Barnehageplass

[nedtelling]

Fortsatt god jul alle sammen.

Håper høytiden så langt har vært hyggelig for store og små!

Vi har fått den glade beskjed om at vi har fått tildelt barnehageplass fra 6 januar. Og det i samme gate som vi bor!!! :-)

Vi fikk først beskjed om at plassen var ledig fra den 16 januar så da tenkte vi at vi skulle ta en Pappaperm tur til Thailand. Siden barnehagestarten er to uker før,- er det lurt å vente med oppstart til etter at vi kommer hjem?? Jeg hadde allerhelst sett at vi dro på ferie nå i romjula og kom tilbake i midten av januar.-- men det lot seg ikke gjøre desverre!! Så derfor ble avreise den 19 januar.

Kjempefint å få noen råd av dere nå!!!

fortsatt god jul & et godt nytt år!!

[thaimor]

En liten svipptur til Thailand i januar? Ja, det er noen som har det!

En litt misunnelig

[Gjest Mamman til flere adoptivbarn]

Jeg håper ikke jeg sårer deg nå, men jeg er litt bekymret for alle de inntrykkene dere skal gi barnet deres på kort tid. Ettersom jeg husker er det ikke så veldig mange måneder siden dere kom hjem med barnet. Hvorfor i all verden har dere det så travelt med å få ham i barnehage og til å dra ham med på en ny stressende reise med lang flytur, tidsforskjell, ny uvant mat osv.?????? Jeg er redd barnet deres kan bli stresset av alt det han skal oppleve på kort tid. Husk han er nettopp blitt fratatt alt som var kjent, både språk, bosted, omsorgspersoner, kosthold osv. Han har flydd rundt "halve" jorden til sitt nye hjem til sine nye foreldre. Nå begynner han sikkert å slå seg til ro, og hvorfor skal dere da plutselig skifte fullstendig ut alt det som begynner å bli trygt for ham???? Du trenger ikke å forsvare deg, jeg håper bare at dere har tenkt gjennom dette.

Når det gjelder å overlate ham til barnehagen sier all litteratur at det viktigste for alle adoptivbarn det første året er TRYGGHET, FORUTSIGBARHET og KONTINUITET, noe de har hatt så alt for, alt for lite av i livene sine så langt. Min personlige mening er at barnet deres har vært hos dere alt for kort tid til at dere skal begynne med tilvenning til barnehage. Det kan reaktivere adskilelsesfrykt og avvisningsfølelse som barnet kan komme til å slite med i lang tid fremover. Alle som har hatt tilvenning til barnehage vet hvor ille det er å forlate barnet sitt hylende medns det roper på mamma, men dersom barnet har en trygg og god tilknytning til foreldrene vet det jo innerst inne at mamma kommer tilbake. Adoptivbarn er blitt forlatt før, og etter bare noen måneder hos sine nye foreldre har de ikke den tryggheten. Dersom barnet IKKE hyler etter mamma men leker glad og fornøyd med de nye voksne og de nye barna er ikke det noe godt tegn, fordi det betyr at barnet ikke har en tilknytning til foreldrene noe som er bekymringsfullt.

Begynn for alt i verden ikke i barnehage før dere reiser på ferie. Det blir alt for mye nytt for ham å forholde seg til. Permisjonstiden skal nytes og brukes til å knytte bånd mellom foreldre og barn, ikke brukes på barnehage!!!

[Gjest Melis]

Gratulerer med barnehageplassen! Heldige dere som skal til Thailand!

Vi reiste på ferie 3 uker etter barnehagestart i august. Lillegullet begynte i barnehagen og vi hadde de tre tilvenningsdagene og så var hun der alene. Det gikk veldig greit og det var bare litt gråting den første uken da vi leverte. Så skjønte hun at vi kom igjen og hun trivdes der. Så reiste vi på ferie i to uker.

Da hun begynte igjen i barnehagen etter ferien, gråt hun litt igjen da vi gikk. Men det varte bare i 2-3 dager og så var det greit igjen.

Hun var 1 år og 10 måneder da hun begynte. Det gikk altså fint å begynne og så være borte etpar uker, hun kom raskere inn i det igjen.

God tur og lykke til!

[Gjest Melis]

Gratulerer med barnehageplassen! Heldige dere som skal til Thailand!

Vi reiste på ferie 3 uker etter barnehagestart i august. Lillegullet begynte i barnehagen og vi hadde de tre tilvenningsdagene og så var hun der alene. Det gikk veldig greit og det var bare litt gråting den første uken da vi leverte. Så skjønte hun at vi kom igjen og hun trivdes der. Så reiste vi på ferie i to uker.

Da hun begynte igjen i barnehagen etter ferien, gråt hun litt igjen da vi gikk. Men det varte bare i 2-3 dager og så var det greit igjen.

Hun var 1 år og 10 måneder da hun begynte. Det gikk altså fint å begynne og så være borte etpar uker, hun kom raskere inn i det igjen.

God tur og lykke til!

Jeg kan jo legge til at datteren vår hadde vært hos oss i litt over et år og var trygg. Vi tok ferien (Portugal) på slutten av permisjonen, dvs, vi jobbet i tre uker før vi dro.

Dere kunne kanskje være med barnet i barnehagen noen noen timer, hvis det er sånn at det ikke er så lenge siden dere kom hjem? Dere har jo plassen og hvis dere har permisjon og kan gjøre det, så kan jo barnet venne seg til barnehagen. Samtidig som en av dere er der.

[Gjest streif]

Så heldige dere er som har fått barnehageplass, ikke lett i disse tider det. Det er godt å kunne være trygg på at barnet har det bra mens en er på jobb. Du lurer på hva som er lurt av dere å gjøre, begynne tilvenning nå - eller vente til etter ferien. Vet ikke hvor gammelt barnet deres er eller hvor trygt det er i forhold til nye omgivelser. I vårt tilfelle begynte barnet vårt i barnehage ca 20 mnd gammelt, da hadde vi vært hjemme med henne i 8 mnd. Hun er av den engstelige typen som trenger god tid. Derfor valgte å la henne være noen timer annen hver dag i barnehagen slik at hun kunne gjøre seg kjent med de ansatte og de andre smårollingene. Hun stortrivdes fra første dag, men vi tok oppstarten veldig forsiktig. Var mye sammen med henne, gikk noen småturer ut for så å se til henne slik at hun forsto at vi kom tilbake. Dersom det ikke er tvingende nødvendig å starte opp rett etter nyttår, ville jeg ha ventet med å begynne tilvenninga til etter ferien. Da får barnet mer kontinuitet i oppstarten, og det blir ikke så oppstykket. Nå vil jeg bare si at barn er forskjellige, gjør det som magefølelsen din sier - du kjenner ditt barn best. Bruk god tid på tilvenninga og forlang en startsamtale med pedagogisk leder/kontaktperson. Håper dere får en fin ferie og et fint barnehageår

[nedtelling]

Jeg håper ikke jeg sårer deg nå, men jeg er litt bekymret for alle de inntrykkene dere skal gi barnet deres på kort tid. Ettersom jeg husker er det ikke så veldig mange måneder siden dere kom hjem med barnet. Hvorfor i all verden har dere det så travelt med å få ham i barnehage og til å dra ham med på en ny stressende reise med lang flytur, tidsforskjell, ny uvant mat osv.?????? Jeg er redd barnet deres kan bli stresset av alt det han skal oppleve på kort tid. Husk han er nettopp blitt fratatt alt som var kjent, både språk, bosted, omsorgspersoner, kosthold osv. Han har flydd rundt "halve" jorden til sitt nye hjem til sine nye foreldre. Nå begynner han sikkert å slå seg til ro, og hvorfor skal dere da plutselig skifte fullstendig ut alt det som begynner å bli trygt for ham???? Du trenger ikke å forsvare deg, jeg håper bare at dere har tenkt gjennom dette.

Når det gjelder å overlate ham til barnehagen sier all litteratur at det viktigste for alle adoptivbarn det første året er TRYGGHET, FORUTSIGBARHET og KONTINUITET, noe de har hatt så alt for, alt for lite av i livene sine så langt. Min personlige mening er at barnet deres har vært hos dere alt for kort tid til at dere skal begynne med tilvenning til barnehage. Det kan reaktivere adskilelsesfrykt og avvisningsfølelse som barnet kan komme til å slite med i lang tid fremover. Alle som har hatt tilvenning til barnehage vet hvor ille det er å forlate barnet sitt hylende medns det roper på mamma, men dersom barnet har en trygg og god tilknytning til foreldrene vet det jo innerst inne at mamma kommer tilbake. Adoptivbarn er blitt forlatt før, og etter bare noen måneder hos sine nye foreldre har de ikke den tryggheten. Dersom barnet IKKE hyler etter mamma men leker glad og fornøyd med de nye voksne og de nye barna er ikke det noe godt tegn, fordi det betyr at barnet ikke har en tilknytning til foreldrene noe som er bekymringsfullt.

Begynn for alt i verden ikke i barnehage før dere reiser på ferie. Det blir alt for mye nytt for ham å forholde seg til. Permisjonstiden skal nytes og brukes til å knytte bånd mellom foreldre og barn, ikke brukes på barnehage!!!

Hei mamma til flere adotivbarn! Takk for konstuktiv kritikk!

Tilknytningen til oss har gått bra ser det ut for. Han har vært her hjemme med oss siden august så det er jo ikke så lenge som du også poengterer.

Han er trygg og viser at han er glad i oss. han har allrede vært i park sammen med meg og jeg var med maaange ganger før jeg tok en svipptur på butikken., han reagerte med å gråte først men så roet han seg ned. Da jeg kommer tilbake så er han glad og ser at selv om jeg går så komme jeg igjen. Jeg mener at dette ikke er noe "fare" for han og at dette kan skade han.

Når det gjelder barnehageplass så tror jeg han er han klar for dette. Han trenger å leke med barn på sin egen alder for å utvikle seg selv, lære nye ting som sikkert ikke jeg lærer like fort bort,. og han trives med andre barn.. Han er nå over 3 år og han forstår masse.. Hvis vi starter forsiktig i barnehage så ser jeg ikke at dette kan bli noe problem.? og ja, jeg tor også at det er lurt å vente til etter turen før vi starter opp i barnehage. Da vi han starte opp i 2 uken av februar. og da har han vært sammen med oss enda lenger..

Det med å reise langt avgårde og "steresse" han opp tror jeg også skal gå bra. Jeg tror at man prøver å finne problemer barnet skal kunne få i alt man skal foreta seg fordi man har adoptert. han har allerede vært i Praha med oss,. og jeg kjenner flere som har vært på tur kort tid etter at de kom hjem uten at det har skjedd skade! Skaden kan komme senere hører tenker vel mange?!

Gutten vår er en trygg krabat, med behov for kontakt med andre utenom meg/oss- så derfor prøver vi barnehagen. Håper bare ikke at dere tror at jeg skal "tviholde" på tilbudet om det ikke går.

Jeg ønsker alle et godt barnehage og nyttår !

Hilsen

[Hubeimamma]

Jeg tror ikke du skal ha betenkeligheter med å la han starte i barnehage nå hvis du ser at han ikke har problemer med dette, men jeg ville ha ventet til etter ferien slik at du/han slipper to tilvenninger. Vår datter begynte i barnehage 50% etter at vi hadde vært hjemme i 4 måneder. Hun var da 1 1/2 år. Dette ble gjort etter samtaler med fastlege, helsesøster og barnevernskontoret. Jeg hadde hørt som mange andre skriver at det er viktig at man venter lengst mulig før barnehagestart. Det som var viktig for oss var at barnet hadde behov for mer kontakt med barn enn det hun kunne få her hjemme. Jeg ser ikke at det har vært noe problem for oss at vi startet så tidlig i barnehagen. Det har tvert i mot gitt oss mer tid sammen, da jeg fikk strukket permisjonen slik at jeg har vært hjemme annen hver dag i 16 måneder.

Lykke til med barnehageplassen, tilvenningen og ferien.

[nedtelling]

Jeg tror ikke du skal ha betenkeligheter med å la han starte i barnehage nå hvis du ser at han ikke har problemer med dette, men jeg ville ha ventet til etter ferien slik at du/han slipper to tilvenninger. Vår datter begynte i barnehage 50% etter at vi hadde vært hjemme i 4 måneder. Hun var da 1 1/2 år. Dette ble gjort etter samtaler med fastlege, helsesøster og barnevernskontoret. Jeg hadde hørt som mange andre skriver at det er viktig at man venter lengst mulig før barnehagestart. Det som var viktig for oss var at barnet hadde behov for mer kontakt med barn enn det hun kunne få her hjemme. Jeg ser ikke at det har vært noe problem for oss at vi startet så tidlig i barnehagen. Det har tvert i mot gitt oss mer tid sammen, da jeg fikk strukket permisjonen slik at jeg har vært hjemme annen hver dag i 16 måneder.

Lykke til med barnehageplassen, tilvenningen og ferien.

Det er godt å høre at det kan gå bra selv om dere hadde bare vært hjemme i 4 mnd.. Når vår gutt starter så har det gått 5 1/2 mnd. Vi føler at han ikke vil ha noe vondt av det og derfor prøver vi.. Tror at dette skal bli veldig fint for han jeg!

Og så starter vi etter ferie, men vi kommer til å gå ned å hilse på slik at vi kan prate om det i ferien!

Godt å få høre at jeg ikke er helt tussete som stresser barnet slik!

[thaimor]

Det er godt å høre at det kan gå bra selv om dere hadde bare vært hjemme i 4 mnd.. Når vår gutt starter så har det gått 5 1/2 mnd. Vi føler at han ikke vil ha noe vondt av det og derfor prøver vi.. Tror at dette skal bli veldig fint for han jeg!

Og så starter vi etter ferie, men vi kommer til å gå ned å hilse på slik at vi kan prate om det i ferien!

Godt å få høre at jeg ikke er helt tussete som stresser barnet slik!

Vår yngstemann startet i park (4 t. pr. dag) ca. 4,5 mndr. etter hjemkomst.

Dette var etter _eget_ ønske! ;-) Storebror gikk i park og det var hyl og spetakkel hver gang lillebror måtte være med mamma hjem.

Unger er like forskjellige som vi voksne, og det som passer for den ene trenger ikke være riktig for den andre.

Lillebroren vår har ihvertfal hatt stor glede av disse timene. Klart han hadde en trygghet i at storebror allerede var der, selv om de hadde forskjellige lekekamerater og knapt nok "så" hverandre hele dagen.

Synes du skal prøve deg frem slik du har tenkt. Det er tross alt dere foreldre som kjenner han best og ser hans behov.

Lykke til!

...og jeg misunner dere fortsatt Thailandreisa

[nedtelling]

Vår yngstemann startet i park (4 t. pr. dag) ca. 4,5 mndr. etter hjemkomst.

Dette var etter _eget_ ønske! ;-) Storebror gikk i park og det var hyl og spetakkel hver gang lillebror måtte være med mamma hjem.

Unger er like forskjellige som vi voksne, og det som passer for den ene trenger ikke være riktig for den andre.

Lillebroren vår har ihvertfal hatt stor glede av disse timene. Klart han hadde en trygghet i at storebror allerede var der, selv om de hadde forskjellige lekekamerater og knapt nok "så" hverandre hele dagen.

Synes du skal prøve deg frem slik du har tenkt. Det er tross alt dere foreldre som kjenner han best og ser hans behov.

Lykke til!

...og jeg misunner dere fortsatt Thailandreisa

Takker for svar.

Joda vi kjenner han jo best og vi tror at han skal ha veldig godt av å starte opp..

Thailand er et fantastisk land, hadde vi ikke valgt Colombia så hadde vi valgt Thailand.. Dette blir min 4 tur til Thailand og ikke den siste,.

Vår gutt kommer sikkert til like det også.. han er en fisk i vannet og kommer til å bo i bassenget store deler av dagen :-)

[ahg]

Jeg tror også det er klokt å starte på ordentlig i barnehagen først etter ferien. Å gjøre et besøk eller to på forhånd, må vel imidlertid bare være en fordel.

Begge våre barn startet deltid i barnehage etter ca 5 måneder hjemme. De var da 2 og 1 1/2 år. Vi gikk på besøk i barnehagen flere ganger før oppstart med begge (personalet syntes det var helt i orden). Det gjorde at innkjøringen gikk veldig greit. Stedet var jo allerede kjent for dem.

Storesøster, som var 2 år da hun startet, syntes barnehagen var helt topp fra første dag. Hun hadde knapt nok tid til å spise frokost de dagene hun skulle dit! Hun er utpreget sosialt anlagt og stortrives sammen med andre barn. Jeg hadde store bekymringer på forhånd om at det kanskje var for tidlig, selv om jeg merket at hun ønsket mer kontakt med andre barn. Mine bekymringer viste seg altså å være grunnløse.

Vi hadde ikke tenkt at lillesøster skulle starte så raskt som hun gjorde, men vi fikk overraskende tilbud om plass. Siden det var stor rift om plassene valgte vi å si ja til den. Lillesøster gråt når vi gikk i begynnelsen (og jeg led diverse kvaler), men hun deltok ivrig i leken i barnehagen straks vi var ute av syne. Vi øvde inn frasen 'kommer snart tilbake og henter deg', og den skjønte hun ganske raskt. Etter 2-3 uker slappet hun helt av. Det var moro å gå i barnehagen, og hun var også glad når vi hentet henne.

Våre erfaringer med barnehage har altså vært veldig positive. Lykke til med innkjøringen til gutten deres. Det går sikkert fint.

[laban]

Hei mamma til flere adotivbarn! Takk for konstuktiv kritikk!

Tilknytningen til oss har gått bra ser det ut for. Han har vært her hjemme med oss siden august så det er jo ikke så lenge som du også poengterer.

Han er trygg og viser at han er glad i oss. han har allrede vært i park sammen med meg og jeg var med maaange ganger før jeg tok en svipptur på butikken., han reagerte med å gråte først men så roet han seg ned. Da jeg kommer tilbake så er han glad og ser at selv om jeg går så komme jeg igjen. Jeg mener at dette ikke er noe "fare" for han og at dette kan skade han.

Når det gjelder barnehageplass så tror jeg han er han klar for dette. Han trenger å leke med barn på sin egen alder for å utvikle seg selv, lære nye ting som sikkert ikke jeg lærer like fort bort,. og han trives med andre barn.. Han er nå over 3 år og han forstår masse.. Hvis vi starter forsiktig i barnehage så ser jeg ikke at dette kan bli noe problem.? og ja, jeg tor også at det er lurt å vente til etter turen før vi starter opp i barnehage. Da vi han starte opp i 2 uken av februar. og da har han vært sammen med oss enda lenger..

Det med å reise langt avgårde og "steresse" han opp tror jeg også skal gå bra. Jeg tror at man prøver å finne problemer barnet skal kunne få i alt man skal foreta seg fordi man har adoptert. han har allerede vært i Praha med oss,. og jeg kjenner flere som har vært på tur kort tid etter at de kom hjem uten at det har skjedd skade! Skaden kan komme senere hører tenker vel mange?!

Gutten vår er en trygg krabat, med behov for kontakt med andre utenom meg/oss- så derfor prøver vi barnehagen. Håper bare ikke at dere tror at jeg skal "tviholde" på tilbudet om det ikke går.

Jeg ønsker alle et godt barnehage og nyttår !

Hilsen

"Alle som har hatt tilvenning til barnehage vet hvor ille det er å forlate barnet sitt hylende mens det roper på mamma, men dersom barnet har en trygg og god tilknytning til foreldrene vet det jo innerst inne at mamma kommer tilbake."

Tja. Jeg er ikke adoptant, men har hatt tilvenning til dagmamma og senere barnehage, med to barn på (litt) under to år. De gikk ikke der samtidig, så alt var like ukjent for dem begge.

Jeg skal egentlig ikke bry meg med ting jeg ikke har greie på, men hadde mine to vært adoptert, hadde den eldste blitt definert som utrygg (klengete med typisk hyleprotest ved levering) og den yngste med tilknytningsproblemer (virket ikke som om han brydde seg om vårt fravær i det hele tatt). Og dette var _ikke_ fordi jeg var nervøs første gangen og erfaren andre gangen, det var samme opplegg og samme barnehage.

Så jeg tillater meg å tro at når to biologiske barn kan ha så totalt forskjellig tilknytning / binding til foreldrene og hjemmet, kan det finnes ulikheter mellom adoptivbarn også. Og foreldrene er gjerne de nærmeste til å se barnas behov og hvordan de kan dekkes.

Lykke til!

[nedtelling]

"Alle som har hatt tilvenning til barnehage vet hvor ille det er å forlate barnet sitt hylende mens det roper på mamma, men dersom barnet har en trygg og god tilknytning til foreldrene vet det jo innerst inne at mamma kommer tilbake."

Tja. Jeg er ikke adoptant, men har hatt tilvenning til dagmamma og senere barnehage, med to barn på (litt) under to år. De gikk ikke der samtidig, så alt var like ukjent for dem begge.

Jeg skal egentlig ikke bry meg med ting jeg ikke har greie på, men hadde mine to vært adoptert, hadde den eldste blitt definert som utrygg (klengete med typisk hyleprotest ved levering) og den yngste med tilknytningsproblemer (virket ikke som om han brydde seg om vårt fravær i det hele tatt). Og dette var _ikke_ fordi jeg var nervøs første gangen og erfaren andre gangen, det var samme opplegg og samme barnehage.

Så jeg tillater meg å tro at når to biologiske barn kan ha så totalt forskjellig tilknytning / binding til foreldrene og hjemmet, kan det finnes ulikheter mellom adoptivbarn også. Og foreldrene er gjerne de nærmeste til å se barnas behov og hvordan de kan dekkes.

Lykke til!

:-) takk skal du ha!

Barn er forskjellige og takk og pris for det.. Ville vært veldig kjedelig om alle var like! :-)

[Gjest også adoptivmor]

Jeg håper ikke jeg sårer deg nå, men jeg er litt bekymret for alle de inntrykkene dere skal gi barnet deres på kort tid. Ettersom jeg husker er det ikke så veldig mange måneder siden dere kom hjem med barnet. Hvorfor i all verden har dere det så travelt med å få ham i barnehage og til å dra ham med på en ny stressende reise med lang flytur, tidsforskjell, ny uvant mat osv.?????? Jeg er redd barnet deres kan bli stresset av alt det han skal oppleve på kort tid. Husk han er nettopp blitt fratatt alt som var kjent, både språk, bosted, omsorgspersoner, kosthold osv. Han har flydd rundt "halve" jorden til sitt nye hjem til sine nye foreldre. Nå begynner han sikkert å slå seg til ro, og hvorfor skal dere da plutselig skifte fullstendig ut alt det som begynner å bli trygt for ham???? Du trenger ikke å forsvare deg, jeg håper bare at dere har tenkt gjennom dette.

Når det gjelder å overlate ham til barnehagen sier all litteratur at det viktigste for alle adoptivbarn det første året er TRYGGHET, FORUTSIGBARHET og KONTINUITET, noe de har hatt så alt for, alt for lite av i livene sine så langt. Min personlige mening er at barnet deres har vært hos dere alt for kort tid til at dere skal begynne med tilvenning til barnehage. Det kan reaktivere adskilelsesfrykt og avvisningsfølelse som barnet kan komme til å slite med i lang tid fremover. Alle som har hatt tilvenning til barnehage vet hvor ille det er å forlate barnet sitt hylende medns det roper på mamma, men dersom barnet har en trygg og god tilknytning til foreldrene vet det jo innerst inne at mamma kommer tilbake. Adoptivbarn er blitt forlatt før, og etter bare noen måneder hos sine nye foreldre har de ikke den tryggheten. Dersom barnet IKKE hyler etter mamma men leker glad og fornøyd med de nye voksne og de nye barna er ikke det noe godt tegn, fordi det betyr at barnet ikke har en tilknytning til foreldrene noe som er bekymringsfullt.

Begynn for alt i verden ikke i barnehage før dere reiser på ferie. Det blir alt for mye nytt for ham å forholde seg til. Permisjonstiden skal nytes og brukes til å knytte bånd mellom foreldre og barn, ikke brukes på barnehage!!!

Ja, jeg er helt enig her

[laban]

:-) takk skal du ha!

Barn er forskjellige og takk og pris for det.. Ville vært veldig kjedelig om alle var like! :-)

Det er fullt ut akseptert at babyer og småbarn ikke nødvendigvis følger det mønsteret som beskrives i bøker om babystell og barneoppdragelse. Enten det gjelder spising, soving, trass, avvenning fra pupp eller flaske, tilvenning til dagmamma / barnehage, bleieslutt osv., osv., er det helt vanlig at man konstaterer at noen slike beskrivelser og råd er nyttige, og andre virker ikke på akkurat det barnet man har fått selv.

I våre dager får man faktisk aksept for at ikke disse teoriene alltid holder, både på helsestasjonen, i barnehagen og av andre foreldre. I stedet forsøker man seg fram, og finner noe som både en selv og barnet er noenlunde fornøyd med.

Så hvorfor i alle dager skulle nå alle adoptivbarn reagere likt i de fleste sammenhenger? Det blir _veldig_ teoretisk

synes