Adferd

[Intetnick]

Hva er samfunnets grenser for hvordan en må oppføre seg? Det spiller vel egentlig ingen rolle, så lenge en ikke er aggressiv etc?

[Kizza1365380506]

Den vanlige moralen er vel at du kan gjøre omtrendt hva du vil så lenge du ikke sårer noen, er voldelig, eller at det forårsaker materielle skader.

Mvh

[Intetnick]

Den vanlige moralen er vel at du kan gjøre omtrendt hva du vil så lenge du ikke sårer noen, er voldelig, eller at det forårsaker materielle skader.

Mvh

Men er det flere krav og ønsker en må etterkomme, for å ha et "greit" forhold til andre? Et forhold som ikke trenger å være særlig "vennskapelig", men som "fungerer", "teknisk" sett?

[Kizza1365380506]

Men er det flere krav og ønsker en må etterkomme, for å ha et "greit" forhold til andre? Et forhold som ikke trenger å være særlig "vennskapelig", men som "fungerer", "teknisk" sett?

Det er klart. Men det kommer an på hvordan du oppfører deg. Man kan jo være ærlig og oppriktelig samt real uten å såre noen. Det er i det øyeblikket man sårer noen at man trår over den moralske grensen. Samtidig er man nødt til å såre enkelte ganger og da kommer vurderingsevnen inn. Dersom man sårer for å oppnå at begge parter skal oppnå en bedre forståelse og en bedre hverdag så er det kanskje uungåelig. Men man bør jo prøve å løse problemer uten å såre. Eller om man sårer i "god tro", dvs uten at man er klar over det. Alle mennesker er forskjellige og ikke alle er like flinke menneskekjennere.

Mvh

[Intetnick]

Det er klart. Men det kommer an på hvordan du oppfører deg. Man kan jo være ærlig og oppriktelig samt real uten å såre noen. Det er i det øyeblikket man sårer noen at man trår over den moralske grensen. Samtidig er man nødt til å såre enkelte ganger og da kommer vurderingsevnen inn. Dersom man sårer for å oppnå at begge parter skal oppnå en bedre forståelse og en bedre hverdag så er det kanskje uungåelig. Men man bør jo prøve å løse problemer uten å såre. Eller om man sårer i "god tro", dvs uten at man er klar over det. Alle mennesker er forskjellige og ikke alle er like flinke menneskekjennere.

Mvh

Ganske innvikla da.

[Kizza1365380506]

Ganske innvikla da.

Det er jo det. Grensen for moral er jo også veldig varierende fra menneske til menneske. Noen mener jo at alle bør ha samme oppfatning som de selv. Skjønner ikke at andre kan bli såret osv.

Det som er lurest, synes jeg, er å trø varsomt og så heller ta det litt etterhvert. Men man skal jo ikke la seg tråkke på. En får en del erfaringer etterhvert. Selv oppdager jeg stadig at jeg "glemmer" meg, jeg er nemlig veldig spontan. Spesielt når jeg har drukket litt. Men så er det jo lett å være etterpåklok da. Søren det skulle jeg ikke sagt/gjort. )

Mvh

[Gjest eval]

Men er det flere krav og ønsker en må etterkomme, for å ha et "greit" forhold til andre? Et forhold som ikke trenger å være særlig "vennskapelig", men som "fungerer", "teknisk" sett?

Kardemommeloven kjenner du sikkert: "Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre hva du vil". Tror dette gjelder de fleste steder.

Altså ikke bare unngå å være slem, men også prøve å være litt grei. Men hva som er "grei" og "slem" , det er forskjellig i forskjellige miljø. Reglene er ikke de samme blant 20-åringer som blant 70-åringer, ikke i ei lita bygd og en stor by, og ikke blant lærere og børsmeglere heller.

Tenker du på konkrete krav du har blitt møtt med, som du synes er urimelige?