Frisk uten medisinering?

[Nellie]

En venn av meg har lidelsen bipolar type 2, altså depressiv med maniske perioder.

Han er i slutten av 30 årene,har vel alltid hatt endel humørsvingninger, men mani inntraff for første gang i år, med etterhvert relativt "fatale" konsekvenser, i og med at han nekter å la seg behandle, anser seg selv som frisk og omverdenen som syk.

Totalt har det resultert i tap av jobb, skilsmisse, tap av hjemmet og barneomsorg, grunnet psykoser og aggresjon.

Tvangsinnleggelser har forekommet flere ganger, men tvangsbehandling har det ikke kommet til, siden han nekter for å ta medisin og ansees for for "frisk" til tvang, og ergo blir skrevet ut igjen etter en periode på 1-2 uker.

Jeg synes hele greia er så ufattelig trist, at en person "får lov til" å ødelegge hele sitt liv på denne måten, mens de pårørende står maktesløse og ser det skjer. Er det håp for at en slik person kan bli frisk uten medisinering? Må si jeg også er engstelig for hva som skjer den dagen manien slipper taket. Vil en slik person svinge gradvis ned i et mer depresivt stemningsleie, eller kan en evnt. depresjon kommer "over natten"?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dessverre her er jeg pessimist.

Bipolar lidelse er en livslang disposisjon, og lidelsen er svært biologisk.

Jeg mener dog at det er mulig å behandle slike på tvungent ettervern og gi dem depotmedisiner. Jeg er redd at plassmangel er en medvirkende grunn til at de overføres til frivillig status vel vitende om at de da skriver seg ut.

[Nellie]

Nei, dessverre her er jeg pessimist.

Bipolar lidelse er en livslang disposisjon, og lidelsen er svært biologisk.

Jeg mener dog at det er mulig å behandle slike på tvungent ettervern og gi dem depotmedisiner. Jeg er redd at plassmangel er en medvirkende grunn til at de overføres til frivillig status vel vitende om at de da skriver seg ut.

Takk for svaret - du er vel den første til å innrømme at plassmangelen er grunnen til at tvangsbehandlingen ikke finner sted. Vi har mange ganger antydet det...

Fortvilelsen har vært stor for hver utskriving, men nå har omverdenen mer eller mindre gitt opp kampen, og det er jo også trist.