Forhold et til exen gått i vranglås

[Gjest lenemari]

Exen og jeg har et barn sammen og er helt nødt til å forholde oss til hverandre pga det.

Nå har det gått helt i lås mellom oss. Hver gang vi snakker sier han ting som sårer meg og det har visst gått sport i å gjøre alt det han vet sårer meg. Ex: Han legger an på venninnene mine, lyger om de mest banale ting, nekter å dele på utgifter til barnet, betaler ikke bidrag og nå tviler han visst også på om barnet er hans. Det sårer meg mer enn alt for jeg er trofastheten selv, og det var han som rota og lette etter noen bedre enn meg hele tida vi var sammen. Samtidig avslutter han hver samtale med å fortelle meg hvor inderlig glad han er i meg og barnet! Jeg blir fysisk uvel av dette spillet, og jeg skjønner ikke hvorfor han holder på på den måten for det var han som gjorde slutt ikke jeg!

Jeg trenger ikke å gå inn på flere detaljer omkring dette, men dette har gått så langt at jeg får vondt i magen bare jeg tenker på han, og hver gang jeg prøver å snakke med han i telfonen føler jeg meg sjuk etterpå og bruker flere dager til å komme meg opp igjen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vet ikke ut eller inn nå. Jeg trenger hjelp for jeg MÅ jo ha kontakt med han!!! Hvis noen har praktisk råd til hvordan jeg skal gå frem er jeg takknemlig! Orker snart ikke mer....Kan vi trekke inn en tredje person som fungerer som mellom mann eller blir det galt?

[Gjest ildg]

Jeg fikk inntrykk av at fyren dugde til lite. Kontakt en bidragsfogd å få ordna med bidrag. Ordne med faste ordninger ang. barnet. Alt dette får du hjelp til.

[Gjest pålsinhøne]

Hvorfor fikk du barn med han?

[Gjest uten signatur]

Ta kontakt med et familiekontor. De kan rådgive deg, og eventuelt hjelpe deg videre.

[Gjest har vært der ja]

Jeg har hatt det helt likens. Hadde vondt i flere dager etc. Jeg gikk til famlierådgvingen hovedsaklig alene, da han ikke stilte opp. Dette kan du også gjøre.

Med å være jævlig og få deg til å føle deg liten, har han makt over deg. Ta makta tilbake, sett grenser for hvor mye han skal ha innvirkning i ditt liv.

Jeg hadde det jævlig i flere år, og øste sikkert vennenene mine sunder og sammen med mine problemer. Men en dag bestemte jeg meg for at nå var det nok, han skulle ikke få lov lenger. Jeg var villig til å melde han til politiet for sjikane. Da sluttet det mirakuløst av seg selv uten at jeg hadde sagt noe. Kanskje var det tilfeldigheter eller kanskje utstrålte jeg en sikkerhet?`

La bidragsfogden ordne barnebidrag og det er ikke ditt problem lenger. La han bestemme ang barnet når det er hos han, når det er hos deg bestemmer du. Da har dere ikke så mye mer å prate om. Avslutt telefonsamtaler du ikke liker med et kort saklig dette vil jeg ikke høre på. Mulig blir han mer bråkete en stund, men det vil gi seg når han skjønner at du ikke er interessert i å bli hundset med. La det få konsekvenser hvis han tuller med å glemme tøy etc. Ikke send med tøy til han heller da. Skaff deg fritid fra barnet gjennom andre hvis han ikke stiller opp, samarbeid med andre alenemødre etc.

Lykke til!