"Hjemmelagde/bortelagde"

[Torslak]

Vi har to "hjemmelagde" barn under 5 år og ønsker på adoptere vårt siste barn.Takknemlig for innspill fra andre som har gjort det samme/er i denne prosessen!

Ønsker også erfaringer fra folk som har adoptert fra Russland eller Polen!

[fei1365380229]

Vi har tre hjemmelagde barn på nå 11 år, 9 år og 6 1/2 år. Vi adopterte en liten tulle fra Kina i februar som nå er 2 1/2 år.

Vet ikke helt hva du vil vite, men til nå har alt gått helt flott for oss. Lillesøster har glidd rett inn i familien og det går kjempeflott med alle fire.

[jaac]

Vi har en gutt på 8,5 år som er egenprodusert og en jente på 2,5 år som er fra Korea.

De er som søsken flest - 50 % kos og 50 % krangel. Jeg for min del må innrømme at jeg brukte ganske lang tid på å bli 100 % fortrolig med adoptivbarnet, men føler nå at hun er helt min.

[Torslak]

Vi har tre hjemmelagde barn på nå 11 år, 9 år og 6 1/2 år. Vi adopterte en liten tulle fra Kina i februar som nå er 2 1/2 år.

Vet ikke helt hva du vil vite, men til nå har alt gått helt flott for oss. Lillesøster har glidd rett inn i familien og det går kjempeflott med alle fire.

Så flott å høre at veslejenta fra Kina er blitt en naturlig del av søskenflokken!Det er bl.a. det vi har tenkt en del på. Hadde dere barna med når dere hentet i Kina?

[Torslak]

Vi har en gutt på 8,5 år som er egenprodusert og en jente på 2,5 år som er fra Korea.

De er som søsken flest - 50 % kos og 50 % krangel. Jeg for min del må innrømme at jeg brukte ganske lang tid på å bli 100 % fortrolig med adoptivbarnet, men føler nå at hun er helt min.

Takk for svaret!

Hadde dere med den eldste, da dere hentet i Korea? Hva vil dere anbefale?

[fei1365380229]

Så flott å høre at veslejenta fra Kina er blitt en naturlig del av søskenflokken!Det er bl.a. det vi har tenkt en del på. Hadde dere barna med når dere hentet i Kina?

Vi hadde bare med datteren vår på da 5 1/2 år når vi hentet i Kina.

Du skal bare se for en søskenkjærlighet det er mellom de to yngste selvom det er 4 år mellom dem. Hun på 6 1/2 drar den yngste med seg på rollelek selvom hun bare er 2 1/2 år. De er bare så utrolig knyttet til hverandre. Hun yngste er konstant haleheng, men hun på 6 1/2 elsker små barn så hun syns det bare er kjempegøy.

Når det gjelder oss foreldre så tok det ikke langt tid for oss å føle at hun var vårt barn på samme måte som de andre. Jeg er akkurat like stolt av henne, syns hun er akkurat like vakker og fantastisk som de andre.

(tørr kanskje og skryte litt mer av henne til andre fordi hun jo ikke har mine gener så da virker det jo ikke så skrytete (-: )

Men så er hun helt utrolig søt da. Hun kommer helt av seg selv og skal kose og "susse". Hun oppfører seg akkurat som sin søster i den alderen selvom hun bare har vært hos oss i 10 måneder. Ingen problemer med kroppskontakt der i gården.

Det med kos og klem har kommet gradvis, du skulle sett den lille redde jenta som bare stod borte i en krok og ikke våget å komme bort til oss eller ta initiativ til noe som helst de første ukene.

Så vær forberedt på at de i begynnelsen ikke oppfører seg helt likt som barna du har fra før når de var på samme alder.

[jaac]

Takk for svaret!

Hadde dere med den eldste, da dere hentet i Korea? Hva vil dere anbefale?

Storebror var med til Korea. Han var da 6,5 år. Dette var intet problem, hverken på flyturen eller i Korea. I Korea er det slik at man først får barnet ved hjemreise slik at vi hadde en uke alene til sightseeing. Flott tur og land. Flyreisen hjem var laaaaaaang! Jeg vet ikke hvor gamle barna deres vil være nå reisen skal finne sted. Det kan nok bli slitsomt med 2 små barn med. Skal dere adoptere fra Polen eller Russland så er vel ikke flyreisen spesielt lang?Hvordan er systemet i det aktuelle land? Hvor lenge er dere der/får dere barnet med en gang? Mye å ta hensyn til. Lykke til!

[Gjest Russland]

Vi har ei hjemmelaga jente og en gutt fra Russland. Det var en lang og vanskelig prosess, men med et bra resultat. Gutten er brun. Vi hadde regnet med et lyst barn av hensyn til barnet,siden datteren er lys. Men vi har ikke opplevd problemer av den grunn.Det er vanskeligere at gutten har forholdsvis store relasjonsskader og at det norske helsevesen kjenner altfor lite til denslags. Vi kjemper for all hjelp vi trenger. Det er veldig tungt.Ellers er vi som en hvilken som helst familie med to barn.