AnonymBruker Skrevet 2. juni Skrevet 2. juni Feks: Jeg ønsker at du viser meg mindre varme/empati. Jeg ønsker at du presser meg hardere osv. Er dette vanlig eller frekt? Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni Det er forresten psykodynamisk terapi. Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni nachnoo skrev (4 timer siden): Da vil behandler lene seg tilbake og si Hmmmm 😁 Ehh, ok😅All denne forståelsen og oppmerksomheten...Har forresten alle psykiatere og psykologer vært innom de ulike terapiretningene i studiet sitt? (Har hørt om en overlege ved DPS som synes at kognitiv terapi var noe "tull og tøys". (Psykodynamiker). Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni Høres ut som en AI-innstilling. Anonymkode: 7cd53...e05 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Høres ut som en AI-innstilling. Anonymkode: 7cd53...e05 Jeg har snakket med AI, ja😂 Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg har snakket med AI, ja😂 Anonymkode: 62c27...248 Det ante meg. 😂 Anonymkode: 7cd53...e05 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni Jeg har kommet med sånne ønsker mange ganger, med tilsvarende mange ganger kun egen frustrasjon som resultat. Til syvende og sist er den eneste du kan endre deg selv. Men ta opp ønskene dine likevel, for det sier mye om deg. Anonymkode: ef0de...f4b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Jeg har kommet med sånne ønsker mange ganger, med tilsvarende mange ganger kun egen frustrasjon som resultat. Til syvende og sist er den eneste du kan endre deg selv. Men ta opp ønskene dine likevel, for det sier mye om deg. Anonymkode: ef0de...f4b Ja takk. Kan jeg spørre om diagnosen din? Bp2-depresjons og unnvikende her. Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni AnonymBruker skrev (13 timer siden): Feks: Jeg ønsker at du viser meg mindre varme/empati. Jeg ønsker at du presser meg hardere osv. Er dette vanlig eller frekt? Anonymkode: 62c27...248 Spørre og komme med innspill kan du alltids... - Hvorfor er du interessert i mindre varme/empati eller å bli presset hardere eller ev. mindre under egen terapi? Hva vil du oppnå? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni Eva Sofie skrev (7 minutter siden): Spørre og komme med innspill kan du alltids... - Hvorfor er du interessert i mindre varme/empati eller å bli presset hardere eller ev. mindre under egen terapi? Hva vil du oppnå? Kanskje fremgang? Jeg er unnvikende, men åpen. Er nok redd for mer smerte , er overveldet nok fra før. Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. juni Skrevet 3. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Kanskje fremgang? Jeg er unnvikende, men åpen. Er nok redd for mer smerte , er overveldet nok fra før. Anonymkode: 62c27...248 Pluss at jeg ikke fortjener varmen. Kan kjenne at det gjør godt og det skremmer meg. Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 4. juni Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (23 timer siden): Jeg er unnvikende, men åpen. Er nok redd for mer smerte , er overveldet nok fra før. Anonymkode: 62c27...248 Jeg mistenkte det. I blant kan man som voksen bli sultefôret pga. lite/ingen emosjonell omsorg. Som voksen kan det bli et stort savn. Og andre kan gå som en usynlig skygge av seg selv i mange år, i frykt for å bli sett, få oppmerksomhet eller ta plass. To ulike reaksjoner kan ha samme årsak. Jeg håper du klarer å ha en dialog i terapien om arbeidsform og intensitet? AnonymBruker skrev (23 timer siden): Pluss at jeg ikke fortjener varmen. Kan kjenne at det gjør godt og det skremmer meg. Anonymkode: 62c27...248 Ja, jeg kan kjenne meg godt igjen i det. Jeg har kjent på, og kjenner fremdeles på, de samme følelsene du beskriver i terapien når blikket rettes mot meg. Når følelsene, som ikke ble anerkjent i oppveksten, nå blir satt ord på. Det er smertefullt. Jeg vet at om jeg personlig skal få det bedre, er dette en liten del av prosessen. Som en liten hjelp for deg selv, kan du og terapeuten kanskje starte med å se på ditt forhold til følelsene? Hvorfor fortjenrr du ikke å bli møtt? Hva skremmer deg? Hvorfor er det skummelt å møte omsorg? Er det like skummelt å gi omsorg? ...Og du får selv teste hva en psykodynamiker gjør med dette... PS: Jeg vil understreke at dette er kun mine erfaringer og tanker. Jeg presiserer det pga. enkelte tilbakemeldinger omkring dette temaet de siste månedene. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. juni Skrevet 4. juni Eva Sofie skrev (3 minutter siden): Jeg mistenkte det. I blant kan man som voksen bli sultefôret pga. lite/ingen emosjonell omsorg. Som voksen kan det bli et stort savn. Og andre kan gå som en usynlig skygge av seg selv i mange år, i frykt for å bli sett, få oppmerksomhet eller ta plass. To ulike reaksjoner kan ha samme årsak. Jeg håper du klarer å ha en dialog i terapien om arbeidsform og intensitet? Ja, jeg kan kjenne meg godt igjen i det. Jeg har kjent på, og kjenner fremdeles på, de samme følelsene du beskriver i terapien når blikket rettes mot meg. Når følelsene, som ikke ble anerkjent i oppveksten, nå blir satt ord på. Det er smertefullt. Jeg vet at om jeg personlig skal få det bedre, er dette en liten del av prosessen. Som en liten hjelp for deg selv, kan du og terapeuten kanskje starte med å se på ditt forhold til følelsene? Hvorfor fortjenrr du ikke å bli møtt? Hva skremmer deg? Hvorfor er det skummelt å møte omsorg? Er det like skummelt å gi omsorg? ...Og du får selv teste hva en psykodynamiker gjør med dette... PS: Jeg vil understreke at dette er kun mine erfaringer og tanker. Jeg presiserer det pga. enkelte tilbakemeldinger omkring dette temaet de siste månedene. Tusen takk for gode råd. Jeg ble i fortvilelse så redd (angst, kaos, smerte). Sendte mail til behandler om pause i terapien. Hun skrev bla at jeg måtte huske at følelser ikke er farlige....jeg ble tydeligvis helt overveldet. Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 4. juni Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Sendte mail til behandler om pause i terapien. Hun skrev bla at jeg måtte huske at følelser ikke er farlige....jeg ble tydeligvis helt overveldet. Anonymkode: 62c27...248 Og hva er konklusjonen din? Fornuft eller følelser? Jeg liker setningen: "Det er en for stor avgjørelse til at den kan tas i affekt" - det tvinger oss til å møte til neste time, uansett. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. juni Skrevet 4. juni Eva Sofie skrev (25 minutter siden): Og hva er konklusjonen din? Fornuft eller følelser? Jeg liker setningen: "Det er en for stor avgjørelse til at den kan tas i affekt" - det tvinger oss til å møte til neste time, uansett. Jeg er typisk veldig tildekkende og rolig, selv om det er kaos eller mørke på innsiden. Bestemte meg for at i denne runden terapi skal jeg åpne opp. Har et hav at undertrykte følelser. Visste ikke at de var der begravet i dypet. Klok setning! Anonymkode: 62c27...248 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.