til legen, uten å fortelle at du har grusomme smerter i lungen.

Husk at du også kan få masse hjelp fra Støttesenteret Mot Incest (www.sentermotincest.no) - alle de som jobber der har selv vært utsatt og de forstår deg. Helt sikkert. Du kan være helt anonym, og de er virkelig fine å snakke med.

Du kommer til å klare dette, nita. Tro meg!

*klem*

bra du har troen på det, så er det noen som har det.. skal se hva jeg gjør.. men hun vet bare om 1 av overgrepene, jeg klarer ikke prate om det, og hun begynner bare å spørre å mase med en mengde spørsmål.. jg orker ikke det.. hva er da poenget med å gå til henne? når det ikke hjelper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bra du har troen på det, så er det noen som har det.. skal se hva jeg gjør.. men hun vet bare om 1 av overgrepene, jeg klarer ikke prate om det, og hun begynner bare å spørre å mase med en mengde spørsmål.. jg orker ikke det.. hva er da poenget med å gå til henne? når det ikke hjelper?

Hei,

Poenget med å gå til henne er å lære og snakke om det. Hvis du allerede kunne snakke om det, og hadde bearbeidet det, så ville det jo ikke være nødvendig!

Hvis du ikke klarer å snakke om de andre overgrepene, så kan du jo skrive i begynnelsen av brevet til henne: "jeg vil gjerne fortelle deg om noe annet, men jeg orker ikke å snakke om dette enda. Håper du forstår og respekterer dette."

Det er jo greit for henne å vite litt om deg, selv om dere ikke snakker om det enda.

Forresten - telefonnummeret til SMI er 23 31 46 50. Du kan også spørre dem om ting på epost.

Du er et flott menneske, nita. Og du må minne deg selv på at INGENTING som skjedde i forbindelse med de overgrepene var din feil. Uansett hva og hvordan så ligger 100% av skylden hos krek som gjør slikt med barn. De er eksperter på å manipulere og å få folk til å føle at det er "nok min feil likevel". Det er det ikke. Aldri.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Poenget med å gå til henne er å lære og snakke om det. Hvis du allerede kunne snakke om det, og hadde bearbeidet det, så ville det jo ikke være nødvendig!

Hvis du ikke klarer å snakke om de andre overgrepene, så kan du jo skrive i begynnelsen av brevet til henne: "jeg vil gjerne fortelle deg om noe annet, men jeg orker ikke å snakke om dette enda. Håper du forstår og respekterer dette."

Det er jo greit for henne å vite litt om deg, selv om dere ikke snakker om det enda.

Forresten - telefonnummeret til SMI er 23 31 46 50. Du kan også spørre dem om ting på epost.

Du er et flott menneske, nita. Og du må minne deg selv på at INGENTING som skjedde i forbindelse med de overgrepene var din feil. Uansett hva og hvordan så ligger 100% av skylden hos krek som gjør slikt med barn. De er eksperter på å manipulere og å få folk til å føle at det er "nok min feil likevel". Det er det ikke. Aldri.

*klem*

takk....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...