meg vs familien.

[Gjest lilletrille]

Er det vanlig at alle andre i familien "ser" at det er jeg som er problemet og nekter å innse hvordan de selv har vært, men mener de selv har gitt meg mer enn andre barn har fått og at jeg bare er sur og bortskjemt? Jeg ser det ikke helt sånn selv, og hvis jeg nå var så bortskjemt og hadde hatt det så bra i oppveksten, hvorfor gjør alt så vondt da? Eller er det jeg som er problemet?

[Jake1365380469]

Du spør vanskelig. Vi kjenner jo ikke bakgrunnen din. Men en ting er sikkert: Hvordan man har det i barndommen og oppveksten er avgjørende for utviklingen som person, og den mentale helse.

Det er jo en kjent sak at mange depresjoner stammer fra ubearbeidede ting i barndommen.

Su må nesten fortelle litt mer, skal det gå an å gi deg et bedre svar!

Mvh

[Gjest uten signatur]

Hvordan er ER (eller BLIR) er sammensatt av hvordan folk har behandlet deg (foreldre og alle andre) og hvilke gener du er født med.

En KAN være født med en personlighetsforstyrrelse som gjør at en kan ha problemer med å omgås andre SELV om en har hatt en perfekt oppvekst. Men hos deg høres det jo ut som om det har vært noe skrums i oppveksten.

Prøvd psykolog? Eller familieterapi?

Du skrev alt for lite til at vi kan svare.