isolert?

[Gjest kolibri]

Jeg føler meg mer eller mindre isolert.. og jeg har gjort det med overlegg.. jeg er 18 år, og har samboer. Vi har det utrolig bra sammen, og har vært sammen i 2 år snart.

Problemet er at vi kun er med hans venner. Mine venner, fra barndommen, ser jeg kun på universitetet. (og det er heller ikke så ofte).

jeg er redd for å gå ut uten kjæresten min. Tenker alltid på om det er greit for ham. ennda jeg VET at han synes det. Han maser alltid på om jeg ikke skal til noen av mine venner. Men jeg dikter og sier at jeg henger etter i faget.

Og når han presser meg slik, begynner jeg å lure på hvorfor han vil ha meg bort. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg har denne mistroen, for han har ALDRI gitt meg grunn til det. For han er en enestående kjæreste. er jeg ASOSIAL eller USOSIAL? noen som vet??

[Gjest ddv]

Kanskje du verken er asosial eller usosial, men ganske avhengig?

[Gjest jippiii]

Du minner meg om en venninne jeg har. Hun har vært sammen med typen sin snart to år og i løpet av den tiden har hun rukket å miste nesten alle venninnene sine. Ikke fordi hun har blitt noen grusom person, men fordi vi alltid blir nedprioritert. Jeg lurer på hva som skjer den dagen det eventuelt blir slutt med kjæresten. Det har ikke hun tenkt igjennom, for i hennes øyne kommer de til å gifte seg snart (hun er 18, han er 20) Uansett vil jeg tro at det er viktig å ha noen venner eller venninner man kan støtte seg på. Slik det er nå kommer hun bare til meg når det er noe hun vil klage over. Jeg må si at dette gjør at jeg har mistet respekten for henne. Jeg gidder rett og slett ikke invitere henne med på ting lenger fordi jeg er dritt lei av klagingen hennes eller å høre om hvor fantastisk typen hennes er. Pass deg for å ende opp slik. Blir det slutt med kjæresten din en dag kan det hende du står helt alene, og det er jeg sikker på at du ikke ønsker. Ta kontakt med venninnene dine, vis at de betyr noe for deg og ungå for all del å snakke for mye om typen din. Vis at du kan nedprioritere ham for å være sammen med vennene dine (ikke si "vil du finne på noe i dag? Du skjønner typen min skal bort" og lignende.) Håper du følger tipsene mine -for din egen skyld:) Mvh

[Gjest uten signatur]

Han er vel bare så fornuftig at han skjønner at du har godt av å være sammen med andre enn bare han. På den måten får jo du mye mer å tilføre forholdet også. Par som er bare sammen med hverandre sliter hverandre mye fortere ut. Det er veldig dumt å la en kjæreste bli det viktigste i livet ditt på den måten at du kutter ut alle andre. En dag trenger du kanskje DEM mer enn du trenger han.

[Gjest Jeanet]

Jeg har det på sammen måten jeg og. Prøver å komme meg ut av den onde sirkelen for jeg vil gjerne ha venner som er mine. Problemet er å finne noen. Isolert er nok den rette beskrivelen

[Gjest Daisy]

Han vil jo ikke ha det BORT. Han vil jo sikkert bare ha andre ting en bare deg. Og at du skal ha det samme. Og det må du ikke ta personelig.

Synes du er litt asosial, ja.